RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
- Slik samfunnet har utviklet seg så er det mange som bruker mer penger på julehandel enn de egentlig har råd til, sier administrerende direktør Tor Berntsen i Kredinor.
- Slik samfunnet har utviklet seg så er det mange som bruker mer penger på julehandel enn de egentlig har råd til, sier administrerende direktør Tor Berntsen i Kredinor. (Kredinor)

Julehandel gir inkassosmell

Spesielt en gruppe nordmenn handler over evne i julen. Nå advarer inkassoselskapet Kredinor.
Sist oppdatert:

Ingen andre måneder bruker nordmenn mer penger på varehandel enn i desember.

År etter år blir det satt nye rekorder, og trolig vil nordmenn bruke mer enn 50 milliarder kroner fra første desember til julaften. Erfaringsmessig er det høyest kortbruk bitte lille julaften, men også nå i helgen drar nordmenn kredittkortene svært hyppig.

Utviklingen får Kredinor til å komme med et varsko. Hvis forbruket løper løpsk blir det mye å betale når regningene kommer.

- Slik samfunnet har utviklet seg så er det mange som bruker mer penger på julehandel enn de egentlig har råd til, sier administrerende direktør Tor Berntsen i Kredinor.

- Det kan virke som om mange mister oversikten de siste dagene før jul og bruker over evne. Straffen kommer senere, sier Berntsen.

Inkassosmell i mars

Noen av de som setter seg oftest i faresonen med et høyt forbruk er menn mellom 30 - 50 år. De er også blant de største shopperne i innspurten på julehandelen.

- Denne gruppen er overrepresentert blant de med størst inkassogjeld, fortsetter Berntsen.

- Vi ser hvilket utslag julehandelen gir i mars måned, året etter. Det tar normalt tre måneder fra den fysiske handelen til at kundene mottar inkasso, og det er det stadig flere som får.

For skyldnere i Kredinor viser det seg at særlig småbarnsfasen er en sårbar tid økonomisk og innebærer en økt risiko for å pådra seg omfattende inkassogjeld, og dermed kan ende som langtidsskyldner.

Trolig er hovedforklaringen at det totale kostnadsnivået av faste og variable utgifter ligger for høyt i forhold til disponibel inntekt. De har lite å gå på når faste utgifter er betalt, og mangler buffer med oppsparte midler til uforutsette utgifter. Dermed kan kun små utslag i forbruk og uforutsette utgifter få svært negative konsekvenser for betalingsevnen.

Tydelig utvikling

Kredinor sine tall gir et tydelig bilde av utviklingen.

I mars i år var det en økning på hele 13,4 prosent i antall personer som fikk inkassobrev i posten, sammenlignet med året før.

- Vi vil jo at folk skal bruke penger så lenge de kan betale regningene sine. Problemet oppstår den dagen summen av det folk kjøper blir så høy at de ikke klarer å betale alle regningene sine. Ikke glem at det du kjøper skal betales, sier markedssjef Ingjerd Thurmer i Kredinor

For de titusener av nordmenn som ender opp med en inkassosak i mars har Kredinor følgende råd:

- De aller fleste vil en eller annen gang i løpet av livet motta et inkassokrav i posten. Kommer man i økonomiske problemer oppfordrer vi helt klart at inkassobyrået blir kontaktet. Kredinor har tilstedeværelse i hele landet, og sammen kan man løse opp i problemene, sier Berntsen.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere