RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Colourbox)

Klær kan bli mye billigere i Norge

Sist oppdatert:
Hvorfor er momsen 50 prosent høyere på klær enn andre produkter?

Landet vårt har tradisjonelt sett hatt en svært omfattende tekstil- og klesindustri. Norske myndigheter har derfor i mange år hatt en relativt høy tollmur ved import av utenlandske varer, begrunnet med behov for å beskytte norsk industri.

Men denne uken kunne NRK melde at den siste store tekstilfabrikken i Norge, Frislid Konfeksjon, flagger ut siste rest av produksjon til utlandet. Dermed er argumentet for tollmur mot klær i praksis borte, siden det ikke lenger er en norsk industri som skal beskyttes.

Norge har i dag i praksis fjernet toll på alle typer varer, med unntak av matvarer, klær og enkelte andre tekstilprodukter. For tekstilprodukter er satsen 5,6 eller 10,7 prosent, avhengig av type klær. I tillegg kommer det merverdiavgift på tollen.

Ifølge Finansdepartementet betales det rundt 800 millioner kroner i året i toll på tekstiler.

I flere andre land er situasjonen helt motsatt: Fremfor å ha toll på klær, rettes det inn avgiftslette, fordi klær anses som helt essensielt. I England er for eksempel barneklær unntatt merverdiavgift, mens det er stater i USA som bare har merverdiavgift på «luksusklær».

Store kostnader for forbrukerne

Tollsatsene på klær betyr spesielt mye for vanligere netthandlere. Ved netthandel fra utlandet legges toll på etter at selger har tatt avanse, og fraktkostnader inkluderes i tollberegningen. På toppen av dette kommer merverdiavgiften.

Det betyr at du litt forenkelt kan si at merverdiavgiften på klær kjøpt på internett er 38,4 prosent - mens alle andre varer har 25 prosent merverdiavgift.

Enorme forsinkelser for kjedene

For de store kjedene i Norge er utfordringen en litt annen. De betaler toll på varene basert på importverdi, ikke salgsverdi. Men hovedutfordringen for kjedene, er ifølge logistikksjef i Varner-Gruppen Anders Eriksson, byråkratiet rundt det hele.

Varner-Gruppen står bak kjeder som Dressmann, Bik Bok, Cubus, Carlings, wow, Vivikes og Urban.

- Vi mener det er svært viktig å få endret regelverket. Dagens regelverk for GSP-håndtering utgjør en flaskehals. Det handler om både arbeidsmengde og lange behandlingstider hos svensk og norsk tollvesen. Dagens regelverk hindrer oss i å effektivisere vareflyten, sier Eriksson til Nettavisen NA24.

GSP (Generalized System of Preferences) er en ording der varer fra mange fattige land får redusert sats, eller totalt fritak, for toll til Norge. På listen over GSP-land, finner vi blant annet store klesprodusenter som Bangladesh og Kina.

8-10 måneders behandlingstid

- Varner-Gruppen har i dag eget lager i Norge for varer som skal til Norge, mens varer som skal til EU-markedet tas inn til lager i Sverige. De gangene vi likevel må gjøre GSP-håndtering er behandlingstiden hos tollvesenet svært lang - opp til 8-10 måneder. Dette innebærer at vi får denne tollen refundert i etterkant, noe som binder opp kapital. Vi vet at flere andre bedrifter i bransjen med lager i Sverige og Danmark sliter med å få til en effektiv GSP-håndtering ved leveranser til Norge fordi dagens regelverk ikke er tilrettelagt.

- Vi bidrar gjerne med innspill til endringer slik at vi kan bruke både våre og tollvesenets ressurser mer effektivt. Vi ønsker en god dialog mellom myndighetene og næringslivet før endelig regelverk fastsettes for å få utredet konsekvenser og komme frem til effektive løsninger

- Tollen vil bli vurdert neste år

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier til Nettavisen NA24 at tollmurene på klær står for fall.

- Norske tollsatser på industrivarer har blitt vesentlig redusert siden midten av 1990-tallet, dels som følge av WTO-avtalen i 1994, og dels som følge av at norske myndigheter på eget initiativ har fjernet mange tollsatser. Av industrivarene gjenstår det kun toll på klær og enkelte andre tekstilvarer.

- Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde deklarert toll på klær og enkelte andre tekstiler om lag 800 mill. kroner i 2012. Skulle tollen fjernes måtte disse inntektene erstattes med økte skatter eller avgifter, eventuelt i kombinasjon med reduserte bevilgninger over statsbudsjettet, melder statssekretæren.

- Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere administrative kostnader og bygge ned unødvendig byråkrati. Tollen på klær og enkelte andre tekstiler vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere