Nettavisen.no

Kontakt oss
RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Gjelden i Norge er samlet på 14. plass i verden, ifølge McKinsey.
Gjelden i Norge er samlet på 14. plass i verden, ifølge McKinsey. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Norge blant verdens mest forgjeldede

- Man må ikke la seg lure. Verden har bygd opp massivt med gjeld siden 2008.
Sist oppdatert:
Annonse

Norge er et av verdens mest forgjeldede land.

McKinsey har slått sammen gjelden til stat, selskaper, finanssektoren og husholdninger og kommet frem til at Norge er på 14. plass med en gjeldsgrad på 244 prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP).

Til sammenligning har Hellas en gjeldsgrad på 317 prosent av BNP. 

- En statsgjeld på over 100 prosent, der Frankrike snart er, er bekymringsfullt. Grekerne er insolvente uansett og det finnes ikke noe annen løsning enn gjeldsnedskrivning, og Japan er et mysterium, sier Pål Ringholm, kredittsjef hos Swedbank, til Nettavisen. 

Siden finanskrisen har verdens globale gjeld steget med 57 billioner dollar, noe som er mer enn verdens samlede BNP-vekst.

- Man må ikke la seg lure. Verden har bygd opp massivt med gjeld siden 2008, sier Ringholm.

Den store forskjellen på Norge og andre land, er at mesteparten av den norske gjelden ikke er statlig, men hos nordmenn flest.

Rekordlave renter, stigende boligpriser og høy tilgang på kreditt har fyrt opp nordmenns låneetterspørsel.

- Får man veldig mye kreditt i løpet av få år så gjør man veldig mye dumt. 

Norge er på 14. plass over verdens mest forgjeldede land. Godt foran  USA, som mange liker å trekke frem som gjeldsslave.

Skyhøy boliggjeld
Og spesielt boligprisene er medskyldig i Norges posisjon.

Siden finanskrisen har husholdninger i de hardest rammede landene kuttet gjeldsgraden, mens den har gått motsatt vei i Norge, Danmark og Nederland.

Nå er husholdningenes gjeld i Norge på over 250 prosent av inntekten, noe som er langt høyere enn hva den var i USA da finanskrisen inntraff. 

- Det norske boligmarkedet er nå et marked som ikke tåler mye uflaks. For norsk økonomi generelt er det slik at man kan tåle utfall på et felt, som oljepris. Men får man boligmarkedet i tillegg og, må det ikke skje, komme noe negativt fra Kina så har man en cocktail som kan ramme knallhardt.

- Og den enorme veksten som har vært i Kina etter 2008 har i alle tidligere tilfeller, som man kan sammenligne med, gitt en finansiell krise, sier Ringolm.

Skjer det en krise så kan det tvinge Norges Bank til å kutte renten, sier Ringholm. Han tviler imidlertid på at Norge vil få nullrente.

Derfor låner Norge milliarder
Selv om Norge er i det som kalles netto fordringsposisjon, vil si at nettoverdiene overstiger den totale gjelden, har også staten lån.

Dette kunne kjapt blitt betalt ned, da verdiene i blant annet oljefondet, aksjer i norske selskaper, utlån og kapitalinnskudd i statsbanker, statsforetak og statens selvstendige bedrifter er langt større.

Men i stedet velger Norge å låne penger av flere årsaker.

Her ser man husholdningenes gjeld av landenes BNP. Som man ser av grafene er det kun danskene som er verre stilt enn nordmenn.


Det er nemlig store daglige svingninger i ut- og innbetalingene, og det er vanskelig å beregne omfanget av inn- og utbetalingene på forhånd. Spesielt skatteinnbetalingene gjør dette vanskelig, noe som gjør at staten ønsker å alltid ha en kontantbeholdning på rundt 50 milliarder tilgjengelig.

Andre grunner er at man ved å ta opp statslån gjør finansmarkedet i Norge mer effektivt ved at det tilbys likviditet og tilnærmet risikofrie plasseringer med avkastning. I tillegg kan man si at statsobligasjonene «setter gulvet» for andre lån, som boliglån. Med det menes det at dersom renten på statslån faller bidrar det til at rentene på andre lån også senkes, noe som gjør det lettere å få en oversikt over det norske verdipapirmarkedet.

I tillegg vil statlige lån ha en effekt på de samlede innskuddene og lånene i Norges Bank, slik at sentralbanken til en viss grad kan få påvirket bankenes likviditet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere