RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trond Omdal har selv jobbet i Statoil tidligere.
Trond Omdal har selv jobbet i Statoil tidligere. Foto: Privat

Helge Lund kan koste Statoil 50 milliarder

- Helge Lund har hatt alt for mye fokus på volum og ikke lønnsomhet.

Helge Lund var konsernsjef i Statoil i 10 år. I høst takket han for seg for å overta sjefsjobben i britiske BG Group. En mulig milliardinntekt venter ham, hvis alt går hans vei.

Han etterlater seg imidlertid et selskap som sliter med for høye kostnader og ekstremt lave olje- og gasspriser. Skrekkeksempelet er Bakken-feltet i Nord-Dakota i USA, hvor prisen har rast fra 90 dollar fatet i sommer til 29 dollar nå.

- Statoil har store utfordringer. Ved dagens lave priser sliter Statoil med å få lønnsomhet i mye av produksjonen fra blant skiferfeltene Marcellus, Eagle Ford og Bakken-feltet, selv uten at kapitalkostnadene ved de store oppkjøpene er medregnet, sier oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto til Nettavisen.

- Med dagens realiserte pris på 29 dollar i Bakken-feltet, er det ifølge Nord-Dakotas energimyndigheter, ingen deler av Bakken-feltet, hvor Statoil for tiden opererer fem rigger, det er lønnsomt å bore nye brønner, fortsetter han.

Trond Omdal er en av de analytikerne som kjenner Statoil best. Kanskje ikke så rart, siden han har mange års fartstid fra Statoil bak seg, innen strategisk planlegging.

Kan koste 50 milliarder
Som konsernsjef i 10 år, er det Helge Lund som har ansvaret for konsernets galopperende kostnadsøkning.

I løpet av fjorårets tre første kvartal tok selskapet 16,5 milliarder kroner i nedskrivninger på den internasjonal virksomheten. 8,1 milliarder på oljesand, fem milliarder på skifervirksomheten i USA og 3,4 milliarder på leting, hvorav en stor del i Mexico-gulfen og Angola.

- I tillegg til spørsmål om annonsering av ytterligere kutt i Statoils investeringer og kostnader, og hvorvidt vekst i utbytte blir opprettholdt, er det spenning knyttet til hvor store nedskrivninger som kommer på fjerdekvartalstallene og videre i første kvartal, sier Omdal.

- Statoil har vært for volumfokusert og ikke tilstrekkelig lønnsomhetsfokusert, under Helge Lund (Bilde). Det har gitt dyre oppkjøp og en betydelig andel av Statoils internasjonale produksjon fra Nord-Amerika med marginal lønnsomhet, sier Trond Omdal.

Omdal forventer store nedskrivninger fra Statoil de neste kvartalene, især hvis dagens olje- og gasspriser vedvarer.

- Nå forventer både Statoil og vi at oljeprisen skal opp igjen, men dersom en la dagens priser til grunn kunne trolig det meste av kjøpesummen på Bakken-feltet på 4,7 milliarder dollar, vært nedskrevet, sier Omdal.

Legger man i tillegg til skiferoppkjøpene Marcellus og Eagle Ford, snakker vi om rekordnedskrivninger.

- OPECs priskrig mot nord-amerikansk skiferolje kan gi totale nedskrivninger på opp mot 50 milliarder kroner, sier Omdal.

Det betyr ytterligere over 30 milliarder kroner, i tillegg til de 16,5 milliardene som ble nedskrevet i tredje kvartal.

Lund har sendt kostnader til himmels
For å illustrere hvor alvorlig situasjonen er, tar Omdal frem kalkulatoren og tallene fra Marcellus-feltet. Der ligger gassprisene i dag på rundt 3 dollar per mmbtu (red. anm. Million British Thermal Unit, tilsvarende cirka 1.000 kubikkfot), ned over 50 prosent siden det første oppkjøpet med Chesapeake Energy, som var på 3,5 milliarder dollar i november 2008.

- Her kunne større deler av investeringene vært nedskrevet, dersom en la et forsiktighetsprinsipp og dagens priser til grunn, sier Omdal.

En av Lunds kardinalfeil som Statoil-sjef, var at han fokuserte mye mer på topplinjevekst fremfor lønnsomhet. Han investert for mye på høykostnads- og lavmarginproduksjon innen nye områder for Statoil kompetansemessig, som skiferolje og –gass og oljesand.

- Statoil har vært for volumfokusert og ikke tilstrekkelig lønnsomhetsfokusert, under Helge Lund. Det har gitt dyre oppkjøp og en betydelig andel av Statoils internasjonale produksjon fra Nord-Amerika med marginal lønnsomhet, sier Omdal.

- Lund overtok i 2004. Da lå cash flow break even på rundt 30 dollar per fat. Da han sluttet lå dem på nærmere 120 dollar per fat, fortsetter han.

Statoils kostnader har blitt alt for høye under Helge Lunds ledelse. Her fra Oseberg-feltet.

I løpet av Helge Lunds regjeringstid steg verdien av Statoil fra 189 milliarder til 500 milliarder. På papiret skulle man tro det var en bragd, men ikke alle mener at Lund gjorde en god jobb som Statoil-sjef.

Utsatt ved prisfall
Statoil har de siste 10 årene blitt vesentlig større og mer geografisk spredt. Selskapet har tatt steget opp i elitedivisjonen når det gjelder produksjon og reserver, i klasse ned ConocoPhillips, ENI og Total. Gode leteresultater internasjonalt og i Norge samt aggressive oppkjøp, spesielt i Nord-Amerika, har styrket Statoils resultater innen reserveerstatning.

- Men det sterke fokuset på vekst har til dels gått på bekostning av kostnadsfokus og lønnsomhet og gjort Statoils posisjon mer utsatt ved et kraftig oljeprisfall slik vi har fått siste året, sier Omdal.

I 2000 trengte Statoil en oljepris på 20 dollar fatet. Så sent som i 2009 guidet oljegiganten på 65 dollar og i fjor var det vokst til 120 dollar. I februar i 2014 satte Statoil mål for 2016 er å redusere dette til 100 dollar fatet gjennom reduserte kostnader, salg av eiendeler og et tak på årlige investeringer på 20 milliarder dollar.

- Men lønnsomheten var under press selv ved 100 dollar fatet. Og etter det seneste kraftige oljeprisfallet er kontantstrømbidraget fra drift trolig negativt fra deler av Nord-Amerikas portefølje innen oljesand og skifergass- og olje, og da er ikke kapitalkostnaden forbundet med de store oppkjøpene medregnet.

Venter flere kutt
Markedet forventer nå at Statoil vil annonsere ytterligere kutt i investeringene på 10 til 15 prosent på Statoils kapitalmarkedsdag i begynnelsen av februar, ifølge analytikeren.

Omdal trekker frem at Lund selv har uttalte at hele oljeindustrien har et kostnadsproblem.

- Helge Lund har i media blitt sitert på at dette er noe han angrer mest på at han ikke grep fatt i tidligere. Som sjef for den desidert viktigste aktøren innen norsk oljeindustri, har også han og resten av ledelsen i Statoil et betydelig ansvar for denne utviklingen, sier Omdal.

- Som sjef for den desidert viktigste aktøren innen norsk oljeindustri, har også Helge Lund og ledelsen i Statoil et betydelig ansvar for denne utviklingen, fortsetter analytikeren.

- Har Lund skakkjørt Statoil?

- Det vil jeg ikke si. Selskapet er vesentlig større og teknologisk sterkere enn for 10 år siden gjennom fusjonen med Hydro og har gjort store funn både internasjonalt og på norsk sokkel med Johan Sverdrup i spissen. Men selskapet står overfor betydelige kostnadsutfordringer og tilpasninger av porteføljen ved vedvarende lave oljepriser. Lave oljepriser vil også kunne gi ytterligere store nedskrivninger i Statoils portefølje, blant annet i Nord-Amerika, sier Omdal.

- Her kunne større deler av investeringene vært nedskrevet, dersom en la et forsiktighetsprinsipp og dagens priser til grunn, sier Trond Omdal om Statoils oppkjøp av Chesapeake med aktivtet på Marcellus-feltet i USA.

Omdal mener at Lund også fortjener litt skryt. Oppkjøpet av EnCanas portefølje i Mexico-Gulfen og kjøp og påfølgende nedsalg i Peregrino, er eksempler på bra oppkjøp under Helge Lund.

- At selskapet fikk solgt en andel i oljesand-eiendelene til det Thailandske statsoljeselskapet til en god pris, har også reddet Statoil fra en større tap innen kanadisk oljesand, sier Omdal.

Fikk oljehjelp
Lund satte også i gang på slutten av hans tid i Statoil, initiativ for å redusere investerings- og feltkostnader blant annet gjennom standardisering og forenkling av tekniske løsninger, og redusert vedlikeholdsaktivitet. Statoil har også annonsert tiltak for å redusere administrasjons- og stabskostnader.

Lund fikk god drahjelp av oljeprisen i sine 10 år som Statoil-sjef. Fra 30 dollar fatet til 120 dollar, før en liten dipp helt på tampen.

- Hadde Helge Lund lyktes som Statoil-sjef hadde det ikke vært for oljeprisen?

- Det blir et litt hypotetisk spørsmål. Statoil strategivalg, oppkjøp og utviklingen i investerings- og kostnadsnivå er selvsagt en funksjon av høyere oljepris, som blant annet har gitt en vridning i hele industrien mot høykostnad oljeutvinning fra dypt vann, oljesand og skiferolje.

- Men det er klart at oljeprisen er en viktig forklaring på at Statoil har gått fra en markedsverdi på 189 milliarder kroner til 500 milliarder da han sluttet i oktober i fjor, fortsetter han.

Et av spørsmålene som Helge Lunds etterfølger må stille, er blant annet hvor konkurransedyktig Statoil er i ulike segmenter i Nord-Amerika.

- Statoil har allerede utsatt videre investeringer i oljesand, og ledelsen av Statoil skiferolje- og gassutvinning i USA, har overfor analytikere, kommunisert at store selskaper som Statoil har utfordringer i å være konkurransedyktige med mer spesialiserte amerikanske selskaper innen olje- og gassutvinning på land i USA, sier Omdal.

Statoil hadde som mål å produsere 2,5 millioner fat om dagen innen 2020. Det er Omdal glad for at selskapet nå har revurdert.

- Skulle Statoil ha levert det, hadde cash flow break even de nærmeste årene gått til 170-180 dollar per fat. Det er fornuftig at Statoil har gått vekk fra denne ambisjonen. En av utfordringene er å tilpasse organisasjonen og kostnadsbasen til lavere vekstmål, sier Omdal.

John Knigt (Bildet) som er sjef for Statoils globale strategi og forretningsutvikling, er sammen med tidligere konsernsjef Helge Lund, ansvarlig for en rekke oppkjøp i blant annet USA som Pareto-analytiker Trond Omdal mener må skrives ned med 10-talls millairder. 

Veldig mange ansatte
Omdal trekker frem at Statoil har store staber, blant annet innen personal, kommunikasjon og forretningsutvikling

- Statoil har selv sagt at selskapet har for dyre stabs- og støttetjenester, og har blant annet satt i gang tjenesteutsetting til eksterne leverandører innen IT og noen personalfunksjoner. Det har versert svært høye tall for Statoils totale staber innen kommunikasjon, både i Norge og internasjonalt, i tillegg til å være storbruker av eksterne kommunikasjonsbyråer. I tillegg har Statoil en stab på opp mot to hundre personer innen forretningsutvikling og oppkjøp i London, som det kunne være naturlig for en ny konsernsjef å se på dimensjoneringen av, sier Omdal.

Shtokman-fadese
Det er en logisk kjede fra Hydro og Statoils innbyrdes konkurranse om Shtokman-prosjektet til fusjonen og de store oppkjøpene i Nord-Amerika. Gjennom Hydro-fusjonen ble reserveerstatningsutfordringen forsterket ytterligere, uten at sammenslåingen ga noe særlig geografisk diversifisering.

- Nåværende konstituert konsernsjef Eldar Sætre har i kommunikasjon med analytikere og investorer gitt uttrykk for at produksjonsfallet fra Hydros portefølje var større enn Statoils, til tross for at Hydros portefølje var betydelig mindre med henhold på produksjon og reserver.Dette var i liten grad reflektert i bytteforholdet i fusjonen, sier Omdal.

- Hydro ble priset høyere relativt til Statoil ved bytteforholdet i fusjonen, noe som for så vidt ikke er uvanlig ved oppkjøp. Høyere oljepris har selvsagt bidratt til å kompensere for dette, sier Omdal.

Etter at fusjonen var i boks hadde det nye fusjonerte selskapet en mye større reserveerstatningsutfordring enn tidligere, samtidig som selskapet hadde gått ut med et produksjonsmål på 2.2 millioner fat per dag innen 2012. Det sammenslåtte selskapet kunne påta seg større leterisiko og letestrategien ble dreiet mot å gå inn tidligere i nye letebassenger og søke større posisjoner i mer risikable prospekter med stor geologisk oppside. Dette har stort sett vært en suksess med store funn både på norsk sokkel og internasjonalt, selv om 2014 var svakere.

Flere dyre kjøp
I tillegg så Statoil seg rundt etter hvor selskapet kunne kjøpe seg store olje- og gassressurser til lav kostnad per fat. Selskapet fant svaret i kanadisk oljesand og etter hvert skifergass og olje i USA, som teknologiutvikling og høyere oljepriser hadde gjort lønnsomt. Helge Lund og strategisk direktør John Knight var arkitektene.

- Marcellus-kjøpet skjedde i november 2008, to måneder etter at Lehman Brothers gikk konkurs. Det viser hvor viktig det var for Helge Lund og Statoil var, på å fylle opp reservene. Siden oppkjøpet har gassprisene i USA blitt halvert, som selvsagt har redusert lønnsomheten i oppkjøpet, sier Omdal.

Eldar Sætre, konstituert konsernsjef, jobber med å få redusert kostnadsnivået i Statoil.

I 2010 gikk Statoil inn i Eagle Ford-skiferformasjonen i Texas gjennom nok et oppkjøp. Ifølge konsulentselskapet Wood Mackenzie, inneholder Statoils areal mer tørrgass relativt til væske enn Statoil trodde på oppkjøpstidspunktet.

Året etter investerte de 4.4 milliarder dollar for å ta over Brigham Exploration med hovedvirksomhet på Bakken-feltet i Nord-Dakota.

- Trolig har Statoil truffet på geologien, men Statoil betalte absolutt full pris og vel så det selv vurdert på oppkjøpstidspunktet, og ved dagens lave priser ville stort sett hele oppkjøpsbeløpet vært tapt, sier Omdal.

Hvor robust oppkjøpet er ved lavere oljepriser kan investorer og analytikere få belyst de nærmeste kvartalene.

- Selskapet annonserte ved kjøpstidspunktet at break-even kostnaden eksklusiv oppkjøpskostnadene var 55 dollar per fat, og det kan komme nedskrivninger av deler av oppkjøpssummen dersom oljeprisen holder seg lav noen kvartaler fremover, sier Omdal.

Statoils og tidligere Hydros Shtokman-eksponering i Russland, har også vært en kostbar affære. Shtokman ligger helt øverst på kostnadskurven med break-even langt over dagens europeiske gasspriser, og prosjektet har da også blitt skrinlagt, med to milliarder kroner i nedskrivninger.

- Shtokman-feltet med sine enorme ressurser, nærhet til Norge og gassmarkedene i Europa og Statoil og norsk leverandørindustris offshorekompetanse, fortonet seg for Helge Lund som en bra strategisk fit. Men høye kostnader og krevende rammebetingelser har gjort politiske Shtokman til en dyr lærepenge for Statoil, sier Omdal.

- Politikerne våknet
Det politiske Norge fikk også en oppvåkning, ifølge Omdal, av at Gazprom lyktes med å spille Hydro og Statoil ut mot hverandre, til å fallby tekniske tjenester og teknologioverføring til Gazprom, noe som gjorde at motforestillingene mot en Statoil-Hydro fusjon tilsynelatende forsvant raskt da Gazprom utsatte prosjektet.

Et annet spørsmål man bør stille er: Hvorfor skulle Statoil bidra med teknologisk kompetanse overfor en av Norges fremste konkurrenter, Russland?

- Resultatet ser vi nå. Statoils kostnadsnivå blir utfordret for første gang, med masseoppsigelser på norsk sokkel, sier Omdal.

Peregrino-oppkjøpet i Brasil er et av de mest vellykkede Statoil-satsningene. her representert med FPSO Maersk Peregrino.

Også for norsk oljenæring generelt har det betydd krise. Statoil legger nå stadig flere nye kontrakter til Asia, som igjen straffer norske næringer som oljeservice og skipsbyggerindustrien.

- Det er som en følge av at Statoil må redusere kostnadene og dermed må se mot asiatiske verft for å bygge rimeligere enn de norske. Helge Lund har hatt alt for mye fokus på volum og ikke lønnsomhet. Det har ført til at Statoil har jaget etter høykostnader og lavmargin felt, som selvfølgelig også er mest utsatt når olje- og gassprisene faller, sier Omdal.

- Men to års utsettelse og 15 milliarder kroner i overskridelser på det ENI-opererte Goliat-feltet, hvor Statoil har 35 prosent eierandel, viser at denne kontroversielle kontrakts- og prosjektgjennomføringsstrategien, ikke har vært vellykket i alle tilfeller, sier han videre.

- Trenger 100 dollar
- Han har bygd opp en forretningsmodell som er avhengig av 100 dollar fatet, sier Omdal.

Den største satsingen internasjonalt har vært i Nord-Amerika, og selv ved 100 dollar fatet var lønnsomheten svak her, og trolig er kontantstrømbidraget negativt fra både oljesand og deler av skifervirksomheten selv når en ikke inkluderer oppkjøpskostanden.

- Statoil har solgt unna eiendeler for rundt 100 milliarder kroner, mye av det på norsk sokkel. Noen av salgene har vært fornuftige som Aasta Hansteen, men det med andre er god grunn til å stille spørsmålet om man ikke burde solgt, blant annet på Gullfaks, sier Omdal.

Når nå selskapet gjennomfører store investerings- og kostnadskutt på norsk sokkel og utsetter feltutviklingsprosjekter som også har store konsekvenser for norsk leverandørindustri, er det nokså naturlig at det igjen blir fokus på lønnsomheten internasjonalt relativt til norsk sokkel.

- For den nye konsernsjefen vil det være naturlig å se på satsingen blant annet i Nord-Amerika på nytt og hvorvidt strukturelle løsninger bør vurderes innen områder hvor Statoil sliter med å være konkurransedyktig på egenhånd mot mer spesialiserte aktører som innen skifervirksomhet i USA, sier Omdal.

- Er det noen av utenlands oppkjøpene som har vært bra?

- Ja, Peregrino i Brasil.

- Når ble det gjennomført?

- Hydro kjøpte den første 50 prosent-andelen i 2005.

- Så ikke initiert av Helge Lund?

- Nei, men Statoil overtok andelen gjennom fusjonen med Hydro. Oppkjøpet av EnCana’s portefølje i Mexico-gulfen og Algerie-oppkjøpet har også vært bra lønnsomhetsmessig, men Algerie-satsingen var også initiert før Helge Lunds tid.

Oljeprisens vinner?
- Hvor god sjef var Helge Lund for Statoil?

- Han gjennomførte fusjonen med Hydro som var ønsket av staten og den sittende regjeringen Arbeiderpartier under Stoltenberg som delte Lunds visjon om å skape en «national champion» som også kunne bli et ledende oljeselskap internasjonalt. Letesuksessene internasjonalt og på norsk sokkel der Johan Sverdrup-feltet står i en særklasse trekker også sterkt opp, selv om mye av æren må deles med Lundin Petroleum og leteteamet, sier Omdal.

På minussiden er for lite kostnads- og lønnsomhetsfokus og dyre oppkjøp i Nord-Amerika, som gjør omstillingsutfordringen større ved lave oljepriser, ifølge analytikeren.

- Alt har sin tid og Helge Lund vil stå igjen som han som gjennomførte fusjonen med Hydro og var Statoil-sjef da Johan Sverdrup ble funnet. Men dyre oppkjøp i Nord-Amerika og manglende kostnadsfokus trekker ned, sier Omdal.

- Timingen av Helge Lund må jo være helt fantastisk. Kan vi kalle ham oljeprisens vinner?

- Jeg tror timingen var god både for Helge Lund og Statoil. I den fasen Statoil går inn i med mindre fokus på vekst og mer fokus på kostnadsreduksjoner og lønnsomhet kan det være bra med en ny leder som kan se på Statoils portefølje og utfordringer med nye øyne. Samtidig er Helge Lund med kompetansen opparbeidet gjennom sine 10 år som toppsjef i Statoil med sitt globale nettverk og leder av Europas nest største gass-leverandør, trolig et godt valg for BG Group, avslutter Pareto-analytikeren.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere