NA24.no

AKSJON: Sentrale myndigheter gjennomførte i går en razzia i Holtardalen i et forsøk på å finne ut hva som foregår på det norske arbeidsmarkedet. Personen i blått antrekk er Justinas Riauba.
AKSJON: Sentrale myndigheter gjennomførte i går en razzia i Holtardalen i et forsøk på å finne ut hva som foregår på det norske arbeidsmarkedet. Personen i blått antrekk er Justinas Riauba. Foto: Dag Tinholt (Telemarksavisa)

Her jobber de for 23 kroner timen

Sist oppdatert:
Det foregår omfattende sosial dumping i telemarksfjellene. TA var med da myndighetene under en razzia i Rauland i går avslørte timelønninger på rundt 23 kroner for utenlandske arbeidere.

(TA.no): Klokken var nøyaktig halv tolv da et kobbel av biler med ansatte fra Skatt Sør, Arbeidstilsynet i Telemark, Skatteoppkreveren i Telemark, flere enheter fra politiet og NAV kjørte inn i Holtardalen for i en samordnet aksjon forsøke nøste opp i antatte ulovligheter i det norske arbeidsmarkedet.

Samtlige atkomstveier ble sperret av politiet og aksjonen kunne begynne.

LUSELØNN

Litt oppe i skråningen, noen hundre meter fra den store skiheisen fikk de sitt første napp. Her oppfører Haugen Holding AS 16 hytter i samarbeid med litauiske UAB Baltijos statybu vystymas.

Det litauiske selskapet er leid inn for å gjøre hyttene ferdig utvendig.

Kontraktsprisen er på 143 000 euro inkludert merverdiavgift.

Bak UAB Baltijos statybu vystymas finner vi aksjonæren Saulius Siaulys som nå for første gang forsøker seg i Norge. I Rauland benytter han sin landsmann Justinas Riauba til å følge opp prosjektene.

Riauba har bodd tre år i Rauland og eier det nyetablerte firmaet Vinje Bygg og Rauland hytter og vaktmestertjenester, etablert i 2013.

IDENTIFISERING: De litauiske arbeiderne måtte fylle skjema med personlige opplysninger. Innfelt er utdrag fra arbeidskontrakten datert 4. mai 2015 hvor det framgår at månedslønna er 450 euro. Politiet i Telemark har varslet en pressekonferanse i forbindelse med razziaen på Rauland som ble foretatt onsdag ettermiddag


Det tar ikke mange minuttene før seniorinspektør Gunn Gjevestad fra Arbeidstilsynet Telemark slår til og konfronterer Riauba med de harde fakta. Det litauiske firmaet lønner sine seks litauiske ansatte i Norge med 450 euro i måneden for 8 timers arbeidsdag fem dager i uka. Det gir en timelønn på 23 kroner

– I vårt land må dere følge norsk lov og dette er alvorlig sosial dumping, sier hun. Forskrift om allmenngjort tarifflønn tilsier at faglærte arbeidere skal ha 176 kroner timen og ufaglærte 164 kroner.

For Justinas Riauba kom dette tilsynelatende overraskende.

– Våre folk arbeider for et litauisk firma og da skal vi vel følge hjemlandets lov, undrer Riauba.

De litauiske arbeiderne overhører samtalen og forsøker få meg seg hva som sies.

For dem er norske myndigheter og ikke minst Gunn Gjevestad rene engelen.

Det er bare de som synes kunne ordne opp i den omfattende sosiale dumpingen som foregår rundt omkring på norske byggeplasser.

HAUGENS ROLLE

Atle Haugen fra Porsgrunn, blir sjokkert når vi konfronterer han med fakta i saken. Han har en såkalt påseplikt og skal sørge for og kvalitetssjekke at de firmaene han leier inn følger norsk lov.

I kontrakten mellom Haugen Holding AS og det litauiske firmaet står det blant annet.» UAB Baltijos statybu vystymas overtar alt ansvar fra eieren Haugen Holding AS når det gjelder å følge den norske byggherreforskriften og norske regler».

– Det er jo bare helt forferdelig at de har en månedslønn på 450 euro. Jeg er sjokkert og lei meg på deres vegne. Jeg legger meg helt flat. Her må vi ordne opp og sørge for at arbeiderne får hva de har krav på, sier Haugen som innrømmer han aldri sjekket ut innholdet i arbeidskontrakten. Han tok for gitt at UAB Baltijos statybu vystymas fulgte norsk lovverk.

PÅLEGG

Det kan høres som musikk i ørene for norske myndigheter men de har hørt den samme forklaringen før.

Om norske selskaper som tok for gitt at alt var OK men ikke fulgte med at dette faktisk var tilfellet.

– Vi vil umiddelbart komme med pålegg til Haugen Holding AS og det litauiske selskapet om å ordne opp og følge norske lover og regler med hensyn til minstelønn, forklarer Gjevestad. Dette pengekravet kan ikke være tilbakevirkende men kun for tida fremover.

– Helt håpløst at vi ikke kan kreve selskapene for allerede begåtte brudd på lovverket, mener Rune Tønnessen i Fellesforbundet Telemark.

SELSKAPET

Haugen Holding AS omsatte i 2013 for 25 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 260 000 kroner.

Fjorårsregnskapet er ikke klart.

Selskapet har ikke egne ansatte men leier inn folk.

For Atle Haugen framstår timelønna på drøye 20 kroner som et mysterium.

I sine kalkyler for de 16 hyttene som nå er under oppføring har han lagt til grunn at det trengs rundt 400 timer for å gjøre en hytte ferdig.

Timelønna er kalkulert til noe over 170 kroner, altså i samsvar med allmenngjort minstelønn.

Det er grunnlaget for fastpriskontrakten med det litauiske selskapet.

Så hvor tar så disse pengene veien?

– Da må det litauiske selskapet melke meg for penger, undrer Haugen.

Han bare fnyser over at Riaubu hevder ikke å være daglig leder for det litauiske selskapet. Selvsagt er han det.

BONUSER?

Justinas Riauba, kommer med sin forklaring.

Ifølge ham er det nemlig ikke slik at de seks ansatte bare tjener 450 euro i måneden, som faktisk er mer enn gjennomsnittlig månedslønn for bygningsarbeidere i Litauen.

De mottar nemlig mye ekstra i form av bonuser og så har de fri kost og losji i Norge ettersom de bor hos han.

– De får utbetalt omkring 2000 euro i måneden hjemme i Litauen, forklarer han.

Men tilføyer, og erkjenner, at akkurat den bonusen ikke kommer fram av arbeidskontrakten mellom firmaet og deres ansatte.

– Hvis vi gjør noe ulovlig i Norge skal dette bli ordnet opp i. Jeg har ved flere anledninger møtt personlig opp ved Skatteetaten i Skien og de fikk se arbeidskontrakten. De hadde ingen merknader til denne og vi ble heller ikke orientert om at selskapet måtte registreres i Brønnøysund, forklarer han. Det eneste skatteetaten gjorde var å sende Id-kort og skattekort, forklarer han.

Justina Riaabu sier han er i ferd med å kjøpe seg inn i UAB Baltijos statybu vystymas.

HÅPLØSE TILSTANDER

Gårsdagens raid mot Holtardalen kommer etter at Fellesforbundet Telemark og Arbeidstilsynet i Telemark over lengre tid har påpekt de uholdbare tilstandene ved flere byggplasser i fylket.

Senest for tre måneder siden sendte Fellesforbundet Telemark en anmeldelse på to navngitte hytteutbyggere til Økokrim.

Her ble det påpekt meget tvilsom forretningsdrift. Foreløpig har ikke forbundet fått noe svar på anmeldelsen.

Seniorinspektør Gjevestad fortviler over tilstandene.

Litt høyere oppe i lia bak Haugen-hyttene jobbet noen litauere for 58 euro dagen.

Her var også hytter som ikke var sikret med gode stillas og flere av arbeiderne manglet ID-kort, samt det grønne byggekortet.

En ting er usikkert: Fellesforbundet Telemark og Arbeidstilsynet Telemark kommer aldri til å gi seg i kampen mot sosial dumping.

Politiet har varslet en pressekonferanse om saken i dag.

Les flere saker fra Telemarksavisa her.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere