NA24.no

Ja, elbiler er skattelette til de rike

Sist oppdatert:
... og elbilbruken skaper nye problemer som det kan bli vanskelig å gjøre noe med.

I begynnelsen av 2012 gikk SSB-forsker Bjart Holtsmark til et frontalangrep på elbilpolitikken, som han mente var en nær målrettet skattelette til de rike.

- Den sterke subsidieringen av kjøp og bruk av elbiler kommer en liten meget velstående gruppe til gode. Det er betegnende at Norges, og visstnok også verdens største parkeringsplass for elbiler, befinner seg på Aker Brygge. Dette illustrerer hvilke grupper som nyter godt av elbilpolitikken, sa Holtsmark til Nettavisen.

Beregninger som tyder på at Tesla Model S slipper over 730.000 kroner i avgifter, har vært med på å understreke fordelene.

Les også: Slipper 737.000 kroner i avgift

Nå har Transportøkonomisk Institutt (TØI) laget en rapport som langt på vei bekrefter Holtsmarks påstander.

Ifølge rapporten, som ser på erfaringene på elbilinnføringen i Norge, har den typiske elbilkjøperen så langt vært gifte menn i 30-50-årsalderen med høyere utdannelse og høyere inntekt enn folk flest. Ikke overraskende er elbilene mest populære i byområder der de har massive insentiver.

Rapporten viser også at opp mot 93 prosent av de som har kjøpt elbil, har den som en såkalt nummer to-bil.

Elbilene skaper nye problemer

Og ifølge rapporten er det ting som tyder på at fordelene elbiler får, i praksis er med på å hemme en miljøvennlig omlegging av transporten. Rapporten slår fast at tilgang til kollektivfeltet er «svært effektivt for å øke elbilbruken», men at «det er risiko for økt bilhold hvis folk kjøper elbil for å kjøre i kollektivfeltet istedenfor å ta bussen». Samtidig er TØI bekymret for at det er begrenset kapasitet i kollektivfeltet.

- En vanskelig balansegang er at en ønsker elbiler i byene fordi en der får størst tilleggsfordeler med mindre luftforurensning og støy, og få hurtigladere kan dekke en stor befolkning. På den annen side må elbiler erstatte bensin- og dieselbil og ikke kollektivtransport, gange eller sykling, dersom mål om å begrense trafikkveksten i byene skal nås. Kapasitet- og trengselsproblemer som følge av byvekst og manglende insentiver for økt belegg i biler er utfordringer som ikke håndteres av en overgang til elbiler alene.

Eller sagt på en annen måte: Fordi elbil er raskere og mer praktisk enn å ta bussen - og ikke minst kostnadene ved bruk nær sagt fraværende - skapes det mer bilbruk som skaper mer kø.

Kjøper elbil for å la andre betale

TØI peker også på en annen uforutsett utvikling på grunn av elbilenes fordeler: Det er kjent at elbilbrukere kan spare 5-8000 kroner i året i bomringen i Oslo-området, men det er andre steder elbiler har vesentlig større interesse, og blir brukt for å unngå brukerbetaling.

- Enkelte steder i Norge har det vært bomstasjoner med en kostnad over 20 000 kroner i året. Det har utløst elbilsalg på uventede og nokså øde steder, for eksempel undersjøiske tunneler til øyer/under fjorder på Vestlandet, melder TØI.

Tror på vridning fremover

Men rapporten tyder på at elbilbruker er i ferd med å vri seg noe.

- Elbiler har vært små og har tidligere hatt dårlig komfort og sikkerhet. Tidlige elbileiere ser ut til å ha byttet komfort og sikkerhet mot å få brukerfordeler som gratis bomring og tilgang til kollektivfeltet. Noen har nok også har vært motivert av interesse for selve teknologien. Salget spredte seg i 2012 og første halvår 2013 også til områder der disse insentivene ikke kan være den viktigste forklaringsfaktoren, skriver TØI.

I dette ligger det også at en tror den sosiale fordelingen vil endre seg.

- Ved tanke vurdering av potensial, kan en ikke ta for gitt at en framtidig elbilpopulasjon vil ha samme sammensetning som de første elbileierne, skriver TØI, og mener elbileierskap trolig ikke er mer sosialt ufordelt enn dobbelt bilhold generelt.

Miljø er underordnet for elbilkjøperne

Rapporten tyder samtidig på at miljø er relativt underordnet når det gjelder elbiler. Miljø er et aspekt for mange, men det er mer egoistiske årsaker som er kjøpsutløsende for de fleste. Det er praktiske fordeler som kollektivfelt og økonomi som er utslagsgivende.

- Elbilkjøperne blir primært motivert av de komparative økonomiske og praktiske fordeler bilen har i forhold til en konvensjonell bil. Pris, sikkerhet og effektiv, tidsbesparende transport teller mer for folk, men også elbilens miljøegenskaper har betydning for valget, melder TØI, og påpeker samtidig at det er vesentlige forskjeller basert på demografi.

Miljøaspektet ser derimot ut til å være helt avgjørende politisk. Ifølge rapporten er elbilenes gjennomslag helt avgjørende for at Klimaforliket skal oppnås.

- Elbilandeler på opp mot 20% kan bli nødvendig dersom ladbare hybridbiler ikke slår gjennom i det europeiske markedet, mens en markedsandel på 30% for ladbare hybridbiler kan bli nødvendig dersom elbiler ikke slår gjennom, slår TØI fast.

- Elbilfordelen er et problem

De omfattende fordelene for elbiler i Norge har ført til at Norge har blitt det landet i verden med høyest andel elbiler. Samtidig skaper disse avgiftene store avgiftsmessige utfordringer. BMW har for eksempel laget en rekkeviddeforlenger til sin elbil i3 som gir bilen en rekkevidde på 30 mil. I Tyskland er dette et tillegg til 3000 euro, mens i Norge vil ikke dette være tilgjengelig fordi dette vil definere bilens som en oppladbar hybrid. Da får bilen en ekstrem avgiftssmell, og mister alle elbilfordeler.

Ifølge TØI er dagens avgifter noe som gjør at ladbare hybridbiler blir lite attraktivt, selv om disse i praksis vil være et bedre valg for folk flest. Samtidig vil det være vanskelig å fase ut elbilens fordeler.

- Norge vil trolig få utfordringer med å fase ut elbilinsentivene på en kontrollert måte. Insentivene er så omfattende at å fjerne alle samtidig vil skape store problemer for elbilmarkedet. Det vanskeligste er nok fritaket for merverdiavgift som vil utgjøre 50.000 kroner, dersom bilen uten avgift koster 200 000 kr. Det mest attraktive bruksinsentivet, tilgang til kollektivfeltet, vil bli faset ut når kollektivfeltet er fullt, ellers kommer ikke bussene fram.

Lyst på elbil? Les våre tester:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere