NA24.no

Dette er glansbildet-versjonen av et OL i Oslo i 2022.
Dette er glansbildet-versjonen av et OL i Oslo i 2022. Foto: Snøhetta

Nei, det er ikke 35 milliarder for en to ukers fest

Sist oppdatert:
Dette er planene bak Oslos OL-ønsker.

Stemningen rundt et Oslo-OL i 2022 ser ut til å tippe i solid favør et «nei». Men hva er det man egentlig sier nei til?

«Det norske folk er slett ikke like sikker på at det er klokt av Regjeringen å gi en statlig garanti på 33 milliarder kroner til en to uker lang idrettsfest om åtte år», kunne man blant annet lese i Aftenposten tidligere i år.

Om en går gjennom argumentene i debatten, er det lett å gå seg vill i argumenter og tall.

Ifølge gjengen i Oslo kommune som arbeider for et OL, er det behov for en såkalt «brutto statsgaranti» på 35,1 milliarder kroner. Dette er et tall som baserer seg på reelle estimater, inkludert lønnsvekst, på 29,6 milliarder - og så har man lagt på et påslag for «usikkerhet» på drøyt 18 prosent.

Brutto statsgaranti betyr at staten må stille som «kausjonist» for en slik sum, men ikke at staten faktisk må bidra med så mye penger.

Slik beskrives denne summen av Oslo kommune: «Brutto statsgaranti er dermed en type «verste tilfelle»-betraktning, der realisering krever at man ikke får noen nasjonale sponsorer, ikke selger noen billetter, alle akkrediterte besøkende som i forkant skal betale sine egne hotellrom stikker av fra regningen, alle private utbygginger må overtas av organisasjonskomiteen eller staten, og at det ikke er noen restverdi av de private investeringene etter én måneds bruk».


I kostnadsestimatene som dag ligger på plass ligger det blant annet på plass at private aktører skal stå for over 12 milliarder kroner i investeringene som må på plass. Dette gjelder blant annet det mye omtalte mediesenteret og nye bygninger i Groruddalen.

Flere tusen nye boliger

Simen Bakken Oslo2022 sier dette om disse investeringene:

«Det er lagt til grunn totalt 5400 senger i deltakerlandsbyene, fordelt på 4000 senger i Oslo og 1400 i Lillehammer. Dette vil gi hhv om lag 900-1000 leiligheter i Oslo og 300 – 350 leiligheter på Lillehammer.

Vi legger i planene til grunn at private utbyggere står for utbygging og eierskap for disse funksjonene, og at organisasjonskomiteen for OL og PL – populært kalt «OCOG» – kun leier disse arealene i en nødvendig periode under lekene. Etterbruk her vil være leiligheter/studenthybler.»

«Kjelsrud olympiske landsby» blir 900-1000 boliger etter OL. I tillegg vil Lillehammer få 300-350 leiligheter.


Dette er bygningsmasse som regjeringen må gi en statsgaranti for, men som bare midlertidig vil benyttes til OL. Mesteparten av dette er plassert i Groruddalen, i den hensikt å heve attraktiviteten i denne delen av byen.

Et såkalt mediesenter har på Lillehammer i etterkant blitt benyttet som Høyskole, og i Oslo har NRK for lengst indikert at de ønsker å ta bygget i bruk, fordi de trenger et nytt hovedkvarter siden Marienlyst synger på siste vers.

- Om man bestemmer at etterbruk av mediesenteret blir nytt NRK, vil NRK bli en sentral premissgiver i kravspesifikasjonen. IOC krav til mediesenteret er i utgangspunktet et skall med krav til fiber, elektrisitet og lufting. Med dette som utgangspunkt er det implisitt at vi kan bygge et mediesenter til NRK krav, sier Bakken.

Hva staten faktisk må betale

I Oslo2022s egne tall, inngår det at staten faktisk må stille med et tilskudd på 18,2 milliarder kroner - eller i verste fall 21,6 milliarder når sikkerhetsmargin legges på.

I disse tallene ligger det 5,3 milliarder kroner (eller 6,5 inkludert sikkerhetsmargin) som skal brukes på nye anleggsinvesteringer.


I dagens tall ligger det inne et nytt skianlegg på Grønmo (sør-øst-kanten av Oslo), et nyt Curlinganlegg på Lørenskog utenfor Oslo, to nye ishockyhaller - en på Jordal og en på Stubberud - samt et nytt isanlegg på Valle Hovin.

Anlegget på Stubberud er kanskje det mest interessante i etterbruksøyenmed. Mens anlegget bygges som et isanlegg til OL, vil det etter OL bygges til et fullverdig innendørs friidrettsanleg. Her vil man også få på plass til blant annet skyting, bowling, klatring, en rekke flerbrukshaller, squash, dans og treningsstudio.

Anlegget starter som et skøyteanlegg under OL, og omvandles til et gigantisk flerbruksanlegg etterpå.


Ombyggingen etter OL ligger inne i budsjettene.

Utover disse investeringene er det primært snakk om mindre oppgraderinger av eksisterende anlegg. Telenor Arena vil midlertidig bli ombygget under OL, Holmenkollen trenger mindre oppgraderinger, det vil også være mindre oppgraderinger på Hafjell og Kvitfjell, samt på Grefsenkollen.

Flere investeringer

I budsjettet er det også satt av nær 6 milliarder kroner i såkalt «sikkerhet og teknologi». 

2,7 milliardene går til politiet, forsvaret og vektertjenester - hvorav 800 millioner av dette er rene investeringer. Dette innebærer blant annet 200 nye politibiler (ifølge Politidirektoratet koster disse rundt 750.000 kroner per stykk), kommunikasjonsutstyr og en del andre småting. Dette er utstyr som skal fordeles utover politidistriktene etter OL.

Investeringene vil, i motsetning til løpende driftskostnader, ha stor verdi også etter OL.

På teknologisiden er det satt av i overkant av tre milliarder kroner, hvor betydelige deler er snakk om ren infrastrukturbygging i strøm- og datanettet.

Det vil også gjøres oppgraderinger av T-banekapasiteten opp til Holmenkollen, for i underkant av 600 millioner kroner. Det skal også gjøres noen mindre investeringer på veinettet, blant annet med nye kryssløsninger og elektronisk skilting, for et par hundre millioner kroner.

Moms?

En mindre omtalt del av OL-budsjettet er moms og skatteinntekter for staten. Blant annet vil det komme merverdiavgiftinntekter for bygningsmassen som skal bygges av private til mediesenter og boliger.

De nøyaktige tallene for dette har det ikke lykkes Nettavisen å umiddelbart få tak i, men det vil være snakk om et «par-tre» milliarder kroner, etter hva Nettavisen får opplyst.

Fortsatt veldig dyrt

Ifølge Oslo OLs egne tall - før usikkerhet er lagt på - er det anslått at rene gjennomføringskostnader for OL og Paraolympics ligger på i underkant av 18 milliarder kroner, og at en håper på i underkant av 8 milliarder kroner i inntekter - en underdekning på drøye 10 milliarder kroner.

Dette er er kostnader som staten må dekke - og som mer reelt er prisen for en «to ukers fest».

Da har en heller ikke hensyntatt noen positive effekter for næringslivet av arrangementet.

Kvalitetssikringsrapporten som kom før nyttår mente at fordelene for næringslivet må overstige 16 milliarder kroner for at prosjektet under ett skal anses som «samfunnsøkonomisk lønnsomt» - noe et OL etter alle solemerker aldri vil bli.

Da er det heller ikke hensyntatt at staten blir sittende med regningen om budsjettene sprekker.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere