RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Irak-prislapp: 13.600 milliarder

Sist oppdatert:
- Prislappen for Irak-krigen er enormt mye større enn det Bush-regjeringen innrømmer, mener nobel-økonom.

Den amerikanske regjeringens analyse av kostnadene var praktisk talt fraværende, skriver nobelprisvinner I økonomi Joseph E. Stiglitz i en kommentar i Aftenposten. Før krigen anslo Bushs økonomiske rådgiver at kostnadene ville komme på mellom 100 og 200 milliarder dollar.

Stiglitz har gransket spørsmålet sammen med en budsjettekspert på Harvard-universitetet, Linda Bilmes. Resultatene deres forbløffet dem. Analysen deres tar utgangspunkt i et anslag på 500 milliarder dollar som Kongressens budsjettkontor snakket om. Dette anslaget er ti ganger høyere enn hva regjeringen sa krigen ville koste.

«Konservative til moderate anslag varierer fra tett under 1 billion dollar til over 2 billioner dollar», skriver han. Det vil si opptil 13.600.000.000.000 kroner.

- Borgerkrigen har ødelagt
Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Henrik Thune, sier at det er helt åpenbart at krigen har kostet mye mer enn det som var forventet.

- Amerikanerne regnet med at USAs oljeproduksjon ville finansiere krigen. Men borgerkrigen som har oppstått i Irak har ødelagt bildet, sier Thune.

Han forteller at det som koster, er å skape orden og å rydde opp i landet.

- Bare på det militære bruker de en miliard kroner per dag nå. Og det kommer til å koste mye fremover også. Amerikanerne kan ikke bare uten videre trekke seg ut av Irak. De må holde orden der, sier Thune.

Mistet rolle som supermakt
Thune mener at Irak-krigen har påført USA en annen alvorlig kostnad en bare de økonomiske.

- Irak-krigen har begrenset USAs rolle som militær og politisk supermakt i verden. USA har ikke lenger hegemoni i militær sammenheng, sier Thune.

Han mener at krigen har gjort sitt til at andre aktører har fått mer å si i internasjonal politisk sammenheng. Russland, Saudi-Arabia og andre land i Midtøsten har blitt mer betydningsfulle.

Motstandere av Bush-regjeringen hevdet at USA gikk til krig på grunn av oljen i landet. Men dette er ifølge Thune en feilaktig begrunnelse.

- Iraks potensiale som oljeprodusent er tapt. Da krigen startet, ble det forutsett at Irak ville øke oljeproduksjonen innen seks til sju år. Dette var de optimistiske forventningene.

De store oljeselskapene har per i dag ikke kommet seg inn i Irak, sier Thune. På tross av dette har de likevel blitt en av de store vinnerne i økonomisk forstand i tiden etter Irak-krigen i 2003.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere