NA24.no

(Jarle Aabø)

Hva får du i pensjon?

Få nordmenn kan noe om pensjonen sin. Her får du svaret.

Oslo (ANB): Pensjon er gresk for de fleste nordmenn. Bare en tredel av oss synes pensjon er enkelt å forstå.

Ifølge en fersk undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB, er det bare 31 prosent som synes pensjonsregler og -begreper er enkelt.

Her er en liten Pensjons-ABC for deg som lurer.

Folketrygd
91 prosent av oss vet hva folketrygd er betyr.

I pensjonssammenheng bruker vi ofte begrepet folketrygd om alderspensjon.

Dette er en ordning som sikrer deg inntekt i alderdommen. Du kan starte å ta ut alderspensjon etter du har fylt 62 år.

For å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening.

Du kan fritt kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert.

AFP (Avtalefestet pensjon)
73 prosent vet hva AFP (avtalefestet pensjon) er.

AFP en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale.

Retten til AFP krever derfor at du jobber i en bedrift som er bundet av en tariffavtale som omfatter AFP.

Det finnes AFP-ordninger både i privat og offentlig sektor. AFP i privat sektor tilbys av Fellesordningen for AFP. AFP i offentlig sektor er helt forskjellig fra den nye AFP-ordningen i privat sektor.

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer AFP i statlig sektor. KLP, andre livsforsikringsselskaper og enkelte pensjonskasser administrerer AFP i kommunal sektor.

Tjenestepensjon
73 prosent vet også hva tjenestepensjon er.

Tjenestepensjoner er fellesbetegnelsen for pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold.

Fra 2006 skal i prinsippet alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en tjenestepensjonsordning.

Det finnes flere ulike ordninger av tjenestepensjon og det varierer hvor gode de er (se mer om det under innskuddspensjon og ytelsespensjon).

Innskuddspensjon
Nøyaktig halvparten av oss (50 prosent) vet hva innskuddspensjon er.

Innskuddspensjon innebærer at arbeidsgiver din hvert år betaler et innskudd til din pensjonskonto.

Pensjonsinnskuddene investeres, gir avkastning, og utbetales som alderspensjon.

Innskuddet din arbeidsgiver betaler, utgjør som regel en prosentandel av lønna mellom 1 og 12 G. Lønn over 12 G regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget.

G = grunnbeløpet i folketrygden. G benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden.

G fastsettes hvert år av Stortinget. G er for tiden på: 82.122 kroner.

IPS (Individuell pensjonssparing)
Halvparten av oss vet også hva IPS er.

IPS er en individuell skattemotivert pensjonssparing. Du kan spare inntil 15.000 kroner årlig, og det gir fradrag i skattepliktig inntekt på 4.200 kroner (28 prosent).

Når du får pensjonen utbetalt beskattes den som pensjonsinntekt.

Skattereglene for pensjonsinntekt er endret fra 2011, og skatten vil utgjøre cirka 40 prosent hvis du har en pensjonsinntekt på 160.000 kroner eller høyere.

Ved samlivsbrudd beholder du din IPS.

Ytelsespensjon
Bare 34 prosent vet hva ytelsespensjon er.

Ved ytelsespensjon er nivået på pensjonen som skal utbetales, kjent. Størrelsen på pensjonen fastsettes ofte som en andel av den ansattes lønn ved opptjeningsalder. Den er som regel satt til 67 år.

Ved oppnådd alder vil du da motta en utbetaling per år som tilsvarer differansen mellom avtalt pensjonsnivå og beregnet folketrygd.

Du kan også velge å ta ut hele eller deler av pensjonen fra 62 år. I så fall må pensjonen beregnes på nytt.

For å oppnå full pensjon må du være med i bedriftens pensjonsordning i minst 30 år. I tillegg må du være i pensjonsordningen fram til opptjeningsalder.

Dersom du slutter i bedriften, vil du få en såkalt fripolise.

En ytelsespensjon skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon.

OTP (Obligatorisk tjenestepensjon)
39 prosent vet hva OTP er.

OTP står for Obligatorisk tjenestepensjon og er minimumsordningen innenfor pensjon. Det er en svært vanlig ordning.

Obligatorisk tjenestepensjon skal følge lov om innskuddspensjon (LOI) eller lov om foretakspensjon (LOF), og rundt én million nordmenn er omfattet av ordningen. Loven setter visse krav til en OTP-avtale:

- Det årlige innskuddet skal være på minimum 2 prosent prosent av lønnen mellom 1 og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden, 82.122 kroner)

- Utbetaling skal skje i minimum 10 år fra pensjonsalder.

- Ordningen skal inkludere innskuddsfritak ved uførhet (dvs. at et livsforsikringsselskap dekker framtidige innbetalinger fram til 67 år dersom en arbeidstaker blir ufør)

Delingstall
Bare 14 prosent vet hva delingstall er.

Delingstall er knyttet til begrepet «levealdersjustering» og brukes for å beregne årlig pensjon for personer født etter 1962. Begrepet benyttes bare i den nye opptjeningsmodell i pensjonsreformen.

Deler du den samlede pensjonsbeholdning i folketrygden på delingstallet – som er et uttykk for hvor lenge ditt årskull anslås å leve – får du oversikt over den årlig pensjonen fra en bestemt uttaksalder.

Jo høyere delingstall, jo lavere blir den årlige pensjonen.

Pensjonskapitalbevis
De færreste av oss – bare 12 prosent – vet hva pensjonskapitalbevis er.

Har du vært i en jobb i mer enn ett år, har du krav på å få med deg det som var oppspart til din framtidige alderspensjon.

Har din arbeidsgiver innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis når du slutter i bedriften. Dette er en form for fripolise og viser din opptjente pensjonskapital.

Du kan selv velge med hvilken risiko du vil ha for forvaltning av fripolisen. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere