NA24.no

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Kan bli tvunget til å låne EU krisemilliarder

Sist oppdatert:
Norge kan bli nødt til å bidra med milliarder for å redde eurosonen.

Torsdag kom politikerne i eurosonen skal med en løsning på regionens økonomiske knipe.

Les mer: Hellas' gjeld kuttes i to

Men det er fortsatt stor spenning knyttet til hvordan den enedelige løsningen vil se ut.

Et alternativ som det spekuleres i er om EU-toppene vil be Det internasjonale pengefondet (IMF) om å opprette et spesialfond som skal bidra til å redde eurosonen.

Dersom dette skjer vil Norge kunne få en ekstraregning på flere milliarder kroner.

Det har vært spekulert i at eurosonen kan bli nødt til å samle sammen så mye som 2.000 milliarder euro for å redde samarbeidet fra kollaps. Ordnes det en løsning med IMF vil dermed Norge måtte bidra med vel syv milliarder kroner per 100 milliard euro som IMF stiller opp med.

- Norges andel av IMFs kvoter er per i dag 0,79 prosent. Dersom en i tillegg tar hensyn til midler stilt til disposisjon gjennom NAB, blir Norges andel om lag 0,9 prosent, opplyser kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet til NA24.

Dette vil i så fall komme i tillegg til de enorme summene som Norge allerede nå betaler til IMF.

- Norges bidrag av lånemidler til IMF er i dag på om lag seks milliarder SDR, det vil si om lag 55 milliarder norske kroner ved dagens kurs. Midlene er stilt til disposisjon gjennom en rett til å låne i Norges Bank innenfor den rammen, opplyser Malkenes.

Det norske bidraget i dag fordeler seg slik:
* Kvotemidler på 17 milliarder kroner
* Bidrag via NAB-ordningen (en frivillig ordning som gir IMF tilgang på ekstra lånemidler fra de best stilte medlemslandene på 35 milliarder kroner
* Bidrag til IMFs spesielle låneordningene for lavinntektsland på 3 milliarder kroner

Selv om Norge ikke skulle ønske å bidra med mer midler er det lite som kan gjøres da Norges har relativt lite å si. I dag er Norges stemmeandel, som er basert på landets innskudd til fondet, på 0,78 prosent. Til sammenligning har USA så stor stemmeandel at deres avgjørelse i praksis tilsvarer en vetorett.

Les også: Gunnar Stavrums kommentar her

Krever kreativ løsning
Men det er ikke bare for IMF å låne haugevis med penger for å redde euroen.

Organisasjonens vedtekter gjør det nemlig klart at IMF kun kan gi lån til land, ikke til regioner. Som regel kommer assistansen også med tøffe krav og regelmessige sesjoner der de overvåker at kravene følges. Vedtektene gjør det også vanskelig for IMF å bruke midlene sine på en del av de kreative løsningene som har blitt foreslått.

Men dersom det konstrueres et spesialfond finansiert med midler utenom IMFs normale pengebinge kan det vise seg å være en løsning der IMF beholder posisjonen som kreditor, men med større fleksibilitet enn tradisjonelle IMF-lån. Det vil i så fall også kunne hindre at europeiske land som Italia fra å måtte be IMF om midler som vil medføre uro i finansmarkedene, strenge krav og kontinuerlig kontroll.

Kan endre maktstruktur
Et annet problem knyttet til IMF-hjelp er at det kan medføre økt press for å endre organisasjonsstrukturen. Fremvoksende økonomier som må være med på spleiselaget kan komme til å kreve større innflytelse for å bidra med mer midler.

IMF har alltid vært dominert av indsutrialiserte vestlige land, og en uskreven regel sier at lederen for IMF skal være fra Europa, mens lederen for Verdensbanken skal være fra USA.

I dag er franske Christine Legarde sjef for IMF mens amerikanske Robert Zoellick er president for Verdensbanken.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere