NA24.no

Hvor skal rekordbørsen?

Sist oppdatert:
Det langsiktige svaret er oppover, med 6,8 prosent mer enn inflasjonen.

(NA24-KOMMENTAR): Fredag passerte Oslo Børs grensen på 500 poeng. Indeksen er mer enn femdoblet siden bunnen vinteren 2003. Før helgen klarte også den amerikanske S&P 500-indeksen endelig å slå en over syv år gammel rekordnotering, fra mars 2000.

Er det for sent å kaste seg på børstoget? Står vi foran et fall?

Det kjedelige svaret er at ingen kan spå aksjemarkedets utvikling fra måned til måned eller år til år. Den som hevder å være sikker på de kortsiktige børsutsiktene, er stort sett ikke tilregnelig.

Men vi vet at aksjemarkedet over tid stiger. Og vi vet hvor fort det historisk sett har gått.

Nyttig lærdom
Det er en nyttig lærdom, for mange har helt feil oppfatninger om dette. Noen tror at aksjemarkedet svinger vilt rundt et nullpunkt. Det blir som et lykkehjul hvor noen vinner og noen taper. Ikke særlig fristende.

Andre har urealistisk høye forventninger, og tror man lett kan bli rik ved å spekulere på børsen.

Slike misforståelser fører til økonomiske tap. Den første oppfatning fører til at man putter langsiktige sparepenger på høyrentekonto og knapt får avkastning når man trekker fra inflasjon og skatt. Den andre fører i de fleste tilfeller til at man tar overdreven risiko og taper penger.

Dette kan du vente
Så, hva kan du forvente på børsen? Finansprofessoren Jeremy Siegel er kanskje mer kjent enn noen andre for å granske historisk børsavkastning. Han har beregnet at amerikanske aksjer siden 1870 har gitt en årlig realavkastning på 6,8 prosent, altså 6,8 prosent mer enn prisveksten.

Det er ikke sikkert tallet vil være det samme i fremtiden, og det er ikke sikkert USA er som resten av verden, men i utgangspunktet er nok dette en god pekepinn, i og med at man har hatt et fungerende aksjemarked så lenge i USA, gjennom gode og dårlige tider.

Prising gir avkastning
Siegel påpeker også at prisingen av aksjer henger sammen med den langsiktige avkastningen. I aksjemarkedet er det vanlig å snakke om Price/Earnings, gjerne forkortet til P/E. Dette er et tall som viser hvor dyr en aksje er i forhold til inntjeningen. Det fremkommer ved å dele aksjekursen på selskapets overskudd pr. aksje.

Siegels tall viser at siden 1870 er gjennomsnittlig P/E for amerikanske aksjer 14,4. Det vil si at selskapene i snitt verdsettes til 14,4 ganger overskudd etter skatt. Et selskap som har et overskudd pr. aksje på 10 dollar vil da ha en aksjekurs på 144.

Stort sett ligger de viktige børsene i verden rundt dette nivået nå, om enn noe høyere i USA og Asia, og mye høyere i Kina. Børsoppgangen de siste årene har primært kommet på grunn av økende inntjening (E-en i brøken).

Man kan snu på dette tallet til E/P, som kalles «earnings yield». Dette blir et mål på aksjonærenes «rente» på sin aksjeinvestering, forutsatt at man anser overskudd etter skatt som i sin helhet tilhørende aksjonærene.

En P/E på 14,4 tilsvarer en earnings yield på 6,9 prosent, altså praktisk talt det samme som den langsiktige aksjeavkastningen på 6,8 prosent etter inflasjon.

Hvordan børsen går fremover avhenger av en rekke ting, som selskapenes resultatutvikling, rentenivå, psykologi, geopolitiske forhold og så videre.

Rimelig anslag
Men over tid tyder alt på at Siegels historiske aksjeavkastning på 6,8 prosent etter inflasjon er et godt anslag. Siegel har samtidig beregnet en realavkastning siden 1870 på 2,8 prosent for statsobligasjoner med lang løpetid og 1,7 prosent for statssertifikater, som har kort løpetid.

Aksjepessimistene bør altså merke seg at aksjeavkastningen er klart høyere enn avkastningen på å låne ut penger til staten. Det stemmer da også med finansteori om at investorene skal ha ekstra betalt for å henge med på de betydelige svingningene man opplever i aksjemarkedet.

Aksjeoptimistene bør på sin side legge bort planer om rask rikdom på børsen. Er man ekstra dyktig, kan man slå markedet. Men de fleste som forsøker å oppnå mye høyere avkastning, ender opp med å få ekstrem risiko på kjøpet, noe man ikke alltid oppdager før det neste børsraset kommer.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Sverige vil fjerne landbruksstøtten
Bør Gjedrem bremses?
Pengeflom til u-land
En «avskyelig» forretningsmodell
Ti tapte år for SAS
Snille FN, slemme Verdensbanken
Derfor dropper Telenor USA
Bør juble for utlendinger
Etter Wolfowitz
Bøndene burde ta fri

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere