RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Klimakonferanse i revers – og ny hjemmelekse

Sist oppdatert:
Nå er vi der vi ikke skulle være, kommenterer Rasmus Hansson.

Nå er vi der vi ikke skulle være. Det er 24, kanskje maks 48 timer igjen til COP15, den klimakonferansen i København, stenger. Etter snart to uker døgnet-rundt-arbeid har konferansen ikke forhandlet seg til enighet. Den har tvert om forhandlet seg vekk fra enighet. Tekstene som fagfolk og forhandlere møysommelig har jobbet fram før og under konferansen er havnet i bøtta. Ting landene tidligere har vært enige om, vil de nå likevel ikke være med på.

Det er tragisk og opprørende at verdens ledere ikke ser ut til å greie å bruke denne muligheten til å lage det verden må ha: En global, forpliktende, rettferdig og tilstrekkelig ambisiøs avtale om reduksjon av klimagassutslipp.

Det siste håpet er at de to største kanonene, USAs og Kinas presidenter, i løpet av det gjenværende konferansedøgnet skjærer igjennom, får med seg mange nok av andre nøkkelland, og lager en avtale. Den blir uansett altfor dårlig både i politiske forpliktelser og konkret faglig innhold, og framfor alt blir den ikke juridisk bindende for verdens land. Det vi må håpe er at topplederne i det minste legger grunnlag nok for en videre internasjonal klimaprosess, så landene raskt kan sette seg igjen for å lime sammen skårene fra København og få til den avtalen verden trenger.

Men det er grenser for hva vi kan vente selv av statsledere. Uansett hva Obama måtte ha lyst til å love av utslippskutt i København, så setter en Kongress og et Senat fullt av klimafornektende republikanere og demokrater fra kullstater klare grenser for hva han kan forplikte USA til. Uansett hva Kinas president Wen eventuelt ønsker å bidra med, har han et enormt og udemokratisk maktapparat og hundrevis av millioner kinesere som vil ut av fattigdom å ta hensyn til.

Den aller største utfordringen ligger derfor ikke i København, men på hjemmebanen til disse og andre nasjonale ledere. Det er først når tilstrekkelig mye av det politiske maktapparatet i et land - demokratisk eller ikke - forstår klimaalvoret, at lederne kan fatte de nødvendige beslutningene.

Det bringer oss tilbake til arbeidet WWF og andre miljøorganisasjoner gjør i Kina, USA, Norge og nær 100 andre land. Den jobben har skapt mye av forutsetningene for at det i det hele tatt avholdes en klimakonferanse her i København. Det ynkelige resultatet vi står i fare for å få her, viser viktigheten av at vi fortsetter jobben med ytterligere innsats. Neste gang verdens toppledere møtes om klimaet må de ha med seg et sterkere mandat hjemmefra. Det er det vår jobb å skape.

I innledning til klimakonferansens siste og avgjørende døgn har leder for WWFs internasjonale klimateam Kim Carstensen, WWFs påtroppende president Yolanda Kakabadse og WWF-Norges generalsekretær hatt en gjennomgang av situasjonen med statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og bistandsminister Erik Solheim.

WWF oppfordret statsministeren til å legge ytterligere vekt på å finne løsninger for en internasjonal ordning som kan finansiere klimatiltak i fattige land, og ordninger som støtter disse landenes nødvendige tilpasning til uunngåelig klimaendring. WWF ga Norge anerkjennelse for å være et foregangsland, både før og under København-forhandlingene, på viktige områder som skog og finansiering av klimatiltak. Norske myndigheter er også økonomisk bidragsyter til WWFs internasjonale klimaprogram, og arbeider for å skyve klimapolitikken i riktig retning i nøkkelland som Russland, Kina, India, Brasil, Sør-Afrika og USA. Alle må bidra og finne vei videre.

Det finnes bare en løsning; en internasjonalt forpliktende avtale om utslippskutt.

Rasmus Hansson - nå i København

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF siden 2000. Cand Real fra NTNU/Universitetet i Oslo og hovedoppgave innen arktiske pattedyr. Har mer enn 25 års erfaring fra internasjonalt naturvern, bistandsarbeide og arktisk naturforvaltning, og har blant annet arbeidet ved Norsk Polarinstitutt, i Miljøverndepartementet og i NORAD. WWF er verdens største naturvernorganisasjon med nær 5 millioner støttespillere i over 100 land.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere