NA24.no

(Afp)

Hellas-børsen krakker

Sist oppdatert:
Fullt kaos etter at grekerne har gått til valgurnene.

I helgen har både Hellas og Frankrike hatt valg. Igjen har det vist seg at gjeldskrisen som herjer Europa gjør det tilnærmet umulig for de politiske lederne å bli gjenvalgt.

I Hellas haglet proteststemmene fra grekere som er lut lei økonomiske innstramninger. Frykten om at Hellas som en følge av dette kan ende med å vrake euroen gir store konsekvenser på finansmarkedene.

Børsen i Aten raser mandag morgen med over åtte prosent og uroen drar alle børsene i Europa med seg nedover.

De greske bankaksjene raser med vel 20 prosent på frykt om at de ikke vil klare forpliktelsene sine ved en euro-exit.

I Asia opplevde den japanske Nikkei-indeksen årets svakeste dag med et fall på 2,8 prosent. Oslo Børs faller mer moderate 1,16 prosent til 407 poeng.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Nynazister på tinget
Så langt ligger de nåværende regjeringspartnerne i partiene Pasok og det konservative Nytt Demokrati an til å få vel halvparten av de 300 plassene i parlamentet. Det radikale venstre- og anti-EU-partiet Syriz, fikk nest flest stemmer med sine 16,2 prosent. Også det nynazistiske partiet Gyllent Daggry har for første gang fått en plass i parlamentet, med syv prosent av stemmene.

- Dette betyr trolig at dagene som kommer, vil bli preget av intense regjeringsforhandlinger. Kanskje blir en midlertidig koalisjon stablet på beina, men da bare med mandat til å styre landet fram til neste nyvalg, som kan komme allerede seinere denne måneden, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets morgenrapport.

- Denne uken vil bli preget av forsøk på å danne regjering. Om ingen lykkes, blir det nyvalg. I løpet av juni må Hellas vedta nye innstramninger på 11 mrd euro for 2013 og 3014 for å få utbetalt neste transje av hjelpepakken, skriver Kjersti Haugland i DnB Markets sin morgenrapport.

Spår Hellas-exit
Mange har trukket frem at Hellas er en så liten økonomi at den for euroens eksistens vil være som peanøtter å regne. Landet utgjør kun 2,5 prosent av eurosonens totale Bruttonasjonalproduktet (BNP).

Men samtidig utgjør den for eksempel to tredeler av Belgias og majoriteten av de 17 økonomiene i eurosonen er faktisk ni mindre enn grekernes. Kypros, Estland, Finland, Irland, Luxembourg, Malta, Portugal, Slovakia og Slovenia er alle mindre.

Dette kan dermed ha ført til at lederne i pengeunionen mener landet har vært for stort til å feile, noe som har gjort at de har nektet å la Hellas gå konkurs, men i stedet gitt dem krisepakker.

Nå spår imidlertid Citigroup at sannsynligheten er større for et eurosamarbeid uten Hellas, enn ett med.

I en oppdatering etter søndagens valg tror de sannsynligheten nå er på mellom 50 og 75 prosent for at grekerne sier takk for seg. Før valget mente de at det var 50 prosents sannsynlighet.

- Om Hellas skulle unnlate å leve opp til de forpliktelsene dagens regjering har påtatt seg, kan ikke landet fortsette som euro-deltaker. Selv om en utmelding ville bli oppfattet som full krise i første omgang, ser vi klart fordeler ved at Hellas går tilbake til nasjonal valuta. Land med egen valuta kan nemlig ikke tomme for penger. Og ikke minst kan de, ved hjelp av devaluering eller kursfall i markedet bedre eget næringslivs konkurranseevne, skriver Mork.

Uroen ser man også i rentemarkedet der greske lån til 2023 har fått mer enn doblet renten til 21,165 prosent.

- Imidlertid fins det per i dag ingen prosedyrer for at et land kan gå ut av eurosonen og samtidig forbli medlem av EU. Eksisterende prosedyrer gjør det bare mulig å tre ut av EU fullstendig. Denne juridiske komplikasjonen tor vi eventuelt kan løses, men ikke uten ytterligere dramatikk, skriver Mork.

Fransk sosialist
I Frankrike har Francois Hollande blitt tatt i ed som ny president 15. mai, etter å ha fått 51,7 prosent av stemmene i søndagens valg. Han blir den første sosialistiske presidenten siden Francois Mitterand ga seg i 1995.

- Partiet ligger ifølge meningsmålinger godt an til å oppnå flertall i nasjonalforsamlingen i valgene 10. og 17. juni. I så fall blir sosialistenes politiske gjennomføringsevne sterk. Hollande vant med sitt budskap om at veien ut av krisen må være flere vekstfremmende tiltak og mindre omfattende finanspolitiske innstramninger.

- Han vil sikte mot et balansert budsjett i 2017, øke skattene for de rikeste, gi subsidier til bedrifter som ansetter unge og eldre, øke minimumslønnen, og delvis reversere hevingen av pensjonsalderen til 62. Han vil ikke skrive under den finanspolitiske traktaten i sin nåværende form, noe som har bekymret den tyske forbundskansleren Merkel. Hun har åpent støttet Sarkozy i valgkampen, skriver Haugland.

Hollandes seier var på forhånd ventet etter at han i lang tid ledet på meningsmålingene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere