NA24.no

Foto: Johansen, Erik (SCANPIX)

Mer arv til ektefeller og samboere

Mens pliktdelen til avdødes barn blir redusert,

Ektefeller og samboere skal få en større del av arven, mens pliktdelen til avdødes barn blir redusert, foreslår et offentlig utvalg.

Arvelovutvalget, ledet av lagdommer Torstein Frantzen, overleverte mandag sitt forslag til ny arvelov til Justis- og beredskapsdepartementet.

Utvalget foreslår blant annet at ektefellens arv økes fra en firedel til en halvdel i konkurranse med avdødes livsarvinger. Hvis dødsboet er på to millioner kroner vil ektefellen etter dagens regler arve 500.000 kroner. Det vil øke til én million kroner etter utvalgets forslag.

Ektefellen kan være enearving dersom avdødes nærmeste slektsarving er foreldre eller etterkommere av foreldre.

Prioriterte arvekrav
Utvalget foreslår også å øke gjenlevende ektefelles prioriterte arvekrav fra fire til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, altså fra om lag 340.000 kroner i dag til om lag 500.000 kroner. Dersom dødsboet var på 500.000 kroner, vil dermed avdødes barn ikke arve.

- Økningen i ektefellens arv begrunner vi med at dette antas å samsvare med den avdødes ønske, sa utvalgsleder Torstein Frantzen da lovforslaget ble lagt fram mandag.

- Hensynet til avdødes barn står også noe svakere enn tidligere. Levealderen er økt slik at barna er eldre når de arver. Behovet for arv antas av den grunnen å være mindre, la han til.

Utvalget tror økt arv for gjenlevende ektefelle kan føre til at flere velger å skifte framfor å sitte i uskifte.

Utvalget foreslår også at samboere får samme rett til arv og uskifte som ektefeller. Dette gjelder, som nå, for samboere med felles barn. Utvalget går inn for at det også skal gjelder de som har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet.

Redusert pliktdel
Pliktdelen av arven til avdødes barn reduseres også, fra to tredeler i dag til halvparten. Om arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer, reduseres pliktdelen til en firedel.

Det betyr at dersom avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer, vil barna i utgangspunktet arve halvparten. Men pliktdelen vil være halvparten av dette igjen, altså en firedel.

Etter den nåværende arveloven er pliktdelen begrenset til én million per barn. Utvalget foreslår at den øvre grensen heves til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp, altså rundt 3,4 millioner kroner.

Den reduserte pliktdelen betyr også at arvelateren får større mulighet til selv å bestemme over arven i testamentet.

Modernisering
Arvelovutvalget ble oppnevnt i 2011 for å foreta en generell og prinsipiell vurdering av arveloven. Den gjeldende arveloven ble vedtatt i 1972, for over 40 år siden.

- Mens ekteskap da var den nærmest enerådende samlivsformen, har samboerskap blitt en vanlig og fullt ut akseptert livsform, sa Frantzen.

Mange har mer enn ett samliv i løpet av livet, og det er ikke uvanlig med flere barnekull. Samtidig har innvandring gitt en mindre homogen befolkning. Disse utviklingstrekkene har gitt behov for en gjennomgang av arveloven for å få en mer tidsmessig lov, sa utvalgslederen.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier mange av utvalgets forslag virker fornuftige, men vil ikke forskuttere regjeringens forslag.

- Vi er opptatt av å få på plass en arvelov med enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene. Vi vil nå nøye vurdere de ulike forslagene som utvalget kommer med, sier Brein-Karlsen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere