RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
For to år siden kjøpte Kristine Evjen en bolig. Hele prosessen gikk veldig raskt, og hun sjekket ikke vann- og avløpssystemet grundig nok. I to år har hun hentet drikkevann hos sine foreldre.
For to år siden kjøpte Kristine Evjen en bolig. Hele prosessen gikk veldig raskt, og hun sjekket ikke vann- og avløpssystemet grundig nok. I to år har hun hentet drikkevann hos sine foreldre. Foto: Eirik Hagesæter (Bergensavisen)

I to år har Kristine hentet drikkevann hos sine foreldre

Sist oppdatert:
Boligkjøpet gikk litt for raskt. Burde sjekket prospektet bedre.

Ti prosent av boligene i Bergen er ikke tilknyttet et offentlig avløpssystem, og tre prosent av boligene får ikke vann fra det offentlige rørnettet. De har mest sannsynligvis egen brønn, skriver Bergensavisen.

I tillegg har det også kanskje for mange gått hus forbi at eiere selv har ansvaret for vann- og avløpsrøret fra boligen, frem til det punktet hvor det møter det offentlige rørnettet.

Utskiftning av vann- og avløpsanlegg kan i verste fall koste 300.000 kroner eller mer, ifølge Vann- og avløpsetaten.

Derfor går de nå ut med en oppfordring til boligkjøpere om å sjekke systemet og tilstanden på det nøye.

Dårlig vannkvalitet
For to år siden kjøpte Kristin Evjen et hus på Søreidgrend, og hele prosessen gikk veldig raskt. Hun fikk vite at det var en frakoblet brønn i tilknytning til boligen, men at den ikke hadde vært i bruk på en stund.

De tidligere eierne opplyste om at de kun benyttet seg av regnvann fra taket, og at dette var tilstrekkelig.

- Jeg forsto det slik at det også betydde at de hadde brukt dette som drikkevann, men det stemte ikke, sier Kristine Evjen.

Det skulle være lett å koble til brønnen, men det stemte heller ikke. I ettertid viste det seg at takvannet og vannet i brønnen var av altfor dårlig kvalitet til å drikkes.

- Nå henter vi drikkevann i dunker hos mine foreldre. De bor 15 minutter unna, og det har egentlig vært lettere enn man skulle tro, sier Evjen blidt.

På lang sikt
På tross av vannproblemene er hun fornøyd med boligkjøpet, men hun skulle ønske at hun hadde lest prospektet litt grundigere.

- Jeg vil absolutt ikke skylde på noen. Et sjokk kom selvfølgelig over meg da jeg fant ut at vannet ikke kunne drikkes, men det var jeg som gjennomførte dette kjøpet i all hast, sier Evjen.

Å rense tanken på taket vil koste rundt 6.000 kroner, men for familien på fire har ikke vannanlegget tilstrekkelig med kapasitet på lang sikt. Derfor har hun valgt å ikke gjøre dette. Nå venter de på at det skal bli lagt kommunale rør til området.

- Når det skjer kan det hende at jeg må ut med rundt 200.000 kroner for å få det i orden. Det svir, men sånn er det bare, sier Evjen.

- Undersøker ikke nok
Megler har plikt til å gi kjøper den informasjonen de har, og den blir som regel gitt skriftlig gjennom salgsoppgaven.

Fakta: Dette bør du sjekke:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Be om å få se vannkilden og avløpsrenseanlegget på visning. Sjekk om det er gjort analyser av vannet, og den tekniske tilstanden på vannledninger og avløpsanlegg.

* Sjekk om det var vært problemer tidligere, vannkapasitet/avløpskapasitet, innsig av overflatevann ved brønn, og vedlikeholdskrav.

* Hvis brønnen eller avløpsanlegget ligger på andres grunn, eller den benyttes av flere, må du vite at rettighetene er sikret. Dette bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumentene.

Kilde: Norsk Vann

- Mitt inntrykk er at folk ikke flinke nok til å sjekke opp i dette selv. De leser ikke oppgaven nøye nok. Folk tenker ikke over det rett og slett, sier Jard Berg, leder for Eiendomsmeglerforeningen i Hordaland.

Ifølge han er boligkjøpere mye flinkere til å spørre om avløpsløsninger enn vannforsyning.

Felles ansvar
«Hver eier er solidarisk ansvarlig for drift og vedlikehold av fellesledningen eiendommen er tilknyttet, med mindre annen ansvarsdeling er avtalt», heter det hvis du deler ledning med andre.

Hvordan regningen blir fordelt i praksis, er opp til huseierne selv.

- Vi har hatt mange saker som omhandler vann- og avløp. Dette er ofte kompliserte saker, og det er ingen automatikk i å få et prisavslag, sier Monica Bryner, distriktsleder for Huseiernes Landsforbund i Hordaland.

Alle huseiere står ansvarlig for sitt vann- og avløpssystem, samt fellesledninger.

Mange er tilknyttet en fellesledning, som man deler ansvaret for, men man har alene ansvaret for sin egen ledning før dette punktet.

Varer ikke evig
Det er noen områder i Bergen kommune hvor det ikke er etablert offentlige systemer, og der det heller ikke er planlagt en utbygging.

De oransje områdene på dette kartet fra Bergen kommune viser hvilke områder som ikke har tilgang til offentlig avløpsrensing

For eksempel har ikke attraktive boligområder som Grimstad offentlig avløpsrensing.

Et tilsvarende digitalt kart viser hvor de offentlige vannrørene er.

- Generelt skal et vann- og avløpsanlegg ha en levetid på 100 år. Dette gjelder både private og offentlige, men er det etablert pumpeanlegg, minirenseanlegg eller lignende har ikke dette like lang levetid, sier Hovland, fagansvarlig for plan- og bygningsloven hos Vann- og avløpsetaten.

Hun understreker viktigheten av at kjøper selv aktivt sjekker nøye opp i dette.

Husets levetid
Boliger varer ikke evig, og spesielt ikke i Bergen. Mye regn sliter på huset.

Sintef Byggforsk har utarbeidet en levetidstabell for ulike bygningsdeler, og forskerne har satt seg nøye inn i hvordan hus forfaller over tid.

- Levetidstabellen forteller oss hvor ofte ulike deler av en bolig burde vedlikeholdes. Alt er basert på erfaringer, sier seniorforsker ved Sintef Byggforsk, Trond Bøhlerengen.

Vedlikeholdsintervallene for enkelte bygningsdeler strekker seg fra 20 til 60 år. Noen boliger får mer slitasje enn andre.

- Det er veldig mange faktorer som spiller inn her. Bygningsdeler på hus i kystområder, og med mye dårlig vær for eksempel, befinner seg nok ikke i kategorien hvor man bør vedlikeholde hvert sekstiende år, sier seniorforskeren.

- Sånn som for eksempel i Bergen, der krever nok deler av boligen oftere vedlikehold enn områder hvor det regner mindre, legger han til.

Dette er en liste over vedlikeholdsintervaller for utvalgte bygningsdeler:

1. Gulv i våtrom, keramiske fliser og underliggende banemembran: 20 - 40 år.

2. Keramiske fliser på membran, lettvegg: 10 - 20 år.

3. Ytterkledning: 40 - 60 år.

4. Drenering: 20 - 60 år.

5.Takstein: 30 - 60 år.

6. Membran på terrasser: 15 - 35 år.

7. Shingeltak: 20 - 30 år.

8. Pipe (murte skorsteiner): 20 - 40 år.

9. Trevinduer: 20 - 60 år.

10. Vannrør av kobber: Teknisk levetid 15 - 50 år, anbefalt brukstid 30 år.

11. Rør i rør (PEX rør): Teknisk levetid 25 - 75 år, anbefalt brukstid 50 år.

KILDE: Byggforskserien, SINTEF Byggforsk

Les flere saker i Bergensavisen

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere