NA24.no

Her er Telenor-avtalen

Sist oppdatert:
Fredsprisvinner Muhammad Yunus og Telenor krangler om hva de egentlig signerte på. Sjekk avtalen selv her.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

NA24 har fått tilgang til intensjonsavtalen som viser at Telenor hadde som intensjon å selge seg ned i Grameen Phone til 35 prosent innen seks år fra kontraktsinngåelse.

NA24 - din næringslivsavis

Angrep
Fredsprisvinner Muhammad Yunus gikk i forrige uke til frontalangrep på den norske telekjempen. Yunus har kritisert Telenor for å ikke ha oppfylt intensjonene i avtalen.

Les også: Fredsprisvinner i Telenor-krig

I nobeltalen søndag sa Yunus dette:

- Vår visjon er at vi til slutt skal omdanne dette selskapet til et sosialt forretningsforetak ved at de fattige kvinnene i Grameen Bank skal bli majoritetseiere. Dette er et mål vi jobber for å nå. En dag vil Grameen Phone bli nok et eksempel på et stort foretak eid av fattige, sa Yunus.

Ifølge punkt 13.6 i avtalen «har TNI til hensikt å selge seg ned til under 35 prosent innen en periode på seks år etter at selskapet er etablert» (se faksimile under).

TNI er Telenor Invest, datterselskapet som sitter på aksjene i Grameen Phone.

Se deler av avtalen her

Aldri tvil
Under Yunus' fredspris-besøk i Oslo har det vært referert til en intensjonsavtale inngått mellom Muhammed Yunus' selskap Grameen Telecom og Telenor Invest datert 28. juni 1996.

Avtalen skulle regulere forholdet mellom eierne av Grameen Phone.

- Det har aldri vært tvil om at det foreligger en slik avtale, sier informasjonssjef Esben Tuman i Telenor til NA24.

Han sier avtalen ble skrevet for ti år siden, og at den tok høyde for at det kunne gå begge veier i forholdet til selskapets eierstruktur.

Les også: Utforder Telenor

Etter det NA24 erfarer ble det som i utgangspunktet var tenkt som en mulighet for Telenor til å trekke seg ut i 1996, plutselig et krav i 2006 da fredsprisvinneren flagget sitt syn i pressen.

- Dette har vært en meget omfattende sak som har blitt fortalt på mange forskjellige måter den siste tiden, sier Tuman. Han legger ikke skjul på at det har vært hustrige tider.

Nye investeringer
Ifølge avtalen hadde Telenor som intensjon å selge seg ned til under 35 prosent i løpet av seks år, altså innen 28. juni 2002.

Men da nye investeringer ble inngått av Grameen og godkjent at styret, ville Telenor ikke selge seg ned i det bangladeshiske mobilselskapet.

- Grameen trengte finansiering. I en låneavtale fra 1999 var det et krav at Telenor skulle fortsatt å være i majoritet for at disse nye lånene skulle innvilges til vår partner, sier Tuman i Telenor.

Det ble også innvilget et nytt lån i 2004 fra blant annet IFC, som er en del av Verdensbanken, som hadde det samme kravet.

Formelt brev
Ved utgangen av 2002 sendte Telenor et brev hvor de flagget at de ønsket et videre samarbeid med fredsprisvinnerens selskap.

- Vi sendte et formelt brev i 2002 hvor vi flagget at vi ønsket fortsatt å satse på Grameen Phone, sier Telenors informasjonssjef.

Den norske telekjempen fikk aldri svar på dette brevet. Asia er et av Telenors største markeder og en tredjedel av kundene befinner seg der.

Den 17 siders lange avtalen er signert av Telenors Petter Pedersen og Ole J. Haga på vegne av Telenor Invest AS.

Telenor har i dag 63 prosent av aksjene og ønsker å fortsette å være majoritetseier.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere