NA24.no

Moro for hele familien?

Hvorfor skal absolutt hele familien blidgjøres i barnefilmer?

(NA24-SKRÅBLIKK): Elleville animerte familiefilmer spys nå kontinuerlig ut av Hollywoods underholdningsmaskineri. Denne tilsynelatende uslåelige suksessformelen, sist representert ved Jerry Seinfelds Biefilm, forklares gjerne med at de treffer så bredt.

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

Ja vel? Hvis det med bredt menes at man får reklamen midt i trynet hvor enn man ferdes, og at det ikke lenger er mulig å gå inn i en hamburgerrestaurant uten å få filmenes figurer servert som interiørdekorasjon, emballasjemotiv og vedlagt leke, er det vanskelig å si seg uenig. Men hvis det med bredt menes at filmens innhold appellerer til alle aldere, er det enten noe galt med meg og barna mine, eller så skal «moro for hele familien» faktisk tolkes ordrett. Altså i bestemt form entall.

Den familien der ute som akkurat nå har hele ungeflokken klemt inn mellom ti og tolv, og der foreldrene ikke er altfor bortskjemt på underholdning, må jo føle at filmtilbudet er aldeles strålende for tiden. Oss andre, og jeg tar en råsjanse og hevder at vi er i flertall, må uvirkelig nok gå og vente på at den neste Olsen-banden juniorfilmen skal settes opp.

Problemet, som alltid når man skal blidgjøre alle, er at man ender opp med å glede ytterst få. Disse filmen dreier seg ikke om et tilbud som imøtekommer etterspørselen, men om en etterspørsel som naturlig nok svelger det største agnet i dammen. Formen skal forføre målgruppen og innholdet målgruppens lommebok. Og den eneste familien som virkelig ler av sånt, er produksjonsselskapene.

For ordens skyld; jeg er ikke en sånn som går lykkelig uvitende gjennom resten av dagen med det høyre kordfløyelsbenet stappet ned i den hvite tennissokken etter å ha levert minstemann i barnehagen på kombisykkelen min. Det er altså ikke den kommersialiserte hypen jeg først og fremst vil til livs, jeg bare syntes dette vinn-vinn-konseptet fremstår mer som tap-tap.

En bie som ikke er flittig. Som lar humla suse og setter spørsmålstegn ved bisamfunnets mening. Som saksøker artisten Sting for å ha tatt et navn han ikke har opphavsrett på. En mygg som blir advokat fordi han «allerede var en blodsugende parasitt, det eneste han manglet var en stresskoffert,» alt dette er for så vidt morsomt, men det finnes ikke et barn i verden som skjønner det. Og voksenhumoren mister sin brodd (se, jeg kan også lage vittige ordspill!) fordi den serveres i et glossy format som skal blidgjøre barna. Resultatet er at hele familien, ikke bare foreldrene, blir sittende og vri seg på setet når familien er på barnekino.

Det er en prøvelse å se på film eller høre på musikk sammen med barn. Det er ikke til å komme utenom at de har fryktelig dårlig smak. Men det er en større prøvelse å underholde og hysje på dem mens de kjeder seg gjennom 80 lange minutter i en mørklagt sal der i ideen går ut på å være helt stille.

Og ikke kom å si at disse filmene ikke er ment for de minste. Fri aldersgrense og happy meal-lekene på McDonald's forteller meg noe ganske annet. Og etter hva jeg forstår, så fort de nærmer seg tenårene er det uansett «bare døvt med tegnefilm.»

Så, som tidligere nevnt, jeg gleder meg til den neste Olsen-banden juniorfilmen. Så kan barna kose seg med begripelig humor og popcorn, mens jeg selv, as nature intended, biter i en medbrakt lærreim.

Av NA24-skribenten SatiriCon. Kommentatoren skriver under pseudonym og ser på nyhetsbildet med skråblikk hver lørdag.

Tidligere SatiriCon kommentarer:
Året som gikk
Ikke mobb taxisjåføren min
Smakshelvetet
Flau stank fra medienissene
«Steike, faen, hestkuk!»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere