RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Afp)

Nordmenns paradis drukner i søppel

Sist oppdatert:
Velkommen til krisens største tapere.

Tzatziki, ouzo, sol og sommer - Hellas er sydenfavoritten til nordmenn.

For mange grekere har imidlertid livet utviklet seg til å bli et økonomisk mareritt.

Etter at landets politikere i sin tid sminket statsfinansene for å klare å komme seg inn under eurokravene, slik at de fikk låne penger billigere, har grekerne satt europeisk gjeldsrekord.

Men nå som regningen må betales kan vondt bli enda verre

Tidenes streik
Onsdag og torsdag har de største fagforeningene, med rundt halvparten av arbeidsstyrken på fire millioner som medlemmer, varslet en 48 timers generalstreik.

Dette er langt fra den første streiken grekerne har samlet seg om de siste årene, men det er ventet at den vil bli den største siden krisen rammet landet. Alt fra statlige kontorer til bakerier vil holde stengt, ifølge Reuters.

Formålet med streiken er imidlertid den samme som før; å protestere mot enorme kutt og økte skatter.

Denne uken skal nemlig de folkevalgte, med statsminister Georgios Andreas Papandreou i spissen, igjen stemme om nye omfattende kutt. Dette skal være gjort før EUs finansministre møtes til helgen, hvor håpet er at de vil komme med en endelig løsning på den greske tragedien.

Dette har de siste dagene blitt illustrert gjennom en rekke mindre streiker, der til og med skatteinnkreverne har forlatt jobbene sine i protest.

Tross alle kuttene som så langt er gjennomført, befinner økonomien seg i en elendig befatning. Tirsdag kom myndighetene med tall som viser at ledigheten stiger dramatisk. I juli var ledigheten på 16,5 prosent, opp fra 16 prosent i juni, og dette i en måned der sysselsettingen normalt tar seg opp grunnet turismen til landet. Så langt i år har økonomien en negativ vekst på 5,5 prosent.

Kan nektes mer lån
Flere eksperter har i lang tid ment at det beste for Hellas, som har en gjeld på over 160 prosent av BNP, er at landet ikke får mer penger slik at det går konkurs. Skjer dette vil Hellas få redusert store deler av gjelden sin, men de må også innføre en egen valuta som vil stupe i verdi. Dette vil igjen føre til at de vil miste tilnærmet alle muligheter til å få låne penger i markedene.

Så langt har imidlertid politikerne i eurosonen vært motvillige til å gjøre dette, da de frykter at en kollaps i Hellas vil føre til en bankkollaps i hele Europa og at en slik ordning kan føre til spredning, der flere europeiske land kan følge etter.

I stedet dannet EU i mai 2010 en troika med Det internasjonale valutafondet (IMF) og den europeiske sentralbanken som gir landet omfattende krisehjelp. Først ble det konstruert en krisepakke på 110 milliarder euro som skulle bli utbetalt i en periode på tre år, men så ble landets økonomiske situasjon forverret. Dette førte til at det i sommer begynte å bli skrudd sammen en ny pakke på 120 milliarder euro.

Denne hjelpen betales ut i flere omganger (transjer), men for at grekerne skal kunne få låne skattepengene til andre europeere må de før hver utbetaling vise at de har fulgt kravene som blir stilt.

Grekerne har imidlertid hatt problemer med å innfri alle kravene, som er de tøffeste noe land tidligere har blitt stilt overfor.

- Hellas kan lett nektes mer lån under henvisning til at landet ikke gjennomfører hva de har lovet. At utbetalingen skal godkjennes på toppnivå åpner for en gjeldsrestrukturering før den tid. Likevel kan det tenkes at Hellas får sin sjette transje på overtid, mens den syvende (i desember) skrinlegges, meldte sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets nylig.

Etter troikaens siste besøk til hovedstaden ble det varslet at Hellas sannsynligvis vil få utbetalt den sjette bolken på 8 milliarder euro (5,8 milliarder fra eurosone-landene og 2,2 milliarder fra IMF) tidlig i november, forutsatt godkjenning fra Eurogruppen og IMFs styre. En avgjørelse om dette er ventet på torsdag. Utbetalingen kommer i så fall to måneder på overtid, og like før neste greske låneforfall.

En del stiller seg nå spørsmålet om grekerne selv kan komme til å trekke seg før dette. For det å få gjennomført enda flere kutt i den hardt prøvede befolkningen blir verre og verre for hver dag som går.

Senest mandag trakk Thomas Robopoulos, nestlederen i regjeringspartiet PASOK, seg i protest mot kravene som stilles. Han kan byttes ut med en et annet medlem av partiet, men kuttene som skal foretas er likefullt fryktinngytende.

Store lønnskutt
For første gang i landets 190 år lange historie skal nå alle de 700.000 offentlig ansatte inn i et felles lønnssystem. De nye lønnsreguleringene setter begrensninger på grunnlønn og er rensket for bonusordninger, noe som fører til at snittlønnen kuttes med 20 prosent.

Dette lønnskuttet kommer i tillegg til et tidligere lønnskutt på 20 prosent, som ble vedtatt i fjor. Samlet skal lønnen i offentlige selskaper være på 65 prosent av nivået som ble utbetalt i desember 2009.

Snittkostnaden for det offentlige skal nå være på 1.900 euro, vel 14.700 kroner, per ansatt i måneden. Samlet skal det gi innsparinger på to milliarder euro i året.

I tillegg skal 30.000 statsansatte bli forflyttet til en «reservestyrke» hvor de kun vil få utbetalt 60 prosent av lønnen. Alle i denne styrken som ikke sikrer seg en offentlig stilling innen ett år vil bli oppsagt.

Store pensjonskutt
Alle pensjoner på over 1.000 euro i måneden vil bli kuttet med 20 prosent. Pensjonister som er under 55 år, mange tidligere ansatte i politi og forsvar, får pensjonen kuttet med 40 prosent.

Tilleggspensjoner utbetalt til statsansatte kuttes mellom 20 til 30 prosent.

Pensjoner til tidligere bankansatte og ansatte i statlige selskaper kuttes med 15 prosent.

Engangsutbetalinger til offentlig ansatte før pensjonen trår i kraft kuttes mellom 20-30 prosent.

Kutt på kutt på kutt
Andre endringer som allerede er vedtatt og som nå skal bli innført er:

* Husholdningene får økt skatt på 1-5 prosent av bruttoinntektene. Denne skal betales for både 2011 og 2012 til neste år.
* Minstefradraget ble først kuttet fra 12.000 euro til 8.000 euro. Nå skal dette igjen reduseres til 5.000 euro.
* Økt eiendomsskatt.
* Momsøkning på restauranter og barer fra 13 til 23 prosent.
* Luksusskatter på yachter, svømmebasseng og biler.
* Eliminering av flere hull i skattesystemet.
* Ti prosent av offentlig ansatte som går av med pensjon i år erstattes ikke. Økes til tjue prosent de kommende årene.
* Store kutt i velferdsordninger.
* Økte sosiale kostnader for bedrifter og ansatte.
* Nedleggelser og sammenslåinger av offentlige enheter.
* Bekjempelse av skatteunndragelser.
* Kutt i offentlige investeringer.
* Kutt i forsvaret.
* Kutt i helsesektoren. I hovedsak gjennom kutt i regulerte medisinpriser og fokus på nettresepter.
* Kutt i overføringer til lokale myndigheter.
* Innen 2015 er det ventet at salg av statlige eiendeler som vannverket i Athen og tippemonopolet OPAP skal innbringe 50 milliarder euro.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere