NA24.no

Kristian Tolonen, analysesjef i NRK.
Kristian Tolonen, analysesjef i NRK. Foto: NRK

NRKs analysesjef slår tilbake

Sist oppdatert:
Radiotall er langt unna virkeligheten, mener Tolonen.

NRKs analysesjef kommenterer tall om radiolytting som har vært publisert hos flere medier basert på SSBs tidsnytteundersøkelse om radiolytting

Det rapporteres om 5 prosent daglig lytting som «hovedaktivitet», samt 36 prosent dersom man inkluderer lytting som «biaktivitet»

- De tallene er dessverre såpass langt unna den virkeligheten medie og radio-Norge forholder seg til det daglige, sier Kristian Tolonen, analysesjef i NRK i en epost.

Les også: Flere unge hører på radio

- Jeg ønsker på ingen måte å trekke SSBs faglighet i tvil, de er en solid instans hvis statistikker danner grunnlaget for å forstå det samfunnet vi lever i. Ei heller er Tidsbruksundersøkelsen til SSB noen dårlig undersøkelse, tvert imot inneholder den gode data som er viktige for å forstå basale ting i vårt samfunn. Men dessverre blir målingen av radiolytting isolert sett veldig vanskelig å forstå og akseptere som den rette fremstillingen av radio i Norge, sier Tolonen.

Felles valuta
I Norge har radiobransjen valgt å forholde seg til en felles valuta igjennom en elektronisk radiomåling for de store og nasjonale kanalene:

  • TNS Gallups elektroniske radioundersøkelse («PPM», 1000 personer i et panel). Der registreres det 75% målt daglig lytting i 2011, altså lytting uansett om man husker eller ikke, og radio måles døgnet rundt pr minutt, 365 dager i året, og uansett hvor du er eller hva du gjør samtidig som du lytter.

I tillegg gjennomføres det en erindringsbasert telefontervju-undersøkelse der man ringer rundt for å kunne måle radio lokalt, og der man samtidig får et nasjonalt tall:

  • TNS Gallups telefonundersøkelse Forbruker & Media (45 000 intervjuer i året): 67 prosent som sier de lytter til radio daglig i 2011, altså den lyttingen folk husker de har.

Tydeligere metode
- Selv med metodeforskjellen her er begge tall langt høyere enn tallet fra Tidsbruksundersøkelsen til SSB, og vi i styringsgruppen til Radioundersøkelsen mener de gir et betydelig riktigere bilde av radiovirkeligheten, sier han.

- I tillegg måler jo andre også radiolytting. Synovate MMI sin «Mediadøgnet 2011» (postalskjema: 10 700 personer) målte også at 75 prosent lyttet til radio daglig, også erindringsbasert, legger Tolonen til.

- På toppen av det hele måler SSBs eget «Mediebarometer»(telefonintervju 2984 personer) 56 prosent daglig radiolytting som jo er betydelig mer enn 36 prosent (i samme periode). Det skal sies at denne målingen også har vært omdiskutert i sin validitet fra mediebransjens side, men uansett måler den også langt mer enn 36 prosent, opplyser Tolonen.

Ingen data for tidsbruk
- Det finnes i det hele tatt ingen data som støtter tallene til tidsbruksundersøkelsen, selv når man tar med radio som biaktivitet. Selv ikke fra SSB selv. Da mener jeg det er litt underlig å bruke SSBs undersøkelse som grunnlag for å beskrive radiolytting. En god undersøkelse, men ikke en måling av reell radiolytting i Norge, sier Tolonen og legger til:

- For mitt vedkommende er det ellers helt innlysende at radio er en følgesvenn gjennom dagen, og at det selvfølgelig ikke er rart om det er lite radiolytting som er hovedaktivitet. Å måle det slik virker veldig rart, radio lever gjennom hele dagen, sammen med folk uansett hva de gjør. Helt vesentlig er jo bilen i denne sammenhengen. Andre ad hoc undersøkelser viser at det er faktisk noen flere som sier de lytter til radio i bilen daglig enn hjemme.

Les også: Tull med tall om radiolytting

Tolonen trekker fram kommentaren seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB) Odd Vaage sa til E24 sist fredag:

- Målingen han referer til registrer om du har oppholdt deg i nærheten av et påskrudd radioapparat. Du kan ha holdt på med noe helt annet, mens radioen står og surrer i bakgrunnen. Er du døv vil du også registreres som lytter i den gallup-målingen, sier Vaage til avisen.

- For ordens skyld så rekrutteres det ikke hørselshemmede til et panel som skal måle radiolytting, opplyser Tolonen i eposten.

Den beste oversikten over radiolytting i Norge mener han man finner her.

Han viser spesielt til bilde 8 som viser hvor mye radio det lyttes til ute av hjemmet, samt bilde 11 som viser daglig dekning i prosent.

Vaage svarer på kritikken
- Jeg nevnte dette med døve som en spøk for å sette ting litt på spissen. Jeg regner selvsagt ikke med at de har med døve i utvalget sitt, sier Vaage til NA24 Propaganda.

- Mitt poeng, som forsvant noe i artikkelen i E24, har vært at i våre tall skiller vi mellom radiolytting som hovedaktivitet, det vil si det viktigste folk noterer at de gjør, og biaktivitet, som er de aktivitetene de noterer at de gjør samtidig med at de gjør andre ting, for eksempel radiolytting mens de gjør husholdningsarbeid. I et historisk perspektiv fra 1971 og fram til 2010 er det stadig færre som hører på radio som hovedaktivitet, selv om det fremdeles i 2010 er 20 prosent av dem i aldersgruppen 67-79 år som gjør det i løpet av døgnet. Mye av radiolyttinga har gått over til å bli biaktivitet. Vi hører i større grad på radio mens vi gjør andre ting, forteller han.

- Tidsbruksundersøkelsen er en undersøkelse vi har hvert tiende år. Sammelignbare undersøkelser gjennomføres i en lang rekke land. Disse undersøkelsene er ikke hovedsakelig ment å være mediebruksundersøkelser, men undersøkelser der vi ser på alt folk gjør i løpet av døgnet, med stor vekt på endringer over tid. Mediebruken er likevel en del av dette store bildet, og må derfor selvsagt regnes med når vi ser på alle aktiviteter folk gjør i løpet av døgnets 24 timer, opplyser Vaage til NA24 Propaganda.

To viktige ting
- Jeg ser Tolonen kritiserer radiolyttertallene i Tidsbruksundersøkelsen fordi de er mye lavere enn det Tolonen har i sine undersøkelser. Det kan være flere årsaker til denne forskjellen, sier han.

  1. Vi måler ikke biaktivitet i arbeidstiden. Derfor er det noe radiolytting som biaktivitet vi mest sannsynlig ikke får med.
  2. En del av den lyttingen som Tolonens undersøkelse fanger opp, oppfatter deltakerne i Tidsbruksundersøkelsen verken som hoved- eller biaktivitet. Det er sannsynlig at i den tiden står radioen på uten at folk oppfatter seg som lyttere - i hvert fall ikke i den grad at de vil kalle det hoved- eller biaktivitet.

- Som nevnt tidligere gir Ikke Tidsbruksundersøkelsen noen fasit for hvor mye folk bruker på radiolytting. Det er heller ikke undersøkelsens viktigste mål. Da hadde den blitt lagt opp på en annen måte. Likevel gir den oss som er opptatt av medieforskning informasjon til å forstå befolkningens radiolytting litt bedre, særlig endring over tid. Det er knapt noen andre undersøkelser som gir oss den type data, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB) Odd Vaage til NA24 Propaganda.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere