RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Skjermbilde)

Nå fungerer budrunden på en helt ny måte

– Dette er veldig, veldig ferskt.
Sist oppdatert:

Samtidig med at de fleste eksperter spår et større eller mindre fall i boligprisene i 2014, ble det fra nyttår innført en relativt betydelig endring av måten salg av boliger gjennomføres på.

Les også: Advarer om unormalt boligmarked

Hovedendringen er at det nå er innført krav om at samtlige bud som legges inn skal leveres skriftlig, og det skal også kommuniseres skriftlig om eventuell aksept. Det er også et krav om at budgiver må legitimere seg.

Tidligere har det vært nok at det første budet fra hver budgiver har blitt innlevert skriftlig, og at all videre budgivning tas over telefon.

– Glad Jensen ikke har lyttet

– Vi er glade for den regelendringen Sigbjørn Johnsen innførte, og vi er også glade for at Siv Jensen ikke har lyttet til eiendomsmeglere som har forsøkt å skape uro omkring reformen, sier fagdirektør for bolig hos Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, til Nettavisen NA24.

Regelendringene har skapt en del misnøye blant enkelte eiendomsmeglere som både har klaget over kort tilpasningstid – og mente at opptak av samtale med kjøper hadde vært en bedre løsning.

– I praksis har det ofte vært sånn at en megler ved hjelp av telefon og gule lapper har forsøkt å holde styr på budrundene, og skrevet budene inn i en logg. Problemet med den gamle løsningen er både at det oppstår uenighet om hva som ble sagt, og at det oppstår bekymring for forbrukerne som mener å huske at det ble sagt noe annet enn det megleren har notert ned. Når det blir uenighet om dette, står man i en situasjon der ord står mot ord, og dermed så egner saken seg heller ikke for behandling i Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglere. Dermed har en forbruker som frykter at en ble utsatt for uetisk atferd lite å stille opp med.

– Det er helt unødvendig at det skal være rettssaker, der eiendomsmeglere sier at en la inn bindende bud, men der budgiver sier at det er misforståelser. Domstolene har i noen eksempler lagt til grunn at budloggen ikke er tilstrekkelig for notoritet – altså at det ikke er nok troverdighet, sier han.

Skuffet over bransjen

Han påpeker at eiendomsmeglerne i flere år har snakket om opptak av samtaler, uten at det har blitt innført, og at det derfor var nødvendig at myndighetene grep inn.

– Eiendomsmeglere er flinke til å jobbe digitalt, og 95 prosent av befolkningen har BankID eller andre elektroniske signaturløsninger, slik at dette er et godt bidrag fra myndighetenes side for moderniseringen av Norge.

Bartholdsen er derimot skuffet over at eiendomsmeglerne ikke har klart å enes om en felles løsning for budgivning. I stedet er det utviklet flere forskjellige budsystemer som fungerer på til dels vidt forskjellig måte.

– Vi hadde ønsket et universelt system, og det er synd at meglerforetakene ikke har klart å etablere samarbeid seg imellom slik at vi som forbrukere kunne forholdt oss til ett eller få systemer. Forbrukerrådet har oppfordret bransjen til samarbeid om dette i flere år, men de har ikke lyttet til denne oppfordringen.

Mange forskjellige løsninger

Dette betyr i praksis at du som boligkjøper må registrere deg på mange forskjellige budsystemer i jakten på drømmeboligen. Krogsveen har fått en del oppmerksomhet rundt sin mobilapp, mens Tryggbudgivning.no er en app som kan brukes av flere meglere.

– Vi har ikke testet noen av de skikkelig, og har heller ikke oversikt over alle sammen. Dermed vet vi ikke om alle fungerer bra, men det er heller ikke slik at utviklingen har stoppet opp.

Forbrukerrådet har vært fokusert på følgende ting når systemer utvikles:

– Det ene er at det er sikker ID av budgiver, og at det skal være sikkert hvilken bolig du byr på. Det er situasjoner der det kan være uklart om det for eksempel er flere leiligheter i samme oppgang.

– Vi er også opptatt av at det skal være mulig å skrive inn forbehold til budet. Det kan være forbehold om finansiering, salg av egen bolig, tilstanden til boligen eller rask overtakelse, påpeker direktøren.

– Vi synes også det er et poeng at det fremgår at dette er bindende bud, det er ikke angrefrist på boligkjøp – og så må akseptfrist fremgå slik at en ikke blir bundet av budet lenger enn du selv ønsket.

Huseierne er positive

Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund, er positiv til de nye endringene som nå er innført.

– Vi har generelt vært positive til endringen, sier Batta til Nettavisen NA24.

– Vi har ikke fått mange klager fra våre medlemmer i årenes løp, men én klage er én for mye, for det skal ikke skapes noen mistillit at en har fiktive bud, som det har vært fra tid til annen. Da må en ha dokumentasjon, og da må det være skriftlighet.

– Selv om dette tar litt mer tid og ressurser, så få en bare leve med det. Det er godt å få ryddet opp. Det er enkelte sorte får som kan gå over streken, og det er ingen tjent med, avslutter Batta.

– Kan komme flere løsninger

Leder av Norges Eiendomsmeglerforbund, Tormod Boldvik, sier en foreløpig er inne i en tidlig fase.

– Dette er veldig, veldig ferskt, og vi har bare hatt noen få budrunder så langt, så skal nok være litt forsiktig med å konkludere. Vi har fått gode systemer på plass, og det skal bli spennende å se hvor håndterbart det blir med flere parallelle budrunder, sier Boldvik til Nettavisen NA24.

– Det vil jo i stor grad være e-post og SMS som en skal bruke, og det er for så vidt utprøvde systemer.

– Hvorfor har bransjen ikke laget et mer universelt system?

– Det kan være ulike ønsker i forhold til blant annet konkurranse, men jeg håper at man etter hvert vil få om enn ikke et universelt system, men i alle fall et system der kunden slipper å forholde seg til mange varianter. En boligkjøper byr gjerne på mange eiendommer, og det er jo ikke alltid hos den samme megleren. Jeg tror dette vil komme etter hvert, sier Boldvik.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere