RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Økonom og kul

Når økonomer skriver om abort og narkolangeres lønnsnivå, blir de lagt merke til.

(NA24-KOMMENTAR): I etterkrigsårene var samfunnsøkonomer (eller sosialøkonomer, som de da het) sentrale i samfunnsdebatten, ikke minst i Norge. En betydelig tro på planøkonomisk styring ga opphav til uttrykket «jerntriangelet», som bestod av Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Triangelet var angivelig svært mektig, og det bestod i stor grad av styringsglade samfunnsøkonomer.

Men etter at 1970-tallets blanding av inflasjon og stagnasjon – stagflasjon – førte til en dreining i retning av markedsøkonomi, skled samfunnsøkonomene ut på sidelinjen.

1980- og 1990-tallet tilhørte definitivt siviløkonomene, med sine dresser, slips og aksjeopsjoner. Samfunnsøkonomene satt nok fortsatt på sine kontorer med sine greske bokstaver og grafer, men det de drev med fremstod som mer og mer akademisk, og mindre og mindre relevant for utenverdenen.

Men de siste årene har noe skjedd. Jeg skal ikke akkurat påstå at samfunnsøkonomene er den nye tidens rockestjerner, men profilen er i alle fall betydelig hevet, spesielt i USA.

Nye temaer
Utstyrt med nye verktøyer, har de gått løs på store datamengder for å analysere verden slik den er, ikke slik den kunne vært ifølge en modell basert på livsfjerne forutsetninger. I tillegg har mange tatt med seg elementer fra psykologi for å forklare hvorfor mennesker tilsynelatende opptrer irrasjonelt.

Utradisjonelle temaer som familieliv, sport, arbeidsliv og kriminalitet ble studert og analysert med økonombriller. Hvorfor tar for eksempel taxisjåfører en tidlig kveld når det regner, mens tradisjonell økonomisk teori skulle tilsi det motsatte? Kan fallet i kriminalitet i USA de siste par tiårene forklares med at legalisert abort har gjort at færre uønskede barn blir født av motvillige mødre? Påvirker navnet du har fått dine utsikter i livet (er det bedre å hete Henrik Preben enn Kåre Johnny)?

Internt i fagmiljøet har en del ment at temaene til dels er fjollete, og at det blir for lite matematikk og modeller. Av og til kan man være enig. Betydningen av hvilke valg fotballkeepere gjør ved straffespark kan sikkert diskuteres.

Freakonomics
Men uansett har dette ført en ny generasjon samfunnsøkonomer inn i rampelyset.

Den mest kjente er nok Steven Levitt fra University of Chicago. I 2005 utga han, sammen med journalisten Stephen Dubner, boken Freakonomics, som også er oversatt til norsk. Her undersøkes alt fra økonomien i Ku-Klux-Klan til lønnsnivået i narkobander.

I likhet med mange av de andre, nye samfunnsøkonomene bruker Levitt og Dubner internett aktivt for å nå utenom det tradisjonelle fagmiljøet. Via bloggen Freakonomics følger de i sporene fra boken.

Andre økonomer som er blitt kjent utenfor fagmiljøet er for eksempel Tyler Cowen, som har bloggen Marginal Revolution.

Også nobelprisvinneren Gary Becker har en blogg, sammen med Richard Posner, hvor de skriver som temaer som hva man skal gjøre for å unngå at ungdom slutte på skolen, hvordan veksten i helseutgiftene kan bremses eller hvilket ansvar man tar når man kjøper bolig over evne.

Andre amerikanske økonomer som har nådd godt utenfor menigheten er Justin Wolfers, Robert H. Frank, Ian Ayres, Steven E. Landsburg, Bryan Caplan, Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein, bare for å nevne noen.

I England har Tim Harford hatt stor suksess med boken Undercover Economist og med spørrespalten «Dear Economist» i Financial Times, hvor han svarer på spørsmål som: Bør man bo sammen før man gifter seg?

I Norge er det kanskje ingen samfunnsøkonomer som i den grad er blitt kjendiser, men SSB-forsker Erling Røed Larsen har skrevet to svært leseverdige og folkelige bøker om samfunnsøkonomi: Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om og Økonomi på trikken.

Positivt
Jeg synes utviklingen er positiv. Samfunnsøkonomi bør være et samfunnsfag, ikke et matematisk sidespor.

På en rekke områder, alt fra klimaendringer til fattigdomsbekjempelse og privatøkonomiske valg, sitter samfunnsøkonomer på viktig kunnskap og nyttige verktøyer.

Det må være bra at dette kommer ut til folket.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
- Prisene kun oppover
Bøkene som ikke endret Norge
Resesjon i USA?
Miljøvennlige byer
Må skatten økes?

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere