RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- En stor og kompetent arbeidsstyrke er vår viktigste ressurs. I Norge er det en stor del av befolkningen som jobber, men vi må bli enda flere, sier finansminister Siv Jensen.
- En stor og kompetent arbeidsstyrke er vår viktigste ressurs. I Norge er det en stor del av befolkningen som jobber, men vi må bli enda flere, sier finansminister Siv Jensen. Foto: Regjeringen.no

Jensen: Flere må i arbeid og flere må jobbe mer

Sist oppdatert:
Flere eldre og innvandrere i arbeid og flere kvinner i heltidsjobb må til for å trygge velferdssamfunnet i framtiden, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Sammen med statsminister Erna Solberg (H) legger hun fram Perspektivmeldingen 2017 fredag formiddag.

Se videogjennomgang av Perspektivmeldingen her:

Her kan du lese hele perspektivmeldingen.

Les mer: Regjeringen staker ut hovedutfordringer

– De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi. Vi står nå foran endringer. Oljeprisfallet viste dette med all tydelighet. Vi må skape nye jobber, flere må inkluderes i arbeidslivet og vi må omstille oss for å trygge velferden, sier Jensen.

Meldingen analyserer utfordringene for velferdssamfunnet og norsk økonomi de neste tiårene, og presenterer regjeringens strategier for å møte disse.

Et trygt arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting, at velstandsvekst når fram til alle og at vi får mer igjen for innsatsen trekkes fram som de største utfordringene.

– Det viktigste vi kan gjøre for å trygge velferdssamfunnet også for fremtidige generasjoner, er at flere kommer i arbeid, og at flere jobber mer. Her har vi et stort potensial, sier Siv Jensen.

Regnestykket går ikke opp

I meldingen legges det fram beregninger som viser betydningen av å øke arbeidsdeltakelsen til ulike grupper. En utfordring er at flere av oss blir eldre. Det er positivt at vi lever lenger, men regnestykket går på sikt ikke opp, sier Jensen.

Blant innvandrere og personer med redusert arbeidsevne må også arbeidsdeltakelsen økes. En annen utfordring er at en tredel av alle kvinner jobber deltid.

– Får vi flere kvinner til å jobbe heltid, har det stor betydning for hvor mye vi som land jobber samlet, og dermed for de gode velferdsordningene våre, sier Jensen. Beregningene viser at antallet utførte timeverk vil øke med om lag 8 prosent dersom alle deltidsansatte kvinner hadde gått over til heltid.

Innvandrere

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sysselsettingen blant innvandrere var på 60,2 prosent i fjor. For befolkningen for øvrig var andelen 66,7 prosent.

SSB-tallene viser imidlertid store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. For innvandrere fra Afrika er 42,3 prosent i arbeid, mens andelen er 52 prosent for innvandrere fra asiatiske land.

Ifølge beregningene som ligger til grunn for Perspektivmeldingen ville 90.000 flere vært i arbeid dersom sysselsettingen blant innvandrere utenom vestlige land ble like høy som sysselsettingen til dem som er født i Norge. Økningen i antall utførte timeverk ville vært på om lag 3,5 prosent.

Kompetanse

Fellesnevneren blant dem som står utenfor arbeidsmarkedet er lav kompetanse, eller kompetanse som ikke passer med næringslivets behov, påpeker Frp-statsråden:

– For å få flere til å delta i arbeidslivet, må vi sørge for å øke befolkningens kompetanse. Framover vil vi få et arbeidsliv med økte krav til omstilling. Da blir det viktig å fornye og øke kompetansen gjennom hele livet og yrkeskarrieren. Her har vi som land et godt utgangspunkt, med en godt utdannet befolkning, sier hun.

Fakta: Fakta om Perspektivmeldingen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Melding som regjeringen legger fram for Stortinget en gang per stortingsperiode, i forkant av stortingsvalget.

* Meldingen presenterer og drøfter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal økonomi. Den inneholder ikke konkrete forslag til politikk.

* Perspektivmeldingen erstattet i 2004 langtidsprogrammet, som ble innført i 1948, og som fra og med 1954 dekket stortingsperiodene. Programmet handlet i større grad om den kommende fireårsperioden.

* Den forrige Perspektivmeldingen kom i 2013.

(Kilde: Stortinget)

Finansdepartementet understreker at beregningene de presenterer kun er ment som en illustrasjon på å forsøke å tallfeste hvor store arbeidstilbudseffektene kan være.

Det påpekes at eksemplene for de ulike gruppene er basert på strenge, og til dels urealistiske forutsetninger. Eksemplene er også overlappende, og kan derfor ikke summeres til en anslått totaleffekt.

Solberg: Finansieringsgap på 5 milliarder kroner

Velferdsstaten vil stå overfor et finansieringsgap på 5 milliarder kroner i 2030, ifølge framskrivninger i regjeringens perspektivmelding.

For å bevare velferdsstaten som i dag må inntektene økes eller utgiftene kuttes med 5 milliarder kroner, framholdt statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag presenterte den såkalte perspektivmeldingen.

TIl tross for finansieringsgapet er Solberg optimist på Norges vegne. Hun mener landet er godt rustet for framtiden, men slår fast at aktiv politikk må til.

– Dersom arbeidsdeltakelsen øker med 10 prosent, vil finansieringsgapet bli redusert med 3 milliarder kroner, sa Solberg.

Hun la til at dette kan skje ved at flere går fra deltids- til heltidsstillinger, at flere står lenger i jobb og at nye grupper inkluderes i arbeidslivet.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere