NA24.no

Penger sedler kroner krone seddel
Penger sedler kroner krone seddel (DNB)

Kronen sendes rett opp

Sist oppdatert:
Prisene stiger mye mer enn ventet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er mandag ute med oversikten over prisutviklingen i januar.

Her kommer det frem at konsumprisindeksen (KPI ) var uendret fra desember 2013 til januar 2014. Men tolvmånedersendringen var 2,3 prosent i januar 2014, mot 2,0 prosent i desember 2013.

Kjerneinflasjonen KPI-JAE viste en oppgang på 2,4 prosent i samme periode, noe som var mer enn ventet. På forhånd så tallknuserne nemlig for seg en vekst på 2,0 prosent år mot år.

Sentralbanken bruker kjerneinflasjon i sin vurdering av rentesettingen. Banken har et inflasjonsmål på 2,5 prosent, men så for seg en vekst nå på 2,3 prosent. Altså så de for seg en lavere prisvekst enn det som er tilfellet. For å motvirke en høy prisvekst bruker sentralbanken renten som virkemiddel. Skulle prisene fortsette å stige mer enn sentralbanken ønsker er renteøkninger deres verktøy.

Kronen rett opp
Etter at tallene kom har kronen blitt sendt rett opp.

Mot dollar styrket kronen seg umiddelbart med cirka 0,5 prosent på bred basis.

En dollar koster nå 6,12 kroner.

En euro koster nå 8,35 kroner.

Et pund koster nå 10,04 kroner.

Dyrere mat og biler
Blant konsumgruppene som isolert sett trakk KPI opp, var det matvarer og alkoholfrie drikkevarer som bidro mest, med en samlet prisøkning på 1,0 prosent. Herunder var det særlig prisvekst på grønnsaker, brus og sjokoladeprodukter som bidro til økningen.

Prisene på kjøp av egne transportmidler steg 1,8 prosent. Økningen kan blant annet ses i sammenheng med avgiftsendringene på biler, som trådte i kraft 1. januar 2014, ifølge SSB.

Fra desember 2013 til januar 2014 steg både betalt og beregnet husleie 0,6 prosent. Prisene på drift og vedlikehold av egne transportmidler samt prisene på tjenester knyttet til kultur og fritid steg henholdsvis 1,1 og 1,9 prosent. For finansielle tjenester utenom forsikring ble det registrert prisøkning på 1,6 prosent. Andre konsumgrupper som trakk KPI opp denne perioden, var alkohol og tobakk samt sosiale omsorgstjenester. Særavgiftene på alkohol og tobakk ble i hovedsak kun justert for inflasjon fra nyttår.

Billigere klær
Prisene på klær og sko bidro mest til å dempe prisøkningene i KPI, med et samlet prisfall på 4,9 prosent fra desember 2013 til januar 2014.

Prisreduksjonen kan ses i sammenheng med vanlig salgsaktivitet i januar. Prisene på flyreiser falt 18,0 prosent, og det ble registrert prisfall for reiser både innenlands og til utlandet. Salgsaktivitet ble også registrert for gruppen møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler, som hadde en prisnedgang på 5,2 prosent. I tillegg ble det registrert prisnedgang på bøker og pakketurer med henholdsvis 10,9 og 6,0 prosent. For pakketurer måles prisene hvert kvartal.

Kraftigere årsvekst
Fra januar 2013 til januar 2014 økte KPI med 2,3 prosent. Det var beregnet husleie for selveiere og prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer som bidro mest til veksten. Beregnet husleie steg 3,7 prosent, og matvarer og alkoholfrie drikkevarer viste en samlet prisøkning på 3,1 prosent i perioden. Prisene på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler steg 12,5 prosent, og prisene på drift og vedlikehold av transportmidler viste prisoppgang på 3,8 prosent. Fra januar 2013 til januar 2014 steg prisene på alkohol og tobakk samlet med 4,5 prosent, og restauranttjenester viste prisøkning på 3,2 prosent.

Flypriser i bakken
Prisene på flyreiser falt derimot 17,7 prosent fra januar 2013 til januar 2014, og var den viktigste bidragsyteren til å dempe veksten i KPI. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt samlet med 1,4 prosent, til tross for økning i nettleie i perioden. I tillegg ble det registrert prisfall på teletjenester.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere