NA24.no

Foto: Henning Gulbrandsen (Oppland Arbeiderblad)

Les sommervikarens historie fra Utøya

Sommervikar i Oppland Arbeiderblad, Hildegunn Fallang, overlevde marerittet på Utøya – men mistet mange av sine venner. Her er hennes historie.

Vi hadde vunnet fotballkampen mot Hordaland 80. Volleyballkampen hadde vi også vunnet overlegent. Det høljet ned og banene var fulle av gjørme. Vi så ikke ut, men var glade og fornøyde likevel. Vi skyndte oss for å få bada og dusja, før Gro Harlem Brundtland skulle snakke til oss. Vår største bekymring var været og en begynnende forkjølelse.

Mistet båten
Jeg satt i storsalen i hovedhuset midt på øya, med noen av mine nærmeste venner. Alle leirdeltakerne hadde akkurat blitt informert om bombingen i Oslo, og vi prøvde å få nyhetene opp på storskjerm. Det var en dyster og uforstående stemning i rommet. Vi klemte hverandre og prøvde å overbevise hverandre om at en terrorbombe i Oslo, ikke kunne være sant. Jeg hadde snakket i telefonen med en som befant seg på landsiden, fordi han hadde vært og handlet. Han hadde akkurat mistet båten med noen sekunders margin, og ba oss sende over en ny. Jeg hørte om en ny båt som skulle over, og ledelsen sa de ville sende en over, siden det var mange som ventet på landsiden. Fem minutter senere ringer han tilbake. «Vi hørte noen smellyder på øya.». Jeg svarte at det hadde ikke vi hørt og gikk ut fra at han hadde hørt feil. Jeg sa «vi ses snart» og la på.

Flere og flere skudd
Få minutter senere hørte vi de samme smellydene. Folk løp til vinduene, og jeg så forvirrede ansikter rundt meg overalt. Folk lurte på om dette var en dårlig spøk eller kanskje en øvelse. Jeg har erfaring med våpen fra Forsvaret, og i mine ører hørtes lydene ut som rødplast-ammunisjon eller kinaputter. Idet vi hørte smellene nesten rett utenfor vinduene, begynte folk å hyle og løpe i alle retninger. Jeg kom vekk fra alle vennene mine på et tidlig tidspunkt. Vi satte oss ned på huk i matsalen, som er en annen del av bygget, men vi hørte bare flere og flere skudd og folk flyktet i panikk ut vinduer og døra. Jeg løp ut døra og ned i skogen, sammen med en del andre. Jeg så ingenting på plassen, jeg tenkte ikke engang på å se etter. Hadde han stått og ventet på oss utenfor matsalen, hadde han skutt oss alle.

Les resten av den dramatiske historien i Oppland Arbeiderblads nettutgave.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere