NA24.no

Kan bli børskrakk

Sist oppdatert:
Børsen kan rase, advarer ekspert. Ja, eller den kan stige. Eller ligge flatt.

(NA24-KOMMENTAR): Førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI advarte mandag i Finansavisen om skumle tider på børsen. - Faren for nye krakk er trolig større enn noensinne etter 1914, sier han.

Finansavisen bygger opp under Knutsens troverdighet ved å påpeke at han våren 1987 advarte mot et kraftig børsfall. I oktober det året raste børsene på det som ble kjent som «Black Monday».

Det var altså en god spådom. Men Knutsens spådomsevner og dømmekraft kan likevel diskuteres.

Finansavisen unnlater å nevne at Knutsen er mest kjent for sin fortid som beinhard kapitalismekritiker i ledelsen for AKP (ml), der han fikk tilnavnet «Stalin-Knutsen» for sin tøffe linje og sine forsvarstaler for Josef Stalin, for eksempel denne.

Spådommene om kapitalismens undergang har så langt ikke slått til.

Spådde nedtur på bunn
Kanskje kan man si at denne fortiden ikke bør hefte ved økonomen Sverre Knutsen i dag. Men hans evner som børsspåmann er heller ikke entydig gode. 8. mars 2003 uttalte han følgende til Aftenposten (ikke på nett): - Jeg skal være forsiktig med å spå om fremtiden, men flere indikatorer tyder på at børsen skal ned en god del til. Men hvor lenge nedturen vil vare er vanskelig å si noe om.

Fasiten viser at de fleste børsindeksene på det tidspunktet hadde nådd bunnen etter dotcom-nedturen og var begynt på en kraftig oppgangsperiode. Hovedindeksen på Oslo Børs nådde sitt laveste nivå halvannen uke før Knutsens skeptiske spådom. Siden da er indeksen femdoblet i verdi – en historisk kraftig opptur.

Poenget er: Det er svært vanskelig, nær umulig, å forutsi et børskrakk. Det vil si: Alle kan forutsi at det kommer et børskrakk. Spørsmålet er når. Og det er ganske viktig.

Under børsoppturen på 1990-tallet advarte daværende sentralbanksjef Alan Greenspan mot det han kalte «irrational exuberance» - irrasjonell oppstemthet. Begrepet festet seg. Men Greenspan brukte det i desember 1996, mer enn tre år før børsoppturen tok slutt.

I tillegg til at det er vanskelig å forutsi børskrakk, er det lett å overdrive betydningen av disse. Børskrakket i 1987 sendte bare kursene tilbake til nivået ett år tidligere, og det tok ikke mer enn to år før USA-børsene hadde hentet inn det tapte.

Og selv dette overdriver egentlig hvor ille det var, for de fleste investorer kjøper jo aksjer over en viss periode. Kjøpte du for eksempel amerikanske aksjer over en femårsperiode frem til krakket i 1987, ville du ha en grei gevinst inne selv på bunnen etter krakket. I dag, 20 år senere, ville du grovt sett ha tidoblet investeringen. Oppgangen på Oslo Børs har vært enda kraftigere.

Krakk, men når?
For en aksjesparer kan det virke lurt å sette seg på gjerdet og kjøpe etter at et krakk har sendt kursene lavere. Men praksis har vist at dette er vanskelig. Det kan bli svært lenge å vente, for eksempel fra mars 2003, og kursene faller ikke nødvendigvis nok til at en slik strategi er lønnsom. Den langsiktige trenden i aksjemarkedet går oppover.

Hovedpoenget med aksjesparing er å få med seg denne langsiktige avkastningen i markedet – med oppturer, nedturer, krakk, bobler og alt som hører med. Det er denne usikkerheten som gjør at du får mer betalt for å spare i aksjer enn i banken.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Trenger vi Norges Bank?
Kristin fant ikke bremsen
Reitens retrett
Uff, mindre byråkrati
Sur melkemangel
Krise, krise, rekord
Refser kokker, skjermer lærere
Energispareministeren
Nå er det Kristins tur
Stemmer på billigsalg

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere