NA24.no


Vanlige 1-kroner og 5-kroner fra slutten av 90-tallet er ikke verdt mer enn pålydende, men dersom du skulle komme over et objekt uten hull eller med hullet plassert feil, har du grunn til å gni deg i hendene.
Vanlige 1-kroner og 5-kroner fra slutten av 90-tallet er ikke verdt mer enn pålydende, men dersom du skulle komme over et objekt uten hull eller med hullet plassert feil, har du grunn til å gni deg i hendene. (NTB Scanpix)

Mynter fra 90-tallet kan være verdt tusenlapper

Sist oppdatert:
Flere mynter fra de siste årene har stor verdi. Her er listen over mynter du bør sjekke.

Verdifulle mynter er som regel gamle og sjeldne objekter som så godt som aldri dukker opp i lommeboka.

Det finnes imidlertid enkelte norske mynter fra de siste tiårene som er blitt ettertraktet blant samlere.

Den vanligste årsaken til at nyere mynter og sedler kan bli samleobjekter, er feilpreg og feiltrykking.

-
Sikkerhetsrutinene i alle verdens myntverk og seddeltrykkerier er naturligvis streng. Allikevel forekommer feil, og slike feilpreg og feiltrykk blir ofte yndede samleobjekter. Det samme gjelder spesialutgaver og objekter i lave opplag, sier administrerende direktør i mynthandelen Samlerhuset.no, Ole Bjørn Fausa.

Fausa har laget en liste over ettertraktede norske mynter fra de siste tiårene som du kan lese om litt lenger ned i artikkelen.

Har solgt mynter til 500.000 nordmenn
Ifølge Fausa nådde interessen for mynter en topp på 70-tallet, da «alle» lette etter den ettertraktede 2-øringen fra 1968 som kom i et meget begrenset opplag.

- Men myntinteressen i Norge er fortsatt stor, og hvert år er det et jevnt tilsig av samlere. Vi har solgt mynter til over 500.000 nordmenn, og hvis vi definerer en samler vidt, vil jeg anslå at én av fem nordmenn samler på mynter.

Alle priser i oversikten under dreier seg om usirkulerte eksemplarer. Jo dårligere kvaliteten er, jo mindre vil en mynt være verdt. Eksempelvis vil en mynt med veiledende pris på 3000 kroner i usirkulert stand, falle til verdier fra 2500 til 500 kroner etter hvor slitt den er.

De oppgitte verdiene er også priser man kan forvente å måtte betale hos mynthandlere. Hvis du selv selger mynter til en forhandler, vil prisen være lavere.

- Hvor mye lavere pris du får, varierer veldig. Én forhandler kan gi 500 kroner for en mynt med 1000 kroner som veiledende pris, mens en annen kan betale 900. Dersom du skal selge mynter, er det lurt å kontakte flere forhandlere for å få best mulig pris, sier Fausa.

Her er listen over noen av de mest ettertraktede myntene fra de siste tiårene:

1-krone og 5-kroner uten hull eller med skjevt hull
I 1997 kom den nye 1-kronen som den første i den nye myntrekken under kong Harald V. Forandringen fra den tidligere 1-kronen var stor: Mynten var mindre, og det var innført et hull i midten, akkurat som på kronestykkene som ble preget under kong Haakon VII fra 1925 til 1951.

- Men det var ikke hull i alle 1-kronene som kom ut på markedet i 1997. Det forekom nemlig ved noen tilfeller feilpreg, og myntene fikk hullene plassert skjevt, eller ble rett og slett preget uten hull, forteller Fausa.

Denne 1-kronen med hullet plassert feil er ettertraktet blant samlere. Enkelte kronestykker fra slutten av 90-tallet er også helt uten hull.

Noen feilpregede mynter slapp unna på tross av kvalitetskontroll. Også i de påfølgende årene, helt frem til 2001 forekom det at mynter ble preget med hullet feilplassert.

De nye 5-kronene med hull som kom i 1998, var også utstyrt med hull i midten. Her dukket det også opp eksemplarer uten hull, eller med hullet et helt annet sted enn i midten. Det er imidlertid færre tilfeller av feilpregede 5-kroner.

- For 1-kronene er det registrert feil fra 1997 til 2000, og det er blitt fortalt at det også finnes feilpreginger fra 2001. Når det gjelder 5-kronene, er det hittil bare registrert feilproduserte mynter fra 1998 og 1999, sier Fausa.

Prisen for de feilpregede hullmyntene varierer. Det finnes færre feilpregede 5-kroner, og det betales derfor mer for dem enn 1-kronen.

- Basert på en generell vurdering kan 5-kronen normalt kjøpes for mellom 1500-5000 kroner. 1-kronen kan til sammenlikning kjøpes for mellom 500-2500 kroner. Generelt sett sier vi at jo større feil det er i plasseringen av hullet, og jo lenger unna introduksjonen av hullmynten, desto mer sjelden og der igjen bedre pris for objektet.

20-kroner 2001 med stjerne
2001 var siste året for en tradisjon der mynter preget rett etter tilsetting av ny myntmester, ble preget med en stjerne. Både 50-øre, 1-krone og 20-kroneminnemynten ble dette året preget med stjernen.

- For 20-kronen ble det litt ekstra spesielt fordi nesten hele det planlagte opplaget dette året allerede var preget. Kun 10.000 mynter av totalopplaget gjenstod, og skulle være del av et spesialsett. Mynten ble levert i spesialemballasje, men mange har fjernet myntene fra disse pakningene, forteller Fausa.

Med stjernene som differensierte myntene fra det øvrige opplaget, har det lave opplaget skapt en litt større interesse for dedikerte samlere.

- Myntens opplag med stjerne er kun 10.000 eksemplarer. I beste tilgjengelige kvalitet kan salgsprisen være opp mot 1.700 kroner.

Samme år ble også 1-krone og 50-øre preget med stjerne. Opplagene var imidlertid større, henholdsvis 7.355.350 eksemplarer (1-krone) og 13.291.750 eksemplarer (50-øren). 1-kronen kan anskaffes for rundt 75 kroner, mens 50-øringen rundt 50 kroner.

20-krone millennium
I anledning årtusenskiftet ble det gitt ut en 20-kronermynt med spesialdesign. Mynten ble utgitt som en vanlig sirkulasjonsmynt, men ble imidlertid kun utgitt i 1.320 307 eksemplarer.

Dagens 20-kroner har design med vikingskipet, men motivet på milleniumsmynten er et landskap med en vei som går inn i det ukjente. Veien skal symbolisere tiden inn i et nytt årtusen.

Myntene er fortsatt i sirkulasjon, og i god kvalitet kan den ha en pris på opp mot 120 kroner.

20-kronen fra 2000 har bilde av et landskap i stedet for et vikingskip.

Ettertraktet 2-øring
De fleste eldre lesere husker nok at det er noe spesielt med 2-øringen fra 1968. Dette året ble 2-øremynten bare preget til årssettet, og dermed utgitt i det lave opplaget på kun 3.467 eksemplarer.

- «Alle» i hele Norge lette gjennom syltetøyglass og lommebøker for å finne den sjeldne mynten etter avisoppslag i 1968 og 69 - for de færreste hadde fått med seg at 2-øringen kun ble utgitt i 1968-årssettene fra Norges Bank.

- Vi må faktisk helt tilbake til 1865 for å finne lavere opplag av myntpregninger. Myntsettet fra 1968 blitt meget attraktivt, og prisen spesielt skutt fart de siste årene. Det koster gjerne rundt 30.000 kroner å anskaffe seg, sier Fausa.

Denne 2-øringen fra 1968 ble kun utgitt i et sett og er derfor svært ettertraktet. Det var forsideoppslag om samleobjektet i landets største aviser på slutten av 60-tallet, og det fantes knapt en nordmann som ikke lette i skuffer og skap etter mynten på slutten av 60-tallet og utover i 70-årene.

Bie med tre ben
10-øringen fra 1958 har bilde av en stilisert bie uten særlige detaljer, og myntsamlermiljøet omtales den som «bien med tre ben». I best mulig kvalitet kan man få inntil 300 kroner for mynten.

I 1970 var opplaget for 10-øren, 25-øren og 50-øren unormalt lavt. I best mulig kvalitet er veiledende utsalgspris henholdsvis 125, 65 og 75 kroner for disse myntene.

Denne bien fra 1958 er ettertraktet.

Kuriositet fra 2011
I 2011 ble den norske 50-øren preget i 8.300.000 eksemplarer før det ble oppdaget at 11-tallet i 2011 var fremstilt speilvendt. Det planlagte opplaget som gjenstod for preging det året var 1.670.000 mynter, som dermed fikk 11-tallet rettvendt.

- Den rettvendte utgaven er dermed i mindretall, og i god kvalitet kan den i dag omsettes for opp mot 5 kroner, mot den speilvendte utgaven som kan oppnå en ris på inntil 3 kroner i aller beste kvalitet. Disse myntene er imidlertid foreløpig primært omsettelige som samleobjekt i usirkulert (ubrukt) stand, sier Fausa.

11-tallet er stavet speilvendt på denne 50-øringen.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere