RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Å oppgi til Lånekassen at man er borteboer uten å være det, er svært alvorlig og kan få store konsekvenser for den enkelte student.
Å oppgi til Lånekassen at man er borteboer uten å være det, er svært alvorlig og kan få store konsekvenser for den enkelte student. Foto: Flickr/Creative Commons/NTNU

Lånekassen varsler storkontroll

Sist oppdatert:
Nå må 50.000 studenter dokumentere at de bodde borte.

Lånekassen går nå for første gang til storoffensiv mot stipend-snylterne.

Alle studenter som har oppgitt at de var borteboere, men som studerte så nær foreldrene sine at de kunne ha bodd hjemme, skal sjekkes.

Tidligere er det bare gjort stikkprøvekontroller, der rundt 1. 000 studenter ble plukket ut til kontrollen, skriver Lånekassen i en pressemelding.

Alvorlig misbruk av velferdsgodene

De aller fleste studenter er ærlige, men Lånekassen vet at enkelte oppgir i søknaden at de bor borte, mens de faktisk bor sammen med foreldrene sine.

Siden studenter ikke plikter å melde flytting til folkeregisteret, er Lånekassen avhengig av at studentene selv opplyser om bostatus. Ordningen er derfor basert på tillit.

– De tidligere stikkprøvekontrollene våre har vist at noen oppgir at de er borteboere uten å være det. Vi får også inn tips om studenter som jukser med dette. Å jukse til seg et stipend man ikke har rett til, er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder. Det er viktig at utdanningsstøtten går til de som har rett til den, sier administrerende direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen.

- Kan bli politianmeldt

Å oppgi til Lånekassen at man er borteboer uten å være det, er svært alvorlig og kan få store konsekvenser for den enkelte student.

Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen.

– Den vanligste reaksjonen er at studentene ikke får gjort om lån til utdanningsstipend, og at de mister retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger. I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til utdanningsstøtte for alltid, noe som kan bety at de ikke får gjennomført den utdanningen de hadde planlagt. Dokumentfalsk, eller forsøk på dokumentfalsk, vil bli politianmeldt, sier Andreassen.

De 50.000 studentene som skal kontrolleres, får nå et brev fra Lånekassen der de blir bedt om å sende inn enten kopi av leiekontrakt eller bekreftelse som viser at de eier leiligheten de bor i. De som ikke svarer, vil bli ansett som hjemmeboere, og Lånekassen vil legge til grunn at de har gitt uriktige opplysninger om bostatusen sin.

8,5 millioner

Storkontrollen vil kreve mye mer ressurser enn tidligere.

- Hvor mye?

- Lånekassen har fått ekstra bevilgninger på 8,5 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet til å gjennomføre denne bokontrollen, sier Andreassen til Nettavisen.

Studentene samtykker

Studentene hilser kontrollen velkommen:

- Lånekassen er et fantastisk tiltak for å sikre alle lik rett til utdanning. At Lånekassen tar grep for å sjekke at ingen spekulerer i systemet, synes vi er helt på sin plass, sier leder Anders Kvernmo Langset i Norsk Studentorganisasjon (NSO) til Nettavisen.

Likevel:

- Vårt inntrykk er at dette ikke er noe stort problem, så vi stiller spørsmål ved omfanget av kontrollen, sier Langset.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere