RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Null kontroll med «slavekontrakter»

Sist oppdatert:
Det er rundt 100.000 polakker i Norge. Bare 18.700 er registrert hos Skatteetaten.

I en serie artikler har NA24 avdekket det som tilsynelatende er kaotiske forhold for polakker som jobber i Norge. Vi har påvist det som likner slavekontrakter som er nede i to kroner i timen.

Men er det egentlig slavekontrakter?

NA24 - din næringslivsavis

Arbeidstakere og arbeidsgivere har fortalt NA24 at kontraktene ikke stemmer overens med virkeligheten.

Ingen vet helt hvor mange polakker som er i Norge. Heller ikke Polens konsulat.

- Det er ikke lett å svare på hvor mange polske arbeidere det er i Norge, sier den polske konsulen i Norge, Danuta Szostak, til NA24.

- Det kommer flere polakker til Norge enn til de andre skandinaviske landene - Danmark, Finland, Island og Sverige - til sammen. Ingen vet hvorfor, det er et fenomen, sier konsul Szostak.

Forskningsstiftelsen Fafo skal undersøke nettopp dette fenomenet.

- Får mat og losji
Tidligere denne uken avslørte NA24 at den polsk maler hadde en kontrakt med en lønn på 10 kroner i timen. Kontrakten var med den polske arbeidsgiveren og han skattet til Polen. Så ble det klart at han fikk penger rett i lommen i tillegg.

Les også: - Får ulovlig lønn

- Det er ikke lovlig. Jeg tror at om man jobber i Norge skal man ha norsk lønn. Det er en del polske arbeidere som får lønn som ikke er på norsk nivå. Men arbeidsgivere betaler mat og losji, så de er fornøyde. De jobber i tre måneder, så reiser de hjem i tre måneder, og får de flere oppdrag kommer de tilbake i tre nye måneder. Med betalt kost og losji er 60-70 kroner i timen god lønn. Det er bedre enn å få 130 kroner i timen og klare seg på egenhånd. Man må spise hver dag, sier Szostak.

- Ikke sesongarbeidere
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) ble det i 2006 totalt gitt nesten 55.000 arbeidstillatelser, og flest arbeidstillatelser ble gitt til arbeidsinnvandrere fra Polen, nesten 39.000, inkludert fornyelser.

- Vi ser at polske arbeidstakere ikke lenger hovedsakelig kommer til Norge som sesongarbeidere, slik tilfellet var tidligere, men at de blir lenger i Norge. Derfor er det også en økning i antallet som søker familieinnvandring, forteller kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving, til NA24.

Polen topper listen over land med størst familieinnvandring til Norge i 2006. I polske aviser antas det at det er minst 100.000 polakker i Norge. Kun 18.700 polakker, ansatt både hos norske arbeidsgiver og utenlandske arbeidsgivere i Norge, er registrert i Skatteetatens databaser.

- I tillegg til antallet personer fra Polen som kommer til Norge med arbeidstillatelse eller som familieinnvandrer, kan polakker (på lik linje med andre EU/EØS-borgere) komme til Norge og oppholde seg her i tre måneder uten å måtte søke oppholdstillatelse, eller seks måneder hvis de er aktive arbeidssøkere. Derfor kan det være at UDIs tall ikke fanger opp alle polske borgere i Norge, sier Kvarving.

- De som er ansatt i polske firmaer betaler skatt til Polen. Så vidt jeg vet er ikke alle polske arbeidere som er ansatt i polske firmaer og kommer hit registrert. Det er ikke opparbeidet noe godt system for å registrere dem, sier Szostak.

Tar ikke ansvar
En norsk oppdragsgiver, som Haraldsheim Vandrerhjem, hyrer gjerne inn et firma for en bestemt sum, for å male og pusse opp rom, for eksempel. Hvordan det innleide firmaet utbetaler lønnen til arbeiderne er ikke de norske oppdragsgivernes ansvar. Her er det mye rot, og Fellesforbundet og Arbeidstilsynet forsøker å rydde opp i forholdene.

- Vi har noen personer som kommer og får lønn som ikke tilsvarer norske forhold. Vi anbefaler dem å henvende seg til Arbeidstilsynet eller til en advokat. Vi kan ikke representere en polsk borger her, sier konsulen.

Hun forklarer nærmere hva deres oppgave er:

- Vi kan ikke ringe til norske arbeidsgiver og fortelle dem hva de må betale i lønn. Vi har ingen innflytelse. Vi driver med informasjon for polske borgere og forteller dem hvor de skal henvende seg om forskjellige ting. Enkeltpersoner må ta kontakt med Arbeidstilsynet selv. Vi kan diskutere problemer som gjelder mange med UDI eller departementene og administrasjonen.

- Har dere gjort det?

- Det finnes slike problemer av og til. Jeg kan ikke diskutere hvilke, sier hun.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere