RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mens norsk økonomi er i en lavkonjunktur opplever Sverige gode økonomiske nøkkeltall. På bildet: Analytiker Kjersti Haugland i DNB Markets
Mens norsk økonomi er i en lavkonjunktur opplever Sverige gode økonomiske nøkkeltall. På bildet: Analytiker Kjersti Haugland i DNB Markets Foto: Pressefoto (DNB)

Norge sliter - Sverige går så det griner

Sist oppdatert:
Mens pilene peker oppover i Sverige, er norsk økonomi nær stagnasjon.

I Sverige har det økonomiske oppsvinget tatt fart, og kronestyrkelsen kom etter nyheten om at arbeidsledigheten falt med tre tideler til 7,0 prosent i august.

Den norske kronen, som i årtier har vært cirka 10 prosent mer verdt enn den svenske, risikerer å bli forbigått en av de nærmeste dagene. Mandag  morgen 14.09.15 noteres 100 norske kroner til 100.8 svenske ifølge Oanda. Tilnærmet lik verdi med andre ord.

Det siste tallet for svensk arbeidsledighet var godt innenfor Riksbankens anslåtte intervall for normalledigheten (mellom 5 og 7,5 prosent). Sysselsettingsveksten tok seg dessuten kraftig opp i august, til 2 prosent årlig, ifølge en morgenrapport fra DNB Markets.

Ledigheten er hele 0,5 prosentpoeng lavere enn Riksbankens estimat for tredje kvartal, noe som taler i favør av en strammere pengepolitikk.

- I dagens situasjon er det likevel utsiktene for inflasjonen som sentralbanken er mest opptatt av. Det skriver analytiker i DNB Markets Kjersti Haugland.

Sterk svensk krone kan gi rentekutt
Forrige uke ble det kjent at en stor svensk matvarekjede kutter sine priser med mellom 5 og 15 prosent i et forsøk på å kapre markedsandeler, noe som bidrar til å gjøre oppgaven med å få inflasjonen opp enda mer krevende for sentralbanken.

- Kronesvekkelsen som har pågått det siste året bidrar i øyeblikket til å løfte inflasjonen, men denne effekten vil snu etter hvert. Svenskekronen er i øyeblikket vesentlig sterkere enn Riksbankens anslag, noe som også øker risikoen for at inflasjonen ikke kommer opp til målet. Dermed kan fredagens sterke arbeidsmarkedstall – ironisk nok – forsterke risikoen for et nytt rentekutt gjennom effekten på kronen, skriver Haugland.

Norge i motsatt ende

Mens pilene peker oppover i Sverige, er norsk økonomi inne i en lavkonjunktur.

Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har aktivitetsveksten avtatt ytterligere de siste tre månedene.

- Samleindeksen indikerer at vi er nær stagnasjon, med en vekst på fattige 0,2 prosent årlig rate de siste tre månedene. Farten antas å avta videre til marginale 0,1 prosent de neste seks månedene. Målene for kapasitetsutnyttelse er på sitt laveste nivå siden statistikken startet i 2005. Da er det heller ikke overraskende at bedriftene venter et fall i investeringene de neste 12 månedene, skriver Haugland.

Verst i oljesektoren
Oljeleverandørene, både eksportrettede og hjemmemarkedsrettede, sliter stadig mer, og opplever et tiltakende fall i aktiviteten. Også næringsrettet tjenesteyting, som også har nytt godt av oljerelaterte oppdrag, opplever at aktiviteten faller.

Bygg og anlegg opplever svakere veksttakt, men først og fremst på Sørlandet og Sør-Vestlandet, regionene som er mest preget av oljenæringen.

- Bildet er allikevel ikke helsvart for norsk økonomi. I forbrukerorienterte næringer er veksttakten blitt sterkere, selv om den fortsatt må karakteriseres som moderat. Eksportindustrien blir løftet av en svakere krone og bedret etterspørsel fra europeiske og amerikanske markeder, mens hjemmemarkedsindustrien løftes av økt etterspørsel fra tradisjonell industri og fra infrastrukturutbyggingen som pågår, skriver Haugland.

USA kan heve renten for første gang på 7 år

Det store spørsmålet i finansmarkedet denne uka er om om USAs sentralbank vil heve nøkkelrenta (Fed Funds) etter nesten sju år på praktisk talt null (offisielt 0% – 0,25%).

- Det store argumentet for heving er at arbeidsledigheten, som i august lå på 5,1%, ser ut til å ha nådd tilbake til normalt. Omtrent det samme kan sies om langtidsledigheten og om ufrivillig deltidsarbeid; og antall ledige stillinger har gjort et kraftig hopp oppover, det skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mandag morgen.

Men inflasjonen, målt ved kjernedeflatoren for privat konsum, er bare 1,2%, langt under målet på 2%, og viser ingen tegn til å akselerere.

- I tråd med dette holder lønnsveksten seg bare litt over 2%. En mulig forklaring kan være at arbeidsmarkedet egentlig er mye slakkere enn det ledighetsraten indikerer. Mange kan være mistilpasset på arbeidsmarkedet selv om de i og for seg har en jobb, mens andre har gitt opp å se etter jobb selv om de egentlig ønsker en, skriver Mork.

Sterk dollar taler mot renteøkning
Han mener Fed også må se på andre faktorer enn arbeidsmarked og inflasjon.

- Den sterke dollaren demper utgjør en utfordring for eksportrettet virksomhet. Og ikke minst må de se nøye på den siste tids markedsuro, som trolig også stod bak det uventede fallet i sentimenttallet fra University of Michigan i august, skriver Mork.

Meningene om hva Fed bør gjøre, varierer. Mange innflytelsesrike økonomer mener markedsuro, lav inflasjon og svake globale vekstutsikter taler for å vente med renteheving. Andre mener derimot at det er viktig å få Feds renteheving på plass for å rydde unna noe av den usikkerheten som nå plager markedene.

- Selv synes vi nok Fed godt kunne vente, men vi er samtidig usikre på hva som faktisk vil skje. Meningene er tydeligvis delte også innenfor FOMC. Det avgjørende blir nok hva sentralbanksjefen mener, og hun har holdt sine kort tett opp til brystetskriver Mork.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere