NA24.no


En glad gresk statsminister Alexis Tsipras.
En glad gresk statsminister Alexis Tsipras. Foto: Yiannis Kourtoglou (Reuters / NTB Scanpix)

Ny lånepakke gir Hellas pusterom

Sist oppdatert:
Hellas og kreditorene er enige om nye milliardlån for å holde den greske økonomien flytende. Men eksperter er overbevist om at problemene ikke er løst.

Etter 22 timers forhandlinger ble Hellas enig med långiverne om hvilke reformer landet må gjennomføre for å få utbetalt lånepakken på 86 milliarder euro, snaut 780 milliarder kroner, over tre år.

Men ledende økonomer tror ikke krisen i Hellas er over.

– Siste ord er ikke sagt, men dette vil kunne roe situasjonen på litt kort sikt, sier professor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo til NTB.

– Dette er en midlertidig pustepause. Det kommer til å blusse opp en situasjon igjen utover høsten. Inntil videre humper det fremover, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til DN.

Gir tillit

Det er Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og eurolandenes krisefond ESM som har forhandlet med Hellas. Avtalen skulle tirsdag oversendes den greske nasjonalforsamlingen, som skal stemme over den torsdag.

Mehlum understreker at avtalen er viktig fordi den gir en viss, langsiktig avklaring av den økonomiske situasjonen.

– Det gjør at tilliten til spesielt bankvesenet kan komme seg litt igjen. Så lenge det er et snev av usikkerhet om bankene vil overleve eller ikke, vil enhver fornuftig person ta ut pengene sine, sier han.

Men Hellas er fanget i en gjeldsspiral og har i dag en gjeld på 175 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det store spørsmålet er om landet vil klare å få en kraftig nok økonomisk vekst til både å kunne betjene gjelden og samtidig stå igjen med BNP-overskudd. I motsatt fall vil landet bare pådra seg mer gjeld.

Fakta: Den økonomiske krisen i Hellas

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Hellas har siden 2010 fått kriselån fra EU, Det internationale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) for å unngå konkurs. Lånene ble fulgt av krav om nedskjæringer og reformer.

* Hellas hadde i alt fått rundt 264 milliarder euro i kriselån.

* I januar vant venstrepartiet Syriza valget i Hellas med løfter om å reforhandle disse kravene og få på plass en avtale med EU om å slette gjeld.

* Hellas og EU ble ikke enige om en avtale om å forlenge låneprogrammet før det utløp 1. juli.

* Samtidig misligholdt Hellas et låneavdrag til IMF. Bankene ble holdt stengt fram til 20. juli, og børsen fram til mandag 3. august.

* Statsminister Aleksis Tsipras tok initiativ til en folkeavstemning der han ba folket forkaste kreditorenes siste utkast til låneavtale. Avstemningen ble holdt søndag 5. juli, og drøyt 61 prosent stemte nei til avtalen.

* Etter nye forhandlinger gikk regjeringen likevel med på kravene, som ble vedtatt av den greske nasjonalforsamlingen 15. juli, til tross for at en rekke medlemmer av hans eget parti stemte mot.

* Hellas forhandler nå med EU og IMF om en ny lånepakke på inntil 86 milliarder euro. Partene ble natt til tirsdag enige om budsjettmål for Hellas for de kommende årene.

– Må slette gjeld

Hov peker på at Hellas sitter fast i en gjeldssituasjon som er vanskelig å komme ut av og sier spørsmålet er hva som skjer med gjeldsgraden og veksten fremover.

– De beregningene som IMF har gjort om en gradvis nedgang i gjeldsgraden fremover, ser aldeles urealistiske ut, sier han.

Mehlum mener det på sikt må komme gjeldslettelser.

– Når det kommer, blir spennende å se. Det ligger ikke i kortene nå, sier han.

Tirsdagens avtale legger opp til et BNP-underskudd på 0,25 prosent i år og et overskudd på 0,5 prosent alt neste år. Men i disse tallene er ikke inkludert nedbetaling av gjeld, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I 2017 er målet 1,75 prosent BNP-vekst, som etter planen skal dobles til 3,5 prosent i 2018. Også i disse tallene er gjelden holdt utenfor.

Gresk pensjon

Mehlum sier det med dramatiske utgiftskutt ikke er umulig å gjennomføre det løpet som er lagt. Men det kan få katastrofale følger for økonomien og dessuten dramatiske politiske konsekvenser, advarer han.

I sommer sa Hellas ja til en rekke omfattende reformer. Det innebærer blant annet et nytt momssystem og at landet skal hente inn større skatteinntekter.

I tillegg måtte det endringer til for landets gunstige pensjonssystem, som har gitt noen grupper arbeidstakere rett til å ta ut pensjon langt tidligere enn det som er vanlig i andre EU-land.

Partene i arbeidslivet har også måttet gi, ved å akseptere en modernisering av de kollektive lønnsforhandlingene og innføring av en streikelovgivning i tråd med EUs regelverk.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere