NA24.no

Foto: Andrè Clark Utvik

Har tapt 134 milliarder i sommer

Sist oppdatert:
Og vondt kan fort bli verre for Norges sparegris.

Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter Statens pensjonsfond - Utland, bedre kjent som oljefondet, melder om svake resultater i andre kvartal.

- Tegn til svakere økonomisk vekst i USA og Europa og bekymringer rundt ringvirkningene av den europeiske statsgjeldskrisen, reduserte risikoviljen i markedene i kvartalet, sier Yngve Slyngstad, leder for (NBIM), i meldingen.

Fondet hadde en avkastning på 0,3 prosent, tilsvarende 4 milliarder kroner. Svake aksjemarkeder, men stigende obligasjonspriser førte til at sluttresulttatet endte opp 0,1 prosentpoeng lavere enn avkastningen på fondets referanseindekser.

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var minus 0,7 prosent, der seks av fondets ti aksjesektorer falt i verdi i andre kvartal, mens fire steg.

Avkastningen på renteinvesteringene var 1,8 prosent, målt i internasjonal valuta, der samtlige av fondets obligasjonssektorer steg i verdi. Statsobligasjoner, som var den største sektoren med 43 prosent av fondets renteinvesteringer, fikk en avkastning på 2 prosent.

- Samtidig økte etterspørselen etter statsobligasjoner fra land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og USA, sier Slyngstad.

Tilført 53 milliarder
Markedsverdien av fondet steg med ni milliarder kroner til 3.111 milliarder kroner i kvartalet.

Fondet fikk en avkastning på 4 milliarder kroner i perioden, og ble tilført 53 milliarder kroner fra staten. En oppgang i kronekursen mot flere av valutaene fondet investeres i, reduserte isolert sett markedsverdien med 48 milliarder kroner.

Tapt 134 milliarder
Siden andre kvartal har imidlertid aksjemarkedene, spesielt sen siste tiden, regelrett sunket som en stein. Dette medøfrer at starten på tredje kvartal er elendig.

Fredag viser NBIMs egen kalkulator at fondet har en markedsverdi på 2.977 milliarder kroner - altså at hele 134 milliarder kroner er visket bort siden starten av juli.

Dette tilsvarer nesten ni ganger så mye som de 15,1 milliardene regjeringen har satt av til veiformål i 2011.

Denne markedsverdien regner NBIM ut på følgende måte:

- Det er en komplisert metode som kommer frem til tallet på nettsidene våre. Men i all hovedsak er det tre faktorer som påvirker tallet mer enn andre. Størrelsen på fondets avkastning, endringer i valutakursene og kapitaltilførsler, sa Bunny Nooryani, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management, til NA24, da fondet passerte 3.000 milliarder.

Årsaken til fallet i sommer skyldes panikk i finansmarkedene.

Nye svake nøkkeltall for amerikansk økonomi og alarmerende tall fra Spania og Italia gjør investorer stadig mer nervøse. De siste dagene har børsene opplevd fall verden ikke har sett siden finanskrisen herjet.

Allerede i oktober i fjor passerte fondet en markedsverdi på 3.000 milliarder kroner for første gang, og da steg det med mellom fem og seks tusen kroner i sekundet. Altså er fondet mindre verdt nå enn hva det var for nesten et år siden.

Tapt penger før
Så langt er dermed 2011 et mørkt kapittel i fondets historie, men fondet har også tapt penger tidligere.

Da finanskrisen herjet i 2008 tapte fondet 633 milliarder kroner..

Året etter var imidlertid det beste året i historien. Fondet fikk en avkastning på 25,6 prosent, tilsvarende 613 milliarder kroner, og en meravkastning på 4,1 prosentpoeng målt mot sine referanseindekser.

I fjor fikk fondet en avkastning på 9,6 prosent, eller 264 milliarder kroner, noe som er fondets femte beste resultat.

Eier deler av London
60 prosent av oljefondet skal bestå av aksjer, 35 prosent av rentebærende verdipapirer og fem prosent skal være eiendom. Innenfor rente- og aksjeporteføljen må NBIM, Norges Banks kapitalforvaltningsenhet, dessuten forholde seg til referanseindekser.

Ved utgangen av 2010 hadde fondet aksjer i 8.496 selskaper verden over. Aksjeinvesteringene stod for 61,5 prosent av fondets investeringer, mens rentepapirer utgjorde 38,5 prosent.

Samtidig foretok også fondet sine første eiendomskjøp i 2010, da de kjøpte opp deler av London for 4,2 milliarder kroner. I år har de også kjøpt deler av Paris.

For å bruke pengene som samler seg opp i sparegrisen har politikerne vedtatt den såkalte handlingsregelen. Den går på at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på 4 prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

For å motvirke finanskrisen har den rødgrønne regjeringen de siste årene brukt mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 128 oljemilliarder i statsbudsjettet, noe som tilsvarer 4,2 prosent. Men nå går Norge så mye bedre at målet om å bare bruke fire prosent avkastning skal nås allerede i år.

Les mer: Jens legger bort spanderbuksene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere