RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Krisesjefer får fett betalt

Sist oppdatert:
Boligkjempene har kollapset, men sjefene har gylne fallskjermer om de må hoppe av.

Toppsjefene i Fannie Mae og Freddie Mac stikker av med relativt gullkantede fallskjermer ved fratredelse i boliglånskjempene.

NA24 - din næringslivsavis

Aksjonærene i Fannie Mae og Freddie Mac så verdiene sine bli redusert med 85 og 90 prosent under mandagens handel på Wall Street.

Ved årsslutt 2007 sto begge aksjekursene i rundt 35 dollar stykket. Tre måneder tidligere, da kredittkrisen for alvor ble kjent i markedet var aksjene verdt rundt 65 dollar.

Tirsdag ble aksjene omsatt for henholdsvis 98 og 88 cent.

Amerikanske selskaper er i utgangspunktet kjent for å være sjenerøse med sluttpakker, og heller ikke de nasjonaliserte utlånskjempene skuffer sine tidligere medarbeidere.

- Elendig ledelse
Det er Fannie Maes Daniel Mudd og Freddie Macs Richard Syron som får henholdsvis 7,3 og 6,3 millioner dollar hver for å fratre sin stilling. Dette summerer totalt til om lag 77 millioner norske kroner, ifølge LA Times.

Hadde de imidlertid utløst sine opsjoner i desember ville de begge ha fått ut over 20 millioner dollar hver, som var tilsvarende 120 millioner kroner da. Til sammen altså 240 millioner kroner.

- Det har vært et dramatisk kursfall, men de får mer enn bra nok betalt uansett. I hvert fall for toppsjefer som leder sitt selskap så dårlig at myndighetene må gripe inn og redde dem, sier analytiker Paul Hodgson til avisen LA Times.

Redningsaksjon
Søndag ble det klart at boliglånselskapene Fannie Mae og Freddie Mac blir satt under offentlig administrasjon. Amerikanske skattebetalere går inn med inntil 100 milliarder dollar i hvert selskap.

Toppledelsen sparkes, staten tar kontrollen over styret, selskapene får ikke betale utbytte, de får ikke drive lobbyvirksomhet mot lovgivere, fra 2010 skal virksomheten reduseres med 10 prosent i året, statens investering er høyere prioritert enn ordinære aksjer, og det meste av oppsiden blir overført fra dagens aksjonærer til staten.

Dermed ble det klart, slik mange mistenkte, at Fannie og Freddie var for store til å dø. Selskapene garanterer for boliglån på over 5.000 milliarder dollar. Det er like mye som alt den amerikanske staten skylder til privat sektor.

Derfor ville en kollaps i disse selskapene sendt sjokkbølger gjennom finansmarkedene, ikke bare i USA, men i hele verden. Det norske oljefondet har for eksempel lånt ut penger til selskapene.

Les NA24-kommentaren: For store til å dø

Uvanlige hybrider
Fannie og Freddie eier eller har garantert rundt halvparten av boliglånene i USA. De kjøper boliglån fra banker, beholder noen selv, og selger resten videre i form av garanterte verdipapirer.

Fannie Mae og Freddie Mac er uvanlige hybrider mellom private og offentlige selskaper. Begge ble etablert av Kongressen (Fannie i 1938, Freddie i 1970) for å gjøre det lettere å få boliglån, men er i dag børsnoterte selskaper. Imidlertid har begge en underforstått statlig garanti, som har gjort at de har kunnet låne penger til bedre betingelser enn private banker. De er også underlagt gunstige skatteregler. Samtidig er de underlagt en del spesielle reguleringer, for eksempel en maksimalstørrelse for boliglån.

Dette har gjort at de to selskapene er helt dominerende når det gjelder ordinære boliglån, som ikke er uvanlig store eller uvanlig risikable.

Norsk milliardsatsing
Ved utgangen av andre kvartal var Statens Pensjonsfond - Utland, eller Oljefondet, eksponert i disse selskapene gjennom obligasjoner verdt 88 milliarder kroner milliarder kroner, ifølge Finansavisen.

Les mer her: Kan ha tapt 88 mrd.

Norges Bank tror likevel overtagelsen av bankene er positivt for fondet, da det er positivt for rentepapirene.

Begge de tidligere toppsjefene vil i en overgangsperiode fungere som rådgivere.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere