RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

VINNERE OG TAPERE: Bilistene vinner, jernbanen taper foreløpig, og rike politikere som Høyres Nikolai Astrup kan vente en betydelig skattelette.
VINNERE OG TAPERE: Bilistene vinner, jernbanen taper foreløpig, og rike politikere som Høyres Nikolai Astrup kan vente en betydelig skattelette.

Her er vinnerne og taperne i statsbudsjettet

Sist oppdatert:
Regjeringen foreslår skattelettelser for alle neste år. Mest lettelser får  næringslivet. Taperne er miljøet - pluss røykere, grunnløse asylsøkere og ansatte i finansnæringen.

Slik sett kan vi si at skattebetalerne er blant vinnerne. I snitt får hver skattebetaler 900 kroner i lettelser neste år, som tabellen til venstre.

KLIKK FOR STØRRE BILDE: Skattelettelsene blir mest i kroner for de som betaler mest skatt, men det blir skatteletter for alle. I snitt blir det 900 kroner lavere skatt neste år, dersom regjeringens forslag blir vedtatt.

Men mest har gått til de med høyest formue ved at formueskatten er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent, mens arveavgiften er fjernet. Redusert formueskatt har gitt 4,8 milliarder kroner i skattelettelser.

Les også: Slik blir skatten din

Næringslivet og politikere blant vinnerne

Blant budsjettvinnerne er noen politikere: Ifølge beregninger Klassekampen har gjort vil Nikolai Astrup (H) få 2,3 millioner kroner i skattekutt i denne regjeringsperioden med de kuttene i formuesskatten som allerede er gjort.

Astrup er ikke alene om å komme godt ut av skattekuttene. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre vil få omkring en halv million i skattelette, mens partifelle Lisbeth Berg Hansen og Svein Arne Flåtten (H) vil spare cirka 400.00 hver i fireårsperioden.

Les også: Regjeringen vil gi folk sparken i bankene - og dyrere tjenester for forbrukeren

Marginalskatten på lønn reduseres for de aller fleste, og mest for de med laveste inntekter.

De største skattelettene går likevel til selskaper, som får redusert overskuddsskatten til 24 prosent. Kostnaden for staten blir 2,7 milliarder kroner i mindre overskuddsskatt.

Bilistene er budsjettvinnere

Også i år blir samferdselssektoren blant vinnerne. Ett av de mest spesielle tiltakene er bruk av bompenger for å gi gratis buss i Bergen. 

Les mer her: Regjeringen sier ja til gratis buss i Bergen

Totalt sett kan vi si at vei er vinneren, mens tog ikke får nevneverdig økning.

Regjeringen vil bruke 62,4 milliarder kroner på samferdsel i 2017, noe som er en økning på 4,4 prosent fra i fjor.

Ifølge samferdselsdepartementet vil de overoppfylle Nasjonal transportplan med 9 milliarder kroner, men sier ingenting om de faktisk når de faktiske målene i prosjekter.

Mesteparten av økningen i pengebruken går til vei. 33 milliarder er satt av til vei, noe som er en økning på 7 prosent.

Dieselavgiften økes med 35 øre pr liter, og bensinavgiften med 15 øre. Samtidig går årsavgiften på bensin- og dieselbiler med fastmontert partikkelfilter går ned fra 3135 kroner til 2820, en reduksjon på 10 prosent

Også bompengene skal reduseres med 10 prosent på riks- og fylkesveiprosjekter. Totalt gir det netto skattekutt for bilister på 900 kroner.

Jernbanen taper

Jernbanen blir på sin side ikke prioritert, og det legges igjen opp til at dette skal forhandles opp i budsjettforhandlingene med KrF og Venstre, slik det har blitt gjort alle de siste årene.

Totalt 21,9 milliarder kroner går til jernbaneformål - omtrent det samme som for i 2016. Inkludert prisstigningen er det en nedgang.

Pengene skal i stor grad brukes på vedlikehold, men også InterCity-satsingen som Follobanen og dobbeltspor på Dovrebanen og Vestfoldbanen.

Arbeidsledige

Regjering foreslår 4 milliarder kroner på en tiltakspakke for å motvirke arbeidsledighet.

Av dette skal 650 millioner kroner går til vestlands- og sørlandskommuner som er særlig utsatt på grunn av oljeprisfallet. I dag er summen 400 millioner. Kommunene får 56.700 kroner for hver ledige arbeidssøker over snittet på 3,1 prosent.

Det anslås at arbeidsledigheten vil gå ned fra 4,7 til 4,6 prosent neste år. Samtidig anslås den registrerte ledigheten å holde seg stabil på 3,1 prosent.

I tillegg foreslås det 1.000 nye tiltaksplasser, en ungdomssatsing på 30 millioner kroner, 60 millioner kroner til aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere og 13 millioner kroner til et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for flyktninger med etterspurt kompetanse.

Saken fortsetter under avstemmingen.


Miljøet er taper

Siv Jensens søster, Nina Jensen, er generalsektretær i WWF-Norge, og hun er tydelig misfornøyd med storesøster Jensens budsjettforslag.

«Erna Solberg og Siv Jensen sier «morna» til det grønne skiftet i forslaget til statsbudsjett. Avskjedssøknad sendt,» skriver Jensen, og tagger inn Venstre-leder Trine Skei Grande i innlegget.

Les også: Nina Jensen: - Erna Solberg og Siv Jensen sier «morna» til det grønne skiftet

Organisasjonen Zero betegner regjeringens forslag til statsbudsjett som en avskjedssøknad.

- Budsjettforslaget inneholder få spor av det grønne skatteskiftet som skulle levere betydelige reduksjoner i klimautslippene. Om dette er så langt regjeringen vil gå, må det anses som en avskjedssøknad, uttaler Kåre Gunnar Fløystad i Zero, og får følge av flere av de andre miljøorganisasjonene.

Også Venstre-leder Trine Skei Grande raser over miljøsiden i budsjettet.

- Dette er ikke noe grønt skifte, sier hun, og varsler knallharde forhandlinger før regjeringens støttepartier kan godkjenne budsjettet.

Les også: Hansson: - Et svik mot kommende generasjoner

Retur av asylsøkere

Også asylsøkere som allerede har fått avslag kan sies å være blant budsjettaperne. 

Regjeringen foreslår å beholde en del av den økte kapasiteten i UDI, IMDI, politiet, Sivilforsvaret og PST som ble opprettet i forbindelse med den store asylstrømmen høsten i fjor.

Det foreslås at Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten og UDI får til sammen 321.083.000 kroner for retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger.

Det er en økt bevilgning på 110.000.000 kroner.

Tiltaket vil også gjelde tilbakekall av oppholdstillatelse der tillatelsen er gitt på falske premisser, og returarbeid i mottak for å motivere asylsøkere som har fått avslag til å returnere frivillig.

Røykere og godtespisere er tapere

I forslaget går regjeringen inn for å øke avgiftene på alkohol.

For alkoholholdige drikker mellom 3,7 til 4,7 volumprosent, som i hovedsak er øl og sider, foreslår regjeringen en økning på 2 prosent. Når det gjelder alkoholholdig drikke med volumprosent på mellom 4,7 til 22 prosent, som blant annet gjelder vin, er forslaget en økning på 2,1 prosent. Endringen for brennevin er på 2,1 prosent.

Sigarer, sigaretter og røyketobakk foreslås økt med 2 prosent mer neste år, noe som innebærer en avgiftsøkning fra 250 kroner til 255 for 100 sigaretter.

For snus og skråtobakk er den foreslåtte økningen 2 prosent. Avgiften på sigarettpapir kommer til å øke med 2,1 prosent dersom forslaget går igjennom.

Den generelle sukkeravgiften foreslås økt med 2 prosent, det samme gjelder avgiften på både sjokolade- og sukkervarer.

Alkoholfrie drikkevarer foreslås økt med 2,1 prosent.

Tapere i finansnæringen

Regjeringen foreslår å innføre en egen skatt på fem prosent av lønnsgrunnlaget i finansnæringen. Dette vil i følge regjeringne "redusere etterspørselen og dermed også sysselsettingen i næringen".

Totalt vil forslaget ramme omlag 50 000 ansatte i 240 finansbedrifter. Om "straffeskatten" blir stående vil den utvilsomt ramme de ansatte her.

Nedtur for pressen 

Regjeringen vil kutte i pressestøtten og fryse NRK-lisensen. 

Produksjonstilskuddet til avisene foreslås kuttet med 10 millioner kroner, og blir satt til 303 millioner kroner mot 313 millioner kroner i år. 

Det er tredje gang på halvannet år at pressestøtten kuttes. Dersom kuttet blir stående vil totalt 20 millioner kroner være kuttet siden sommeren 2015, påpeker Mediebedriftenes landsforening overfor NTB. 

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere