RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Chip Somodevilla (Getty Images News)

Kjempesmell for Obama

Sist oppdatert:
87.000 færre enn antatt fikk ny jobb i forrige måned. Oslo Børs stuper.

Da de amerikanske sysselsettingstallene utenfor jorbruket ble lagt frem for mai, var det en real smell for den amerikanske økonomien. Betydelig færre hadde fått jobb enn det man hadde ventet, amerikanske medier gikk nærmest amokk - og president Obama måtte ut og presisere at dette bare var en liten ujevnhet i veien (bump in the road) på vei mot bedre tider.

Les også: Grusom nyhet for Barack Obama

Men nå viser det seg at mai-tallene på ingen måte var noe unntak. Arbeidsledigheten økte i juni fra 9,1 til 9,2 prosent, og totalt ble det bare skapte 18.000 nye arbeidsplasser i juni. Det betyr at en ikke en gang klarer å skaffe flere arbeidsplasser enn befolkningsveksten, melder New York Times.

Ifølge Bloomberg News ventet en at 105.000 nye arbeidsplasser var skapt i juni, mens nyhetsbyrået AP melder at en trenger rundt 125.000 nye jobber per måned for å holde tritt med befolkningsveksten.

Totalt er nå 14,1 millioner amerikanere offisielt arbeidsledige, hvorav 6,3 millioner har vært uten jobb i over et halvt år.

Riktignok gikk det relativt godt i den private sektoren, som fikk 57.000 nye arbiedsplsser, men den offentlige sektoren kuttet 39.000 arbeidsplasser. Årsaken er at majoriteten av de amerikanske deltstatene sliter kraftig med økonomien, og kutter offentlige arbeidsplasser for å spare penger.

Dollaren er svekket etter de nye tallene ble lagt frem, mens Oslo Børs stupte fra 430 til under 422 poeng i løpet av få minutter etter at de amerikanske tallene ble kjent.

Amerikanske eksperter melder at ingen president med en arbeidsledighet i nærheten av det Obama nå opplever, har klart å bli gjenvalgt.

Pengetrykking hjelper ikke
For tiden driver den amerikanske sentralbanken med stimulansetiltak for 600 milliarder dollar. Dette gjøres i praksis ved pengetrykking for deretter å kjøpe obligasjoner for å tilføre likviditet til banker og andre finansinstitusjoner.

Disse såkalte kvantitative lettelsene (QE2) som ble innført på sensommeren i fjor er ment å bidra til å øke aktiviteten i økonomien. Dette krisetiltaket ble innført etter at sentralbanken hadde brukt opp rentevåpenet, da den viktigste styringsrenten var lagt rundt null etter finanskrisen. QE2 skal etter planen rundes av i disse tider, og spørsmålet er om det nå vil komme en debatt om ytterligere krisetiltak for å få økonomien på fote.

Noen har imidlertid stilt seg spørsmålet om slike kvantitative lettelser faktisk hjelper.

Svekket dollar - svake tall
Siden de kvantitative lettelsene startet og til i dag har i hvert fall få økonomiske nøkkeltall igjen å vise særlig bedring.

For eksempel er veksten i økonomien lavere nå enn da tiltaket ble innført.

Ser med på rene sysselsettingstall er det skapt rundt 700.000 fulltidsjobber, som målt i pakkens størrelse gir en pris på 850.000 dollar per stykk. Men samtidig har antallet deltidsansatte falt med 600.000. Andelen amerikanere som faktisk er i arbeid er også litt lavere nå enn før de kvantitative lettelsene ble innført.

Når det gjelder det viktige boligmarkedet er det få om ingen positive endringer. Her er for eksempel prisene vesentlig lavere nå.

Alle disse tallene kunne naturligvis vært mye verre uten de kvantitative lettelsene. Men to ting er sikkert.

Det ene er at dollaren har svekket seg samtidig som råvarer priset i dollar og USA-børsene har steget. En rekke matvarer og edle metaller har i denne perioden nådd pristopper verden aldri tidligere har sett, noe som har gitt reaksjoner. For eksempel har en del av grunnlaget for urolighetene i Nord-Afrika og Midtøsten blitt lagt på høyere matvarepriser.

Det andre er at inflasjonen også har tatt et byks.

Det har dermed vært påpekt at den reelle effekten av lettelsene har vært at investorene har foretatt mer risikofylte investeringer, som de mener man ser i børsnoteringen til IT-selskaper som LinkedIn.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere