NA24.no

Nordmenn gambler med pensjonen

Sist oppdatert:
Nesten en million nordmenn risikerer pensjonspengene sine.

I kjølvannet av finanskrisen har 20 pensjonskasser i Norge, blant annet Oslo kommunale pensjonskasse, måtte fylle på med mer penger, fordi aksjeverdiene har blitt pulverisert som følge av finanskrisen. Det mange ikke er klar over er at også rundt 900.000 nordmenn med innskuddsbasert pensjonsordning står overfor den samme problemstillingen.

NA24 – din næringslivsavis

- Da obligatorisk tjenestepensjon ble innført for to år siden, ble i all hovedsak innskuddsbaserte løsninger valgt. Fra de ansattes synspunkt, er den gamle modellen med ytelsesbasert pensjon helt åpenbart sikrere, for det er utvilsomt en belastning å ta den risikoen innskuddsbasert pensjonsordning innebærer. Mitt inntrykk er at det har vært overraskende lite debatt om dette, sier pensjonsekspert og forsker Axel West Pedersen til NA24.

Hovedforskjellen er risikoen
I den gamle pensjonsordningen blant bedrifter i privat næringsliv, ytelsesbasert tjenestepensjon, er arbeidstakeren garantert en viss prosent av sluttlønnen i pensjon når han går av på pensjon.

- Hovedforskjellen på pensjonsordningene er håndtering av risikoen. I en innskuddsordningen ligger risikoen på den enkelte ansatte, sier Pedersen.

Fra 2001 ble det innført gunstige skatteordninger også for innskuddsbasert pensjon, og da obligatorisk tjenestepensjon ble innført for to år siden, ble det i all hovedsak valgt denne typen pensjon, der den enkelte lønnsmottaker må bære finansrisikoen selv. Denne nye ordningen er spesielt populær blant småbedrifter fordi den er enkel å administrere, og det er enkelt for bedriften å beregne sine fremtidige pensjonsutgifter.

Har skapt mye bråk i Sverige
- En grunn til at det ennå er stille rundt denne problemstillingen er at det er forholdsvis lite penger plassert i innskuddsbasert pensjon. Sverige har holdt på lenger med dette, og her har det vært langt mer baluba. Jeg tror ikke vi har tatt inn over oss at risikoen nå er knyttet til den enkelte, sier Pedersen.

Pedersen forteller at ordningen ble innført i Sverige i 1999, samtidig som aksjemarkedet slett ikke gikk bra.

- Den gang gikk et veldig dårlig på børsen, og det ble svært mye bråk. Så hadde de en svært god periode fram til i fjor, og da hadde alle hatt veldig god avkastning. Men nå er vi tilbake på bunn igjen, konstaterer Pedersen.

Pensjonseksperten legger ikke skjul på at det kan bli bråk også i Norge.

- Når pensjonstakerne blir presentert slike ordninger, legger nok selskapene til grunn litt optimistiske avkastningsplaner. Hvis aksjeavkastningen blir svært dårlig med flersifret nedgang, er det nok en del som blir skuffet, mener Pedersen.

Kan tape pensjonen
- Hvis du har tatt store sjanser, kan du risikere at hele pensjonen forsvinner på børsen?

- Ja. Det er ikke noen maksimumsgrense for hvor mye som kan plasseres i aksjemarkedet. Det er ganske vanlig å satse nokså tungt i aksjemarkedet, sier Pedersen.

Men forskeren mener det ikke bare er uproblematisk at arbeidsgiveren bærer risikoen gjennom å ha ytelsesbaserte pensjonsordninger.

- Arbeidsgiverne opplever at de innskuddsbaserte ordningene er mye mer forutsigbare. Det finnes ingen gratis lunsj, og det er heller ikke uproblematisk at bedriftene blir påført veldig store pensjonskostnader i en tid der konjunkturene er veldig dårlige, sier Pedersen.

Gjelder 900 000 nordmenn
Informasjonssjef Jan Otto Risebrobakken i Storebrand sier at Storebrand har rundt 250.000 kunder som har innskuddsbasert pensjon.

- Denne utbredelsen innebærer noe helt nytt. Det er nå nesten 900.000 nordmenn som har innskuddsbasert pensjonsordning. Aksjemarkedet vil gå opp og ned, men over tid mener vi du vil få en meravkastning ved å ha en betydelig andel i aksjer, sier Risebrobakken.

Han forteller at de aller fleste av disse plasserer 50 prosent av pengene i aksjer, og resten i ulike rentepapirer.

- Det er gode grunner til å beholde denne profilen, men de ti siste årene fram mot pensjonsalder reduseres andelen aksjer gradvis for å redusere risikoen og sikre midlene når man nærmer seg pensjonsalder, forklarer Risebrobakken.

Bestemmer egen risiko
Likevel er det opp til den enkelte lønnsmottaker å bestemme sin egen risikoprofil og andel av aksjer. Dermed kan man risikere at surt oppsparte pensjonspenger forsvinner i dragsuget når verdens børser skjelver slik det har skjedd under finanskrisen.

Risebrobakken forteller at de ikke har opplevd noen telefonstorm fra bekymrede fremtidige pensjonister.

- Det er det jo ikke noen grunn til heller. Dette er svært langsiktig sparing, påpeker Risebrobakken.

Han legger likevel ikke skjul på at for arbeidstakerne er det en fordel med ytelsesbaserte ordninger, fordi bedriften da tar på seg risikoen for plasseringen.

24,5 milliarder
Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser at det per tredje kvartal var plassert 24,5 milliarder kroner i innskuddsbaserte ordninger i Norge. Og det var nettopp i september stupdykket til Oslo Børs virkelig skjøt fart. Oslo Børs er nå tilbake på 2005-nivå.

Dette beløpet vil bli betydelig større i årene fremover nå stadig flere pensjonsmilliarder pumpes inn i systemet.

- Du bør ta høy risiko når du er ung, og så trappe ned risikoen når man blir eldre. Man bør kunne sove godt om natten til tross for svingningene som har vært i det siste, sier Leif Osland kommunikasjonsdirektør i FNH.

Omfatter ikke uførepensjon
Han vil ikke anbefale en ordning foran en annen hvis arbeidstakere kan velge, men sier at mange feilaktig tror at de har en uførepensjonsordning når de har innskuddsbasert pensjon.

- Dette er ikke riktig. Veldig få av innskuddsordningene har knyttet uførepensjon til seg, mens for de ytelsesbaserte har nesten samtlige inkludert uførepensjon, sier Osland.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere