NA24.no

Markedsføring for millioner

Sist oppdatert:
Opplysnings- og informasjonskontorer er big business.

Norske opplysnings- og informasjonskontorer har et betydelig omfang, men få vet hvem som er avsender på informasjonen.

NA24 Propaganda – landets største medienettsted

Flere hundre millioner
Til sammen hadde for eksempel Opplysningskontorene for kjøtt, meieriprodukter, egg og hvitt kjøtt, samt frukt og grønt et budsjett på nærmere 107 millioner i 2005.

Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) hadde alene et totalbudsjett på 57,8 millioner kroner, og 28 millioner av disse gikk da til «markedsføring og PR». Det er i tillegg en lang rekke informasjons- og opplysningskontorer som det ikke er hentet inn tall for, så det er et realistisk anslag at budsjettene utgjør noen hundre millioner kroner.

Opplysningskontorene eies både av stat og bransjeorganisasjoner, men i noen tilfeller kan det være vrient å skjønne hvem avsenderen på det som sendes ut egentlig er.

Forvirrende opplysning
En del av kontorene, som for eksempel OFK, er drevet med statlige midler, mens andre, som Informasjonskontoret for farge og interiør, drives «privat» som en form for medlemsorganisasjon.

Det de alle har felles er at de skal gi såkalt nøytral informasjon om råvarene eller fagfeltet de representerer.

Likevel kan det være vanskelig for forbrukere å vite hvilken rolle de ulike kontorene faktisk spiller og hvem de representerer. For selv om kontorer som OFK drives med penger fra staten, er de ikke et statlig organ.

OFK er administrativt underlagt Nortura BA som driver merkevaren Gilde. De ansatte er dermed ansatt i Nortura BA, men ledes av et fagstyre med representanter fra den norske kjøttbransjen.

Skjult markedsføring?
Ifølge Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, burde det vært langt tydeligere hvem og hva de ulike kontorene representerer, særlig fordi de driver en form for markedsføring.

- I markedsføringsloven står det at all markedsføring skal tydelig fremstå som markedsføring, alle opplysningskontor, særlig de «private», burde derfor ha en form for stempel der det står hvem de representerer og arbeider for, sier han til NA24 Propaganda.

Opplysning gir troverdighet
Jensen tror mange ofte forbinder navnet «offentlighetskontor» med noe som er statlig drevet, og at offentlighetskontorene som følge av dette gjerne har større troverdighet blant folk.

- Det klinger litt annerledes å bruke navnet «opplysningskontor», og de tjener nok en del penger på det. «Opplysningskontor-tanken» har nok en litt bedre sjanse for å lykkes enn ordinær reklame, men hvor mye og om det er mer lønnsomt enn «vanlig» reklame, det vet jeg ikke, sier han.

Forvirring om eierskap
Kristian Owren, redaktør i Informasjonskontoret for farge og interior, som drives som en medlemsorganisasjon og er privat, innrømmer at en del mennesker tror kontoret er drevet av staten. 

- Det er mange som lurer på om vi er statlige, men selv om vi ikke er det representerer vi såpass mange innen vårt felt at vi ser på oss selv om troverdige. Vi jobber uansett minst like seriøst som om vi skulle vært statlige, sier han, og legger til:

- Ønsket vårt er å generere omsetning innen vår bransje, vi fronter ikke konkurrenters varer og driver ikke med forbrukertesting, det får være opp til konsumenten selv å bestemme.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere