NA24.no

Foto: NTB Scanpix

Her er vinnerne i arbeidsmarkedet

Det blir vekst i behovet for både økonomi- og omsorgsutdannede fremover.

(Nordlys.no): En rapport fra SSB viser at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra høyskole- og universitetsnivå fortsetter i hele framskrivingsperioden, som går nesten 20 år frem i tid.

Rapporten «Forecasting demand and supply of labour by education» viser at behovet for økonomi- og administrasjonsutdannede, og helse-, pleie- og omsorgsutdannede vil øke spesielt mye. Her vil det trengs 100.000 flere arbeidstakere om 20 år.

Framskrivingene indikerer også at det kan oppstå knapphet på lærere, da det trengs 65.000 flere i 2030 enn i 2010.

Tilbudet kan øke mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag. Det samme gjelder yrkesfaglige studieretninger fra videregående skole. Rapporten viser at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet.

Noen yrkesfag vil bli spesielt aktuelle

En viktig årsak til dette er svak gjennomføring i videregående fagutdanning. Kompetansedirektør Are Turmo i NHO sier at noen fagområder vil bli mer aktuelle i fremtiden.

- Når det gjelder yrkesfagene, er det særlig behov for de som velger teknikk og industriell produksjon (TIP), bygg og anlegg og helse- og oppvekstfag. Rapporten indikerer også at privat servicenæring vil få et stort behov for faglært arbeidskraft. Generelt er det vanskelig å si noe annet enn at de aller fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil kunne vokse ettersom arbeidsmarkedet vil etterspørre kompetansen, sier Turmo til Teknisk Ukeblad.

I rapporten vises det til at behovet vil bli spesielt stort innenfor utdanningsretningene elektro, industriell produksjon, bygg og anlegg samt helse- og oppvekstsfag.

Og her er taperne

Behovet for ingeniører kan bli lavere. Mangelen på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn kan være i ferd med å bli redusert, fordi flere har gjennomført studieforløpet de siste årene. Trond Markussen, president i Nito, er enig i dette. Men han mener likevel at andelen ingeniørstudenter som gjennomfører på normert tid er for dårlig.

- Det at vi fokuserer på behovet for ingeniører og teknologer og jobber med fokus på rekruttering gir høyere søkertall og dermed bedre inntakskvalitet, noe som kan føre til bedre gjennomføring, sier Markussen til Teknisk Ukeblad.

Rapporten viser også at de som kun har grunnskoleutdannelse eller allmenne fag eller økomiske og administrative fag fra videregående skole som høyest fullførte utdanning, vil oppleve et trangere arbeidsmarked de neste årene.

I rapporten har SSB sammenliknet framskrivingene av etterspørselen etter de ulike utdanningskategoriene med arbeidstilbudet fra MOSART, en mikrosimuleringsmodell som simulerer det videre livsforløpet for hele befolkningen når det gjelger utdanning, pensjonering, arbeidsmarkedstilknytning og demografi. På den måten har SSB fått en indikasjon på potensielle ubalanser i framtidens arbeidsmarked. Det understrekes at det er knyttet en del usikkerhet til rapporten, på grunn av at beregningene strekker seg langt frem i tid.

Les flere saker på Nordlys.no her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere