RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: KIM KYUNG-HOON (Reuters)

Kinesisk supersatsing på det Norge nekter å se på

Kan løse hele verdens energi- og klimautfordringer.
Sist oppdatert:

I 2008 leverte det såkalte Thoriumutvalget en rapport som konkluderte med at Norge har store forutsetninger for å kunne lede an i utviklingen av neste generasjons atomkraftverk, basert på grunnstoffet thorium. Norge har store forekomster av materialet, og en atomreaktor basert på thorium har nærmest uante fordeler sammenlignet med dagens atomkraftverk.

For det første er det ikke mulig med en atomulykke av typen vi så i Fukushima og Chernobyl, fordi atomreaksjonen aktivt må holdes i gang.

Prosessen skaper heller ikke masse atomavfall som må håndteres i lang tid - og atomkraftverkene kan faktisk utnytte, og brenne opp, det som vi i dag anser som avfall som må lagres i hundrevis av år. Dermed løser en to utfordringer på en gang.

På toppen av dette medfører ikke kraftproduksjon med thorium CO2-utslipp. Det er også mulig å lage små og billige reaktorer som minsker nødvendigheten av å bygge lange høyspentledninger som frakter strømmen over lange avstander, med dertil energitap.

Forskning må til

Thoriumenergi er derimot et område der en ikke er kommet i mål på forskningen. Mye av grunnen til dette er at amerikanerne skrinla sin forskning grunnet behov for biproduktet plutonium fra vanlige atomkraftverk, til bruk under den kalde krigen. Også i Europa stoppet mye av forskningen på atomkraft på 80-tallet i kjølvannet av Chernobyl-ulykken.

Etter at thoriumrapporten ble fremlagt, ble den lagt i en skuff. Daværende energiminister Terje Riis-Johansen nektet å uttale seg om thorium da Nettavisen satt fokus på atomkraft i 2010, og hans statssekretær slo fast at kjernekraft i Norge er helt uaktuelt.

Kjempesatsing i Asia

Teknologien som Norge har avvist, er i ferd med å utvikle seg til å bli en kjempesatsing i Asia. Japans institutt for avansert forskning (IIAS) har fått thorimforkjemperen Takashi Kamei til å sette i gang et større forskningsprosjekt for å se på reaktorer basert på smeltet salt.

Dette er ifølge The Telegraph trolig satsingen statsminister Shinzo Abe viste til da han før jul snakket om Japans nystarting av et atomprogram med en «helt annen» teknologi.

Shinzo Abe ble valgt til ny statsminister rett før nyttår, og har hatt en langt mer positiv holdning til atomkraft, enn sin forgjenger Yoshihiko Noda.

Saltsmeltereaktorer (molten salt reactor - MSR) er det som omtales som 4.-generasjons atomreaktorer, og har altså ikke den potensielle nedsmeltings- og strålingsfaren som Japan opplevde på nært hold etter jordskjelvet i 2011.

Kina går i førersetet

Japan er derimot ikke alene om nå å satse på neste generasjons atomkraftverk. Kina har satt i gang et enormt forskningsprosjekt, som har som mål å ha ferdige kommersielle thoriumkraftverk i løpet av 2020-tallet.

Kinas National Academy of Sciences har så langt ansatt 140 forskere som jobber med thorium i Shanghai, og planen er et team bestående av 750 forskere innen to år.

- Kina er landet vi bør følge med på. De satser virkelig på dette nå, og har talentfulle forskere. Dette kan føre til et massivt gjennombrudd, sier Bryony Worthington, lederen for All-Parliamentary Group on Thorium Energy i England.

Kina har en enorm kraftutfordring. Landet skal bygge ferdig 26 nye vanlige atomreaktorer innen 2015, langt over 100 er på planleggingsstadiet. Problemet er derimot at tradisjonelle reaktorer er avhengig av importert uran. På den andre siden er det estimert at Kina alene har nok thoriumreserver til å få dekket sitt elektrisitetsbehov i 20.000 år, og thorium kan derfor være den ultimate løsningen på landets kraftutfordringer.

I Norge er det estimert at det er thoriumforekomster tilsvarende mer enn 100 ganger de totale forekomstene av olje og gass.

Internasjonal forskningsboom

Lederen for prosjektet i Kina, Xu Hongjie, forteller at satsingen til landet nå har skapt interesse fra store deler av verden. Det amerikanske energidepartementet skal ha bedt om et samarbeid, og det skal også være samtaler om samarbeid med russerne. India skal også ha satt full fres i sitt atomprogram.

- Du kan se på dette som et teknologirace, eller et samarbeidsprosjekt mot et felles gode. Hvilken av disse som er riktig er i grunn ikke viktig. Hvis kineserne kan knekke thoriumutfordringene, vil verden ha behov for mindre olje, kull og gass enn tidligere fryktet. Vindmøller vil forsvinne fra landskapet. Det vil være en mindre risiko for global energikrise, mindre risiko for ressurskriger og mindre risiko for en klimakrise. Hvem kan protestere mot det, spør The Telegrapsh-redaktør Ambrose Evans-Pritchard.

Annerledes forskning i Norge

Også i Norge foregår det litt forskning rundt thorium, men på et helt annet nivå. Det norske selskapet Thor Energy meldte rett før jul at de nå skal teste thorium i den tradisjonelle atomreaktoren i Halden, i samarbeid med japanske Toshiba-Westinghouse. Poenget her er først og fremst å blande thorium med vanlig uranbrensel.

- Vi har gjennomført store studier på thorium. Det som nå skal skje er at vi vil verifisere det vi har kommet fram til. Dette er fremdeles på et teoretisk nivå, men vi ser blant annet på brenseldesign og hvordan brenselstavene er bygget opp, sa daglig leder Øystein Asphjell til Teknisk Ukeblad.

- Vil få det til

Professor Jon Samseth (HIAO og NTNU), som blant annet var ansvarlig for kapittelet om kjernekraft i FNs klimaprograms (UNEP) årbok for 2012, mener satsingen til Kina nå er svært spennende.

- Kina har den største satsingen i dag, og de gjør det med saltsmeltereaktorer, som er den teknologien de fleste mener er den beste måten å bruke thorium på. Det satses tungt, og det satses på en måte som man bare kan drømme om i den vestlige verden, sier Samseth til NA24.

Ifølge Samseth er det ikke et spørsmål om man får teknologien til å fungere, men at det er det økonomiske aspektet som er utfordringen.

- Så mye har man eksperimentert med dette, at man kjenner til prosessen. Det er derimot tekniske utfordringer på material- og prosessiden. Tåler metallene det man utsetter det for? Kan man lage reaktorer som kan operere problemfritt i noen tiår uten store utfordringer?, sier han.

- En skal oppskalere teknologi som en har kunnskap om. Risikoen for å ikke lykkes er ikke stor, for det vil man gjøre, men det er et spørsmål om tid og om det er økonomi i det, påpeker Samseth.

- Skal satse mye

Ifølge egen fremdriftsplan håper Kina å ha klar en 2 megawattreaktor før 2020, og Samseth tror ikke Kina vil stoppe der.

- Kina er så enormt, og skal satse så mye på kjernekraft, og da vil de ha flere teknologier. Det er et nasjonalt sikkerhetsaspekt rundt dette, sier han.

Samseth påpeker at India har forsket på thorium i lang tid, og har laget reaktorer basert på mer tradisjonell reaktorteknologi.

- De har hatt det på agendaen i mange, mange år, rett og slett på grunn av mangel på uraniumressurser.

Men også i Europa satses det nå hardt på neste generasjons atomreaktorer.

- I Frankrike jobber de nå med natriumkjølte reaktorer, med en satsing på linje med det man ser i Kina. Der tenker man derimot ikke på thorium. Det er økonomiske valg som gjør at man ser på uran i stedet, og de har sine eksisterende atomprodusenter, påpeker Samseth.

LES FLERE SAKER:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere