NA24.no

Laveste forventninger på 16 år

Norske husholdninger har ikke hatt lavere tro på fremtiden siden 1992.

Norske husholdninger har aldri før mistet troen på fremtiden så fort, viser forventningsbarometeret til Sparebankforeningen.

NA24 - din næringslivsavis

Forventningsbarometeret for november er på det laveste nivået på 16 år, og i tillegg er fallet i høst er det største som er registrert siden målingene startet i 1992. Nedgangen skyldes ifølge foreningen lavere forventninger til landets økonomi, og dessuten er det stadig færre som mener det er gunstig å foreta større innkjøp.

Pessimismen har spredd seg blant unge og gamle, i alle inntektsgrupper og til alle landsdeler.

Brått omslag
- Denne høsten har vært preget av et brått og kraftig omslag i internasjonal og norsk økonomi. Nå ser vi tydelig hvilken negativ psykologisk effekt dette har hatt på husholdningenes forventninger. Risikoen er at de i denne situasjonen velger å utsette planlagte investeringer og forbruk. Det vil i så fall forsterke den økonomiske nedgangen, sier Arne Hyttnes, administrerende direktør i Sparebankforeningen.

Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen som ligger til grunn for barometeret gjennomføres hvert kvartal.

- Fortsatt er likevel husholdningene optimistiske med tanke på sin egen økonomi, påpeker Hyttnes. Det forklarer han slik:

- Selv om arbeidsledigheten vil øke fremover og berøre mange, vil likevel flertallet av de yrkesaktive være i jobb, og de har dermed liten grunn til å være urolige for inntekten sin. Dessuten er det håp om at rentenedsettelsene fra Norges Bank skal gi utslag i pengemarkedsrenten og komme lånekundene til gode. Dette vil bidra positivt for de mange husholdningene som nå har en stram økonomi, mener han.

Liten tro på Norge
Det er først og fremst tiltroen til landets økonomi som faller betydelig i denne målingen av Forventningsbarometeret.

- Fra 2004 og frem til i fjor opplevde vi den sterkeste vekstperioden siden 1950-tallet. Det var lenge ventet at denne veksten ville avta, men det var ikke forventet at konjunkturomslaget skulle skje så brått. Dette har slått ut både i næringslivets investeringer og i husholdningenes etterspørsel, og det er derfor naturlig at forventningene bærer preg av dette, fortsetter Hyttnes.

Andre faktorer som bidrar til å forklare husholdningenes pessimisme er det kraftige fallet på børsen.

- Selv om dette ikke virker direkte inn i økonomien til folk flest, er det klart at de mange negative nyhetene bidrar psykologisk, tilføyer han.

Anbefaler å shoppe
Husholdningene gir nå uttrykk for full stopp når det gjelder større innkjøp, samtidig som spareviljen er på topp. Det mener Sparebankforeningen kan være farlig for arbeidsledigheten.

- Husholdningenes etterspørsel har vært en av hoveddrivkreftene bak den sterke veksten i økonomien, og ferske tall viser at forbruksveksten er på vei ned. Når pessimismen sprer seg i husholdningene, er det er naturlig at de ønsker å spare ekstra. I dagens situasjon er det likevel viktig at forbruket ikke stopper helt opp. Dersom man har god økonomi og har planlagt et innkjøp, er det ingen grunn til å utsette det på grunn av de usikre tidene. Hvis alle nå bestemmer seg for at oppussing og andre innkjøp må vente, vil det gå ut over arbeidsplassene fremover, avslutter Arne Hyttnes.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere