NA24.no

(Afp)

Ny fiasko kan ramme hele verden

Sist oppdatert:
USAs politikere kan ha skapt ny børskollaps.

Sent mandag kveld norsk tid ble det klart at den såkalte «superkomiteen» har feilet i å bli enige om en avtale.

Selv om fristen går ut på onsdag var tidsfristen for å ha en avtale klappet og klar mandag. Årsaken skyldes at Kongressens budsjettkommité trenger tid til å evaluere et eventuelt forslag.

Komiteen som hadde fått i oppgave å finne kutt og inntektsøkninger på minst 1.200 milliarder dollar over de ti neste årene består av seks folkevalgte fra hvert av de to store partiene.

Komiteen ble opprettet etter at politikerne i sommer knapt klarte å bli enige om at landet skulle låne mer penger til å betale sine løpende forpliktelser.

Som en direkte konsekvens av at troppen på 12 ikke har blitt enige blir det gjennomført automtiske føderale kutt på 1.200 milliarder dollar fra 2013, hvor halvparten vil bli foretatt i forsvaret. Obama uttalte kort tid etter at han vil legge ned veto mot alle forslag som vil oppheve de automatiske kuttene.

Dette kommer i tillegg til vedtatte kutt på 900 milliarder dollar og estimerte innsparinger på 1.000 milliarder dollar, ved at krigene i Irak og Afghanistan tar slutt.

Kranglet seg til kutt
Før sommeren var det en enorm uenighet knyttet til hevingen av gjeldstaket.

For å hindre at statsgjelden eksploderer, uten at det er demokratisk forankret, vedtok amerikanerne i 1917 en lov om et offentlig gjeldstak. Denne innebærerer at de folkevalgte enten må øke taket eller balansere budsjettet når det vedtatte taket blir nådd. De ble enige i siste liten og hindret at USA ikke misligholdt gjelden for første gang i historien.

Uenighetene var så store at ratingbyrået Standard & Poor's svarte med å nedjustere USA med et hakk, fra toppnoteringen AAA til AA+. Dette var første gang at USA mistet topp-plasseringen siden landet fikk den tildelt i 1917.

Verdier for over 7.500 milliarder dollar «tapt» på verdens aksjemarkeder i uken som fulgte.

Spår nye store børsfall
Som en følge av at «superkomiteen» ikke klarte å inngå en avtale frykter investorer og analytikere at ratingbyråene kan komme til å kutte USA ytterligere.

- Amerikanske kredittratingselskaper har uttalt at fravær av en avtale i superkomiteen i seg selv ikke trenger å føre til en nedgradering av amerikansk kredittverdighet, men at en oppheving av de automatiske kuttene vil kunne føre til nettopp dette, skriver seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets morgenrapport.

I tillegg er det anslått at dette kan føre til kraftige fall i aksjemarkedene, dollarfall og at renten på amerikanske statsobligasjoner vil stige. For er det noe investorer med tynnslitte nerver ikke trenger nå er det politikere som leverer mindre enn de ønsker.

- Mislykkes det å inngå en avtale på minimum av innsparingene vil det sette Kongressen i et dårlig lys og S&P 500 kan falle med ti prosent til 1.100 poeng. Det brede spekteret av mulige utfall fra både superkommite-prosessen og den ustabile politiske økonomien i Europa fører til at vårt syn er at investorene bør anta det verste, mens de håper på det beste, sier David Kostin, Goldman Sachs aksjestrateg, ifølge CNBC.

Mandag falt børsene på Wall Street markant blant annet på lave forventninger om at det ville bli inngått noen avtale.

Dow Jones stupte med 2,11 prosent til 11.547 poeng, S&P 500 falt med 1,86 prosent til 1.192 poeng og Nasdaq falt med 1,92 prosent til 2.523 poeng.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Politisk bonanza
Uenigheten er siste bevis på dysfunksjonaliteten mellom de to store partiene i USA.

Etter et år med krangling har de ikke klart å komme opp med planer som vil endrer landets finansielle situasjon. Med en gjeld som nylig har passert 15.000 milliarder dollar og enorme fremtidige forpliktelser mener mange at det er ekstremt viktig at USA begynner å få kontroll på pengebruken.

Nå ventes det at politikerne ikke vil fokusere på problemene knyttet til USAs enorme gjeld og fremtidige forpliktelser før i 2013, da det nå vil komme automatiske kutt og at fokuset blir snudd mot neste års presidentvalg.

Politisk sett kan mangelen på samhandling gi ammunisjon begge veier.

For republikanerne vil en svak økonomi være et godt utgangspunkt for å vise at Barack Obama ikke er rett mann til å rydde opp i landets problemer, mens det er ventet at Obama kan bruke utfallet som «bevis» på at republikanerne bare trenerer og hindrer politiske prosesser.

Vingeklippet president
I lang tid har oppslutningen om Obama vært svak i befolkningen. Ingen president har tidligere fått fornyet vervet av de som har hatt mindre eller like lite tillit høsten før et valgår, som det han har hatt.

Om Obama skal bli gjenvalgt til neste år, uten å måtte slå historikken, må han dermed få et kraftig tillitsløft hos velgerne. Men det kan vise seg vanskelig da presidenten fremstår som delvis vingeklippet.

I dag har republikanerne overtaket i Representantenes hus, som sammen med Senatet utgjør Kongressen.

I Senatet har imidlertid Obamas demokratiske parti overtaket med 53 senatorer mot republikanernes 47. Men selv om demokratene har flertall er det så knapt at det medfører et annet problem. For i henhold til Senatets regelverk kreves det 60 stemmer for å overkjøre en såkalt «filibuster-taktikk».

Dette var opprinnelig en uthalingstaktikk som gikk ut på at en eller flere senatorer holdt endeløse innlegg.

Men etterhvert har det utviklet seg til en praksis hvor man ikke trenger å holde slike innlegg, man bare varsler at man vil bruke filibuster-muligheten. Dette har dermed gjort det nødvendig med 60 stemmer for å få viktige saker gjennom.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere