RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
rypejakt
rypejakt Foto: Scanpix

Klimaet ødelegger rypejakta

Sist oppdatert:
Rypejakta er halvert siden 2001.

I sesongen 2001/02 felte norske jegere nær 500.000 ryper, mens i 2008/09-sesongen ble bare cirka 225.000 ryper rapportert felt.

Se tallene år for år på Statistisk sentralbyrås hjemmeside.

- Fellingstallene har gått ned en god del. Noe av årsaken kan være jakttrykket, men også reven tar mye rype, sier biologiprofessor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

Hvordan henger dette sammen med klimaendringen? Jo, sier norske forskere, klimaet er ikke gunstig for lemen, og små lemenbestander øker rovdyrenes press på rypebestanden.

Ikke lemenår
Det har ikke vært et nasjonalt lemenår på 15 år - sist det skjedde var i 1994.

- Det skyldes klimaendringen. Lemenet må ha gode overlevelseskår på vinteren for at det skal bli lemenår. På vinterstid lever lemenet i luftrommet mellom bakken og snøen. Forholdene er best for lemener når snøen som faller er kald, løs og fin. Men når snøen som faller er våtere, så er det problematisk for lemenet, sier Nils Christan Stenseth, professor i biologi ved Universitetet i Oslo

Stenseth betegner lemenet som et eksotisk eksempel på hvordan klimaendringen virker i norsk natur.

- Lemenet er en art som påvirker mye annet, så her ser vi hvordan klimaendringen virker inn på en art og hvordan det forplanter seg videre i det hele, sier Stenseth.

Fjellrevmat
Lemenet er nemlig mat for en rekke arter, inkludert den utrydningstruede fjellreven.

- Når det er lite lemen så går rovdyrene på rypekyllinger, noe som fører til at det blir mindre rype i fjellet - og da klager jegerne. Når det er lite lemen så får fjellreven problemer og må i større grad konkurrere med rødreven om mat. Situasjonen for en art kan altså ha store konsekvenser for det økologiske systemet. Også snømus, røyskatt og rovfugler påvirkes og må jakte på andre arter når det er lite lemen, sier Stenseth.

- Kan det ikke dukke opp en god og kald lemenvinter igjen?

- Jo, vi kan få år med gode snøforhold for lemen og da kan det bli en topp i lemenbestanden, men regelmessigheten i at man har lemenår cirka hvert tredje år - den er borte, sier Stenseth.

Forskjellen i størrelsen på bestanden i et lemenår og et normalår er ifølge Atle Mysterud enorm.

- Vi snakker 1000-gangeren. I et lemenår ser man lemen overalt, men ellers så ser man dem ikke, sier Mysterud.

- Mer flått
Skogflåtten er et eksempel på en sykdomsspreder som synes å trives bedre med vårt nye klima.

- Det diskuteres i fagmiljøet om flåtten sprer seg som følge av klimaendringen. Det er lite data på dette, men jeg er en av dem som mener at klimaet virker inn. Men også gjengroing som følge av færre beitende husdyr, samt en tidobling av bestanden av elg, hjort og rådyr siden 60-tallet, gjør at flåtten har nesten ubegrenset tilgang på vertsdyr, sier Mysterud.

Per Christian Stenseth har sett på sammenhengen mellom klima og pest, en bakteriesykdom som tok livet av halve Norges befolkning på 1300-tallet.

- Når det blir varmere og fuktigere forhold i Sentral-Asia, så blir det bedre forhold for ørkenrotter og lopper som sprer pestbakterien. Da vil flere mennesker bli rammet av pest enn det som har vært vanlig til nå. På verdensbasis er det noen tusen mennesker som rammes av pest hvert år. Det at klimaet endrer seg gjør at vi vil kunne få endringer i de sykdommene som vi får fra naturen. Endringen vil både kunne forverre og forbedre situasjonen for disse sykdommene, sier Stenseth.

- En og annen ny art
Stenseth sier at klimaendringen påvirker hele naturen rundt oss generelt - og at dette kan få store følger for enkeltarter.

- Trekkfugler, for eksempel, kan komme for sent eller for tidlig i forhold til det som er ideelle næringsforhold for dem og det kan ramme reproduksjonen. Vi vil se større og mindre endringer i naturen som følge av klimaendringen.

- Når får vi apekatter og papegøyer i skogen?

- Det kommer til å gå lang tid før det skjer. En og annen ny art vil nok dukke opp her, men det vil ta flere generasjoner før vi eventuelt ser slike dramatiske endringer i faunaen vår, sier Stenseth.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere