NA24.no


Sjeføkonom i Handelsbankens Knut Anton Mork.
Sjeføkonom i Handelsbankens Knut Anton Mork. (Handelsbanken)

Knut Anton Mork: - Derfor gir den kinesiske sentralbanken markedet hodekløe

- Mange klør seg i hodet og lurer på hva det er kinesiske myndigheter egentlig vil, men svaret behøver ikke være komplisert, sier sjeføkonom.

Sjeføkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork har svaret på de tilsynelatende uforklarlige bevegelsene til renminbien.

- Vi la merke til fredag en ny styrking av kinesiske renminbi. Tidligere har vi sett tendenser til svekkelse mot dollar i løpet av den kinesiske dagen, avløst av ny styrkelse fram mot stengning. Dette har sett ut som intervensjoner for å sørge for ”riktig” (dvs. sterk nok) referansekurs neste dag idet denne jo nå skal knyttes til stengingskursen dagen før. Så, på tirsdag, onsdag og torsdag uteble styrkelsen før stengning, noe som fikk mange til å tro at kinesiske myndigheter egentlig ønsker at valutaen skal svekke seg. Men på fredag gikk det altså motsatt vei allerede fra åpnning av. Det samme har skjedd så langt i dag. Dette får mange til å klø seg i hodet og lure på hva det er kinesiske myndigheter egentlig vil. Vi tror det ikke nødvendigvis er så veldig komplisert, men at kinesiske myndigheter ønsker svingninger begge veier, slik at valutakursen ikke skal bli en ”one-sided bet”. De ønsker nemlig ikke noen massiv utstrømning av kapital, noe de har sett mer enn nok av i det siste, skriver Mork i en morgenrapport mandag.

Markedet falt til ro
I en oppsummering av forrige ukes ekstremt turbulente marked konkluderer Mork:

- Aksjemarkedene roet seg en del ned på fredag etter de turbulente bevegelsene de foregående dagene. Imidlertid fortsatte oljeprisen oppturen fra torsdag til så vidt over $50 fatet og har bare så vidt falt tilbake i natt.. Vi ser at noen forklarer oppgangen med short-covering etter det store fallet, trolig påskyndet av at uketallene for amerikanske oljelagre falt litt tilbake igjen. Torsdagens opprevisjon av amerikansk BNP-vekst i 2. kvartal gjorde vel også sitt. Men når oppgangen ble så pass stor, er vi tilbøyelige til å godta påstandene om short-covering. I så fall ser vi ingen grunn til å vente fortsatt oppgang i oljeprisen, skriver Mork.

Fredagens norske nøkkeltall skuffet

DNB Markets konstaterer at fredagens norske nøkkeltall skuffet marekdet.

- Detaljomsetningen steg riktig nok med 0,5 prosent m/m i juli, mens konsensus hadde ventet et fall på 0,4 prosent. Imidlertid falt vareforbruket med 0,1 prosent på grunn av nedgang i forbruk av energi og biler. Sistnevnte er på den svake siden, og peker i retning av laber vekst i det private forbruket i tredje kvartal. Legger vi til grunn en økning på 0,2 prosent m/m de neste to månedene vil varekonsumet stige med drøye 1 prosent annualisert i tredje kvartal, hvilket er ganske mye svakere enn normalt, skriver DNB Markets mandag morgen.

Samtidig viste tall fra NAV at ledigheten stiger videre. I august økte bruttoledigheten med 1000 personer, drevet av en oppgang i registrert ledighet på 700 personer.

- Økningen i august var mer moderat enn i juni og juli, da bruttoledigheten steg med henholdsvis 1700 og 2400 personer. Likevel bekrefter tallene at den oppadgående tendensen i arbeidsledigheten fortsetter.

Moderate markedsbevegelser siden fredag morgen.
Krona har styrket seg med 0,5 prosent mot euro til 9,28, mens USDNOK er ned 0,4 prosent til 8,24.

- Kronebevegelsen er trolig knyttet til oljeprisen, som har steget med 2,3 prosent siden fredag morgen. EURUSD om lag uendret på 1,12. Relativt små børsbevegelser i Europa og USA, mens Asia er markert ned i dag, anført av Shanghaibørsen, som har falt med om lag 2½ prosent så langt i dag, skriver DNB Markets.

Litt Kina på tampen
Xinhua meldte i helgen at kinesiske myndigheter har etablert et gjeldstak på 16 000 milliarder yuan i 2015 for lokale myndigheter, tilsvarende 23 prosent av BNP.

Gjeldstaket innebærer, ifølge Xinhua, at lokale myndigheter får øke gjelden med 600 milliarder yuan i år (tilsvarende 0,9 prosent av BNP).

- Vi er litt usikre på om vi fester lit til tallene. Beregninger gjort av IMF tidligere i år viste at gjelden til lokale myndigheter ved utgangen av fjoråret tilsvarte 38 prosent av BNP. Samtidig anslo IMF at gjeldsøkningen til lokale myndigheter i år ville være på nesten 7½ prosent av BNP, vesentlig høyere enn «den tillatte» økningen myndighetene nå legger opp til, skriver DNB Markets.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere