NA24.no

(Afp)

Hele verden holdt pusten

Sist oppdatert:
Frykter at det blir blodig i finansmarkedene.

Torsdag opplevde Wall Street den største nedturen siden finanskrisen herjet i 2008.

Alle de store indeksene suste ned mellom fire og fem prosent.

Fallet kom etter kraftige stup i Europa, og Asia. Årsaken til fallene har blant annet vært flere svake nøkkeltall for amerikansk økonomi og alarmerende tall fra Spania og Italia. Disse har frykt hos investorene som får mindre og mindre tillit til at økonomiene i USA og Europa er bærekraftig.

På Oslo Børs hadde dette ført til at hovedindeksen var blitt senket med vel 12 prosent den siste uken.

Første fredag hver måned klokken 14.30 slipper amerikanske myndigheter sin omfattende arbeidsmarkedsrapport. Rapporten som viser sysselsettingen utenfor jordbruket er betegnet som verdens viktigste makrotall. Denne viser tilstanden i det amerikanske arbeidsmarkedet måneden før, og følges med argusøyne i alle verdens finansmarkeder.

Tallene for juli viser at det ble skapt 117.000 nye jobber i juli. På forhånd var det ventet at rapporten ville vise en økt sysselsetting på 90.000 i juli.

- En rapport svakt på den positive siden. Sysselsettingen økte klart mer enn i mai og juni, men likevel lite sett i forhold til det som vil være normalt i en konjunkturoppgang. Vi tror fortsatt at veksten vil ta seg opp i andre halvår, noe som også tilsier en noe bedre utvikling på arbeidsmarkedet utover høsten. Fed har nytt rentemøte på tirsdag. Den svake utviklingen i økonomien tilsier at sentralbanken vil kunne komme til å drøfte og evt. lansere nye tiltak. Økende inflasjon tilsier imidlertid at Bernanke & Co avventer situasjonen før eventuelle nye tiltak lanseres, melder DnB Nor Markets.

Samtidig ble tallene for juni revidert opp fra 18.000 til 46.000.

Dermed er tallene bedre enn fryktet, noe som bidrar til å løfte stemningen i finansmarkedene.

Oslo Børs styrket seg betraktelig fra en nedgang før tallenene på 1,8 prosent til et fall rett etter på 0,25 prosent til 374,5 poeng.

- Dersom tallene overrasker positivt, kan vi kanskje få en liten lettelse i ellers fryktpregede markeder. Dersom tallene på den andre siden skulle overraske negativt, og i verste fall vise til en nedgang i sysselsettingen, kan det tyde på at USA igjen befinner seg i en resesjon, skriver Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport.

Men etter at Wall Street åpnet opp igjen har børsene igjen begynt å dundre nedover.

En drøy time før slutt er Oslo Børs ned 1,82 prosent til 368,3 poeng.

Her kan du følge Oslo Børs

Ventet bedring
Dette er i utgangspunktet svake tall, men atskillig bedre enn for juni måned da fasiten viste skrekkelig svake 18.000, noe som var det laveste nivået på ni måneder.

Men selv om det ble 117.000 er det allikevel ingen grunn til å slå hæla helt i taket. For den amerikanske økonomien trenger minst 125.000 bare for å holde tritt med befolkningsveksten, men for at ledighetsraten faktisk skal falle må det skapes mer enn dobbelt så mange som dette.

Ledighetsraten i USA falt samtidig fra 9,2 prosent til 9,1 prosent, mens det var ventet uendret ledighet.

Før dette hadde ledigheten de siste månedene igjen begynt å tikke opp, etter at den hadde falt fra 9,8 prosent til 8,8 prosent i mars.

Denne foretas imidlertid på en separat måling som foretas gjennom noen tusen telefonintervjuer hos amerikanske husholdninger, hvor blant annet ledige som gir opp å søke etter ledige jobber utelukkes fra statistikken. Dermed finnes det i tillegg til den offisielle ledigheten også en del skjult ledighet.

Ellers steg timelønningene med 0,4 prosent fra juni til juli, hvor det var ventet en oppgang på 0,2 prosent. Dette er positivt for husholdningenes inntekter og for den særdeles viktige detaljhandelen.

På grunn av den ekstreme sensitiviteten holdes tallene tett til brystet fram til de slippes.

For når den slippes kan den gi veldig store utslag på finansmarkedene, noe som gjør at store penger både blir tjent og fordufter samt at jobber både kan bli skapt og gå opp i røyk.

Kan velte Obama
For Barack Obama er den skyhøye ledigheten et stort problem.

Etter finanskrisen har USA slitt med en skyhøy arbeidsledighet, og i dag er den omtrent det dobbelte av hva den var under Bush-administrasjonen. Det har sendt økonomien til topps på listen over hva befolkningen mener er USAs største problem, og flere analytikere mener nå at Obama risikerer å tape presidentvalget neste år om arbeidsmarkedet ikke blir bedret.

Denne månedlige sysselsettingsrapporten vies dermed så mye oppmerksomhet at den kan påvirke presidentens popularitet.

Ettersom neste presidentvalg så smått er i startfasen har republikanerne begynt å skyte på den sittende presidentens feilslåtte økonomiske politikk. Dette så man ikke minst i forhandlingene om gjeldstaket som nylig ble vedtatt, men hvor Obama måtte svelge flere kameler før han fikk inngått noen avtale.

Nye krisetiltak?
Den siste tiden har de dårlige tallene fra USA også ført til diskusjoner om det er nødvendig med ny nødhjelp.

Den amerikanske sentralbanken har i sommer avsluttet stimulansetiltak for 600 milliarder dollar. Dette har i praksis blitt gjort gjennom pengetrykking, som deretter brukes til å kjøpe obligasjoner. Målet har vært å tilføre likviditet til banker og andre finansinstitusjoner.

Disse såkalte kvantitative lettelsene (QE2) som ble innført på sensommeren i fjor har vært ment å bidra til å øke aktiviteten i økonomien. Dette krisetiltaket ble innført etter at sentralbanken hadde brukt opp rentevåpenet, da den viktigste styringsrenten ble satt rundt null etter finanskrisen.

Noen har imidlertid stilt seg spørsmålet om slike kvantitative lettelser faktisk hjelper.

Svekket dollar – svake tall
Siden de kvantitative lettelsene startet og til i dag har i hvert fall få økonomiske nøkkeltall igjen å vise særlig bedring.

For eksempel er veksten i økonomien lavere nå enn da tiltaket ble innført.

Ser med på rene sysselsettingstall er det skapt rundt 700.000 fulltidsjobber, som målt i pakkens størrelse gir en pris på 850.000 dollar per stykk. Men samtidig har antallet deltidsansatte falt med 600.000. Andelen amerikanere som faktisk er i arbeid er også litt lavere nå enn før de kvantitative lettelsene ble innført.

Når det gjelder det viktige boligmarkedet er det få om ingen positive endringer. Her er for eksempel prisene vesentlig lavere nå.

Alle disse tallene kunne naturligvis vært mye verre uten de kvantitative lettelsene. Men to ting er sikkert.

Det ene er at dollaren har svekket seg samtidig som råvarer priset i dollar og USA-børsene har steget. En rekke matvarer og edle metaller har i denne perioden nådd pristopper verden aldri tidligere har sett, noe som har gitt reaksjoner. For eksempel har en del av grunnlaget for urolighetene i Nord-Afrika og Midtøsten blitt lagt på høyere matvarepriser.

Det andre er at inflasjonen også har tatt et byks.

Det har dermed vært påpekt at den reelle effekten av lettelsene har vært at investorene har foretatt mer risikofylte investeringer, som de mener man ser i børsnoteringen til IT-selskaper som LinkedIn.

Employment report – USA
Dette er en månedlig rapport om arbeidsmarkedet i USA. Den er basert på to forskjellige spørreundersøkelser.

Ledighetstallet er basert på en spørreundersøkelse som dekker rundt 60.000 husholdninger. Sysselsettingen, utenom landbrukssektoren, samt tall for gjennomsnittlig lengde på arbeidsuken og timelønn, er basert på en rundspørring blant cirka 375.000 bedrifter.

Markedet legger normalt mest vekt på undersøkelsen som er gjort blant bedriftene, og i den rapporten fokuseres det mest på selve sysselsettingen. Rapporten inneholder også tall for ulike deler av næringslivet, og spesielt industriutviklingen blir fulgt nøye.

Tallene for arbeidsukens lengde og timelønn er også indikatorer på om etterspørselen etter arbeidskraft stiger eller synker.

Denne rapporten kan gi store utslag på verdens finansmarkeder, noe som gjør at formuer både blir tjent og forsvinner, og at jobber både kan bli skapt og gå opp i røyk.

På grunn av den ekstreme sensitiviteten holdes tallene tett til brystet, fram til de slippes den første fredagen i hver måned.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere