NA24.no

Foto: SPK.

Her blir lånet 500.000 billigere

Sist oppdatert:
Får du lån i denne banken kan du glise hele veien til banken. Og bedre skal det bli.

Mens renten stiger, og vil stige mer i private banker (les mer om det her), faller renten i statlige låneinstitutter. Det betyr at tilbudene til Statens pensjonskasse (SPK) og Lånekassen, som var før av var supre, blir enda mer overlegen. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

Spar over 550.000 kroner
Boliglånsrenten i SPK er for tiden på 2,72 prosent nominelt. Det skiller dermed 1,03 prosentpoeng til landets største boliglånsbank DNB. Differansen i prosent er 38 prosent.

For et boliglån på 3,4 millioner kroner (som er maksimumsbeløpet for utlån til husstander i SPK) vil et ektepar eller samboerpar tjene hele 553.885 kroner på å ta boliglån i SPK fremfor DNB. (tallene gjelder et boliglån på 3,4 millioner kroner innenfor 70 prosent sikkerhet. Flytende rente og nedbetalingstid 25 år)

På SPKs nettbaserte lånekalkulator kan du regne ut hvor mye du sparer på å låne til bolig hos SPK.

Ifølge SSBs analyse vil rentedifferansen øke enda mer i 2012. Rentene i private banker er på vei opp, mens rentene i SPK og Lånekassen kan gå ytterligere ned.

(Se sammenligning nederst i saken)

Renten øker i privat banker
I 3. kvartal økte den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene med 0,22 prosentpoeng, til 4,89 prosent, mens innskuddsrenten økte med 0,16 prosentpoeng, til 2,48 prosent. Bankenes rentemargin økte således med 0,06 prosentpoeng, til 2,41 prosentenheter. Bankenes innskuddsrente har økt hvert kvartal de siste to årene, skriver SSB i den ferske analysen.

Lavere utlånsrenter i statlige låneinstitutter
Utlånsrenten i statlige låneinstitutter falt med 0,10 prosentpoeng, til 3,32 prosent i 3. kvartal 2011. Utlånsrenten falt også i de to foregående kvartalene.

Nedgangen i utlånsrenten fra statlige låneinstitutter fra utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal har sammenheng med fall i rentene på statsobligasjoner i de foregående månedene. Renten på statsobligasjoner falt også etter observasjonsperioden, og 12. september var renten på 3,5- og 10-års statsobligasjoner på det laveste nivået i den perioden SSB har offisielle data fra (januar 1985).

Utlånsrenten i Statens pensjonskasse følger normrenten som beregnes med utgangspunkt i renten på 0-3 måneders statskasseveksler. Renten på 0-3 måneders statssertifikater var litt høyere ved utgangen av 2. kvartal enn i 1. kvartal, men falt mot slutten av 3. kvartal.

Øker i popularitet
Ved SPKs hovedkontor på Majorstuen merker de ansatte økende pågang fra lånehungrige statsansatte.

- Vi har merket økt pågang i 2011 fra medlemmer som ønsker å søke om lån i SPK sin boliglånsordning, og særlig denne høsten. I 2011 regner vi med å få inn cirka 18.000 boliglånsøknader. Dette er en økning på 34 prosent fra fjoråret 2010, sier SPK lånesjef Mette Ystebø Hagen til NA24.

Per november 2011 har SPK 46.000 lånekunder med et samlet utlånsvolum på 41,5 milliarder kroner. Det gir en gjennomsnittlig lånesum på 902.173 kroner. Antall lånebrettigede er cirka 540.000.

Se oversikt under tabellen på hvem som kan få boliglån i SPK.

540.000 nordmenn får lån i SPK
Alle yrkesaktive og pensjonister i SPKs medlemsbedrifter kan søke boliglån i SPK. Alle som jobber i staten er medlem. I tillegg kommer ansatte i skoleverket, mange bedrifter innen forskningssektoren, forskjellige forvaltningsbedrifter samt andre offentlige virksomheter. Statsråder, stortingsrepresentanter og medlemmer av Sametinget er også medlemmer.

SPK har 970.00 medlemmer i 1.600 virksomheter. 450.000 av de 970.000 arbeider ikke lenger i en virksomhet tilknyttet SPK, men har opptjente pensjonsrettigheter hos SPK. Cirka 540.000 medlemmer er låneberettigede.



MinSpot.no: Velg strøm til innkjøpspris og kutt regningen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere