NA24.no

Ikke god på bunnen

Sist oppdatert:
Avtroppende gravejournalist Bjørn Olav Nordahl ser tilbake på sin tid i Dagens Næringsliv.

HANSKEN, OSLO (NA24):
- Jeg håper jeg har blitt litt mer ydmyk som menneske med årene, sier avtroppende DN-journalist Bjørn Olav Nordahl til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Etter 13 år som gravejournalist i den rosa avisen ba journalisten om å få sluttpakke. Men oppslutningen om sluttpakkene var større enn DN-ledelsen først hadde trodd, så Nordahl var usikker om den ville bli innvilget.

De første sakene
Nordahl har jobbet som journalist siden han var 19 år. De siste 13 årene i det til tider hardtslående magasinet til Dagens Næringsliv. Fem år før det i den kristne avisen Vårt Land. Det har blitt mange priser, og første Skup-diplom kom i 1992.

- De to første sakene som fikk vesentlige konsekvenser, kom rett etter hverandre, sier han til NA24 på restaurant Hansken i Oslo.

Den første saken var opprullingen av hvordan norsk rockebransje beriket seg og sine. Den andre var de kraftige overskridelser i oppussing av Slottet.

- Først avslørte vi hvor pengene i norsk musikkverden tok veien, sier han og legger til at den saken førte til to domfellelser.

- På slottet avslørte vi budsjettoverskridelsene, og at det var kongeparets egne krav til eksklusive løsninger som førte til budsjettsprekk, sier han.

Nordahl og hans makker Jens M. Johansson var tidlig ute med kritisk journalistikk om monarkiet. Slottet ble tvunget til å innrømme en sprekk på nesten én milliard kroner.

- Den gang var det jo ingen som hadde drevet med kritisk journalstikk mot monarkiet i Norge. Bransjen hadde stort sett operert som mikrofonstativ for de kongelige, sier han.

Avsløringer
Saken som Nordahl fikk mest respons på gjennom sine år i Dagens Næringsliv var avsløringen av hvordan systemet innen dagligvarebransjen i Norge fungerer.

- Den saken har hatt størst betydning for folks hverdag, og vi viste hvorfor maten er såpass dyr som den er i Norge, sier han.

Avsløringen rystet kongeriket. Nordahl og Johansson fikk Den store journalistprisen etter å ha blottlagt hemmelige avtaler fra de lukkede rom i dagligvarebransjen. Det viste seg at det ble tatt betaling for plassering av varer i hyllene.

Nordahl er de siste årene mest kjent i tospann med journalist Knut Gjernes. De har skremt vannet av meklere, investorer, og forretningsadvokater i gråmarkedet og på andre skråplan.

- I arbeidet med innsideproblematikken synes jeg at vi gjennom nitid metodearbeid har klart å sette sammen indisierekker som i beste fall har vært interessante, i verste fall oppsiktsvekkende, sier han.

Han mener man må være sta og metodisk for å komme noen vei i slike saker.

PFU-fellelse
Det har stort sett gått greit med de fleste sakene, men da avisen skrev om den Monaco-baserte investoren Arne Fredly ble det rabalder.

- Fredly-saken er veldig komplisert, sier han.

Han og hans makker Gjernes skrev en rekke artikler om Fredly og hans perfekte timing i et aksjekjøp i den svenske mobilkjempen Ericcson.

Fredly gikk short i aksjen like før et resultatvarsel som kom som et lyn fra klar himmel og tjente over hundre millioner kroner, ifølge avisen. Dagens Næringsliv skrev om saken.

Fredly klaget til Pressens Faglige Utvalg med det som er tidenes lengste PFU-klage med hele 500 sider. Sekretariatet konkluderte med at DN har brutt god presseskikk.

- Generelt vi jeg si at alle disse sakene som har dreid seg om innsideproblematikk har vært kompliserte. Dette dreier seg om ting som er utrolig vanskelig å dokumentere, sier han.

Han synes ikke det er hyggelig å bli saksøkt, men mener Fredly bør tåle en slik sak.

- Min vurdering er at jeg synes at Fredly bør tåle den slags ytringer, sier han, men vil ikke si mye mer om saken som er berammet i Oslo tingrett 20. april.

Bitte liten andedam
Gjennom sitt virke i som journalist i avisen som har spesialisert seg på stoff fra finanskretser mener han man ikke trenger å bevege seg mye i slike kretser i Norge for at alle peker på at det er et stort problem med innsideproblematikk.

- Finansfolk i Norge opererer i en andedam. Oslo Børs er en veldig liten og sårbar børs, sier han, og legger til at det finnes bånd og informasjon som flyter i uoffisielle kanaler.

- Men derfra til å dokumentere dette er veldig vanskelig, men vi har gjort noen forsøk, sier han til NA24.

45-åringen fra Mjøndalen tror ikke det er behagelig å bli utsatt for et «team» fra DN.

- Vi har drevet en form for renovasjonsvirksomhet. Det er jo på mange måter møkkaspaing vi har drevet med disse årene, sier han og skjønner at aktørene ikke jubler for det.

- Det er helt sikker noen som hater oss inderlig, men samtidig får vi tilsvarende mange jubelrop fra dem som mener at disse folkene trenger å bli gått etter i sømmene, sier han.

Sluttpakke
Fredag var siste dag på jobben for Bjørn Olav Nordahl. Første etappe med 26 år som journalist er tilbakelagt. Han er egentlig utdannet adjunkt fra Bergen.

- Hvorfor tok du sluttpakke?

- Dette var en lang prosess som knytter seg til flere forhold, sier han og forklarer at han er i en situasjon med kone i godt betalt arbeid, voksne barn, og lite gjeld.

Men etter en enetale fra kona får han ikke lov til å signere noen ny jobb før etter minst tov måneder har gått, selv om han har vært i noen samtaler.

Han har vært en av de mest sentrale journalistene gjennom magasinet og har vært med å bygge opp avdelingen som fremstår som en viktig institusjon innen kritisk undersøkende journalistikk.

- Da jeg begynte hadde Kåre Valebrokk den oppfatningen at det var sånne blomsterbarn som drev med skjønnskrift som var her, sier han og ler.

Han forlater ikke arbeidsplassen med godt hjerte og trodde først ikke det ble sluttpakke siden så mange ville forlate skuta.

- Da Fru Olsen og herr Must la elleve millioner ekstra på bordet for å bli kvitt oss ble det sluttpakke på meg, sier han.

Kritisk tilbakeblikk
Han kan ikke få fullrost sine kollegaer og vil savne medarbeiderne.

- Det fascinerende med avisen at man har plukket utrolig mange flinke folk fra de rareste steder. Alt fra Klassekampen og Vårt Land til Universitas, sier han, og påpeker at mange kompetente folk med sterke stemmer fortsatt blir å finne i avisen fremover.

- Oppsummert tenker jeg to ting. Jeg har hatt en fantastisk tid i Dagens Næringsliv og har ingenting å holde mot avisen. Det har vært strålende å jobbe der, med stor frihet og masse ressurser, sier han, men legger til:

- Men, når man har folk på toppen som kaller seg siviløkonomer så synes jeg det hadde vært greit om de hadde tatt turen innom timene i regnskapsanalyse og gjort noen notater, sier han og kritiserer ledelsen for ikke å sette av penger til en regnværsdag.

Journalisten mener eieren har hatt en relativt offensiv utbyttepolitikk, blant annet med ekstraordinære utbytter hvor man har karet til seg oppspart egenkapital. Totalt skal selskapet har kastet overskudd til eierne på 500 millioner på åtte år.

- Fordi det er frustrerende å tenke på at det som har vært bygd opp over så lang tid står i fare for å bli ødelagt. Fordi man – etter min mening – har vært for kortsiktig i både hvilke prosjekter man har pælma penger etter og en relativt offensiv holdning til aksjonærene, sier han.

- Så dette er også kritikk til Amund Djuve?

- Han må også ta en del av kritikken for han har vært en del av lederskapet. Han har gått på Handelshøyskolen og burde vite litt om regnskapslære, han også, sier han.

Han mener eierne ikke trenger slå seg på brystet over den siste emisjonen der de har garantert for 50 millioner kroner.

- Jeg synes ikke det kvalifiserer til nobelpris i økonomi, og emisjonen skulle bare mangle, sier han.

Eksklusivitet
Han mener avisen og ledelsen er på riktig spor for å redde fremtiden til papiravisen på hverdager.

- Det er klart at – dette er selvfølgeligheter i Medie-Norge – man må ha eksklusivitet på hverdager som er helt nødvendig for å overleve. Det er opplest og vedtatt, sier han og mener det da ikke nytter å fjerne folk som kan skaffe den eksklusiviteten.

Han sier man heller burde satset på å utvikle journalister som leverer eksklusiviteten på hverdager.

- Men når man kvitter seg med sentrale folk, er det klart at DN Lørdag vil merke det. På en annen side, det kan godt hende det skaper rom for nye talenter, sier han.

Han stiller seg undrende til at avisen skal lage et like godt produkt med færre ressurser utelukkende med at man skal tenke smartere, bedre og klokere.

- Den ligningen får jeg ikke til å gå opp. Men jeg har så mange gode venner i avisen, at jeg ønsker de lykke til, men det blir i beste fall utfordrende, sier han.

Forbilde og ideal
Skup-stjernen til Dagens Næringsliv er personlig kristen og er en liberal adventist.

- Gud er glad i meg så enkelt er det. Jesus er mitt forbilde og ideal, sier han, og lever etter livsregelen at jordlivet er mer enn å stå der å se.

Han er en lidenskapelig jazzentusiast og har skrevet ukentlig jazzanmeldelser i avisen. Han har faktisk dj-enes største juvel Technics SL 1200 platespiller og det sier ikke så rent lite om mannen som mener musikken har vært en oase i skrivingen.

- Noen mener du kan oppfattes som arrogant?

Han sier det noen ganger er en forsvarsmekanisme og andre ganger trist å høre det.

- For å være ærlig så oppfatter jeg ikke meg selv som noen spesielt snill eller god person. Faktisk er jeg ganske ond. Hvilket er helt i overensstemmelse med mitt kristne livssyn, sier mannen som har vært avholdsmann hele livet og er vegetarianer.

Asparges og reinsdyrkjøtt
Da han tok en permisjon fra jobben i Vårt Land og skulle prøve seg i Dagens Næringsliv var han ansatt på kontrakt. Akkurat den sommeren tok pressenestor Kåre Valebrokk over featureavdelingen i avisen.

- Kåre hadde en forventning om at vi en dag i uka skulle ha idémøte utenfor huset, gjerne på Gamle Raadhus eller D/S Louise, sier han.

For en avholdsmann er det begrenset hvor mange Munkholm man orker sammen med tørste journalister.

- En kveld foreslo Kåre at vi skulle gå på Teaterkafeen. Som fersk i avisa, uten fast jobb, sier man ikke akkurat nei til selveste sjefen. Så jeg ble med, sier han.

Men det var lite vegetarisk å oppdrive på den ærverdige restauranten.

- Jeg satt ved siden av Kåre, som jo egentlig var ganske macho i matveien. Det gikk i patentsmørbrød og biff, kan du si. Etter å ha grublet litt på saken, fant jeg ut at jeg ikke orket å heise det grønne vegetarflagget. Dermed ble det reinsdyr, det nærmeste naturen jeg kunne komme, sier han og ler.


- Så kom turen til Kåre og jeg hørte følgende bestilling: «æ tar åtte asparges». Det var det, tenkte jeg. Men da klokka nærmet seg midnatt, fikk jeg tilbud om fast jobb - direkte over konjakken, sier han.

Dermed ble det fast jobb i avisen. Men han blir nok ikke taus selv om han tar en pust i bakke med sluttpakke. Nå skal han gå på ski og skrive bøker.

- Med en ganske spesiell oppvekst i et ganske lukket miljø, samt 13 år med krim og fanteri i Dagens Næringsliv burde det gi grunnlaget for flere interessante betraktninger i bokform, sier Bjørn Olav Nordahl til NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere