NA24.no

Foto: Roald, Berit (Scanpix)

Her er dokumentet de kriger om

Sist oppdatert:
Lurte Anders Talleraas Stortinget da han fylte ut dette dokumentet, eller er han tiltalt på feil grunnlag?

OSLO TINGRETT (Nettavisen): Her er dokumentet som Anders Talleraas fylte ut da han fikk stortingspensjon. I dokumentet er det ikke oppført inntekt, noen Talleraas hadde i høyeste grad da han fylte det ut i 2000. Akkurat det samme gjelder medtiltalt Magnus Stangeland.

Økokrim mener at den manglende informasjonen om faktisk inntekt gjør at Talleraas og Stangeland bør dømmes for grovt uaktsomt bedrageri.

Likevel kan dokumentet være beviset som er med å renvasker den tidligere stortingspolitikeren.

Må behandles som Bondevik
Forsvareren til Anders Talleraas, Bjørn Stordrange, mener at Økokrim forskjellsbehandler når bare Talleraas og Stangeland sitter på tiltalebenken i Oslo tingrett.

- Når det ble begrunnet fra Økokrim hvorfor saken ble henlagt for Kjell Magne Bondevik, en annen utmerket moldenser, så begrunnet aktor med at det ikke var noen tapsrisiko for staten. Det er heller ikke noen tapsrisiko når det gjelder Talleraas, som ifølge ligningen er god for tre ganger mer enn beløpet som er utbetalt til ham i pensjon, sa Stordrange i retten.

Advokaten gjorde det klart at de tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas og Magnus Stangeland har oppført seg på akkurat samme måte som andre stortingspolitikere når det gjelder stortingspensjonen. Likevel er det bare disse to som er tiltalt for grovt uaktsomt bedrageri.

Uaktsomt bedrageri
Tirsdag skisserte statsadvokat Elisabeth Rocher hvilke bevis som foreligger mot de to tidligere profilerte politikerne.

Her kom det fram at den tidligere parlamentariske lederen for Høyres stortingsgruppe ikke oppga sin inntekt til Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter blant annet i 2000.

Påtalemyndigheten forklarte i Oslo tingrett at forskjellen på Talleraas og Stangeland og de andre som ble etterforsket av Økokrim, var at disse to hadde hatt inntekter over grensen i hele perioden de har mottatt pensjon. At de ikke har meldt ifra om endring i inntekt er altså ikke noe tema for disse to, da de ifølge påtalemyndigheten skulle ha opplyst faktisk inntekt da de søkte om pensjon.

Blant de som ble etterforsket var Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland. Sakene for dem er henlagt.

Ba om informasjon om inntekt
Talleraas var stortingsrepresentant fra 1977–1997. I 2000 søkte han om stortingspensjon. Allerede da tjente han langt mer enn det han ville få i stortingspensjon. Ifølge påtalemyndigheten så faller pensjonen bort hvis man har inntekt som overstiger pensjonen.

Talleraas og Stangeland mener at praksisen har vært en annen.

I skjemaet som Talleraas fylte ut i forbindelse med innvilgelse av stortingspensjon, så spør styret for pensjonsordning om Talleraas har offentlig eller kommunal stilling. Det blir ikke spurt om stilling eller verv i privat næringsliv.

Talleraas oppga derfor Talleraas null inntekt.

Dokumentet som påtalemyndigheten fremla som bevis for at Talleraas har oppført seg grovt uaktsomt, og at han må dømmes for bedrageri, kan dermed bli et bevis for Talleraas sin uskyld. Forsvarer Stordrange poengterte i retten at Stortinget hadde spurt Talleraas om «offentlig inntekt» i sitt skjema. Talleraas, som ikke hadde noen offentlig inntekt, førte derfor opp null i inntekt.

Var vanlig praksis
Forsvareren til Anders Talleraas mener at Stortingets pensjonsordning var ment mer som en etterlønn, og at det var vanlig praksis å betale tidligere stortingspolitikere pensjon selv om de hadde annen inntekt.

Stordrange viste til flere tidligere stortingspolitikere som opp gjennom tiden har mottatt stortingspensjon til tross for at de hadde betydelig inntekt.

- Når man står overfor en uklar lov om «tilsvarende inntektsgivende arbeid», så må man tolke loven ut fra den praksis som har utkrystallisert seg gjennom år av praksis i Stortinget og av stortingsrepresentantene selv. Det skal ikke gjelde noen annen lov for Talleraas enn for de andre stortingsrepresentantene, sa forsvarer Bjørn Stordrange i Oslo tingrett.

Betalte tilbake
Etter Riksrevisjonens rapport i april 2008, vedtok Pensjonsordningen for Stortingsrepresentanter i september 2009 at Talleraas skulle tilbakebetale det han har mottatt i stortingspensjon. Han anket saken og tapte i Trygderetten 2. juli 2010.

- Vi skal få møte representanter for Riksrevisjonen og Trygderetten her i retten. Ingen av dem har hatt et så godt grunnlag for å dømme i denne saken som denne retten kommer til å få, sa Stordrange.

Også Magnus Stangeland har hatt en betydelig høyere inntekt enn stortingspensjonsordningen, men han har bare fått stortingspensjon fra 2004 til 2006. Påtalemyndigheten mener derfor at også han mottok pensjon selv om han burde ha visst at han ikke hadde rett til dette.

I motsetning til Talleraas så valgte Stangeland å betale tilbake det han har mottatt i pensjon. Han gjorde dette «med forbehold» - han erkjente altså ikke at han hadde mottatt pengene urettmessig selv om han betalte pengene tilbake.

Stangelands forsvarer poengterte i retten at Stangeland innrettet seg etter Stortingets regler. Før han fikk pensjon fra Stortinget hadde Stangeland en månedslønn på 79.000 kroner i sitt eget firma. For å ikke tjene mer enn stortingspensjonen, reduserte han sin månedslønn til 30.000 kroner.

- Han ga sin økonomisjef beskjed om å regne ut hvor stor lønn han kunne ha for å innordne seg etter de gjeldende regler. I hele denne perioden har Stangeland altså hatt en lønn som har vært lavere enn pensjonen, sa forsvarer Svein Aage Valen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere