NA24.no

Foto: Sigurdsøn, Bjørn (Scanpix)

Norge avventer Islands neste trekk

Sist oppdatert:
Finansminister Sigbjørn Johnsen vil foreløpig ikke si hva Islands nei til Icesave-avtalen får å si for Norges lån til øyriket.

Den islandske presidenten, Ólafur Ragnar Grímsson, kunngjorde tirsdag at han ikke vil undertegne loven om Icesave som det islandske Alltinget vedtok lille nyttårsaften. Loven omhandler statsgaranti for et lån som skal dekke det islandske bankgarantifondets forpliktelser etter avviklingen av nettbanken Icesave i Nederland og Storbritannia.

- En løsning av Icesave-saken er viktig for Island. Vi må nå avvente den videre behandlingen av saken på Island, herunder en eventuell folkeavstemning. Det er positivt at den islandske Regjeringen i dag uttaler at den vil videreføre sitt økonomiske program for å skape sysselsetting og ny økonomisk vekst, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en e-post etter at NA24 stilte departementet spørsmål om hvilke konsekvenser den islandske presidentens nei til ny lov om Icesave får for Norges og nordiske lands lån til Island.

Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet har Danmark, Finland, Norge og Sverige inngått avtaler med Island om å tilby langsiktige lån på til sammen 1,775 milliarder euro. Den norske andelen utgjør 480 millioner euro.

De nordiske lånene skal utbetales i fire like store transjer i forbindelse med IMFs gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Første gjennomgang av programmet ble godkjent av IMFs styre 28. oktober 2009. En firedel av det nordiske er lånet er stilt til disposisjon, hvorav den norske andelen utgjør 120 millioner euro. I tråd med låneavtalen er neste utbetaling knyttet til at IMFs styre godkjenner andre gjennomgang av fremdriften for stabiliseringsprogrammet.

Les mer: Island vil ikke betale

Avtalen president Grímsson sa nei til tirsdag, ville betydd at en sum tilsvarende over 30 milliarder norske kroner på sikt skulle betales til Storbritannia og Nederland. Summen er kompensasjon for midler som ble utbetalt til innskytere som tapte penger da islandske Landsbanki og nettbanken Icesave gikk over ende under finanskrisen.

Beløpet utgjør rundt 100.000 kroner per islending. Flertallet i Alltinget var knapt, og debatten har vært hard.

Presidenten mener saken på avgjøres ved folkeavstemning. 60.000 av rundt 320.000 innbyggere har skrevet under på en protest mot avtalen.

Tilhengerne av avtalen har håpet at den ville gjøre det enklere for Island å komme seg inn i EU.

Både fra Storbritannia og Nederland er det kommet reaksjoner og advarsler etter den islandske presidentens veto.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere