NA24.no

Birger Myhr.
Birger Myhr. Foto: Privat.

Ny lov kan ramme alle nordmenn

Sist oppdatert:
- Jeg tror de færreste er klar over hva dette faktisk innebærer.

På mandag overleverer Banklovkommisjonen siste del (del III) av sin utredning om pensjonslovene. Pensjonslovene definerer rammebetingelsene for hvordan bedriftene kan utforme sine tjenestepensjoner.

Når nå pensjonslovene endres for å bli tilpasset prinsippene i pensjonsreformen, innebærer dette i praksis at alle bedrifter i privat sektor må tilpasse sine tjenestepensjonsordninger til det nye regelverket. Det betyr i praksis at alle ansatte i privat sektor nå får nye pensjonsordninger.

- Jeg tror de færreste er klar over hva dette faktisk innebærer i praksis, verken for bedriftene selv eller for deres ansatte, sier Birger Myhr hos Pensjonseksperten til Nettavisen NA24.

Men det kan til slutt ende opp med å også gjelde absolutt alle.

- I utgangspunktet gjelder disse nye pensjonslovene for bedrifter i privat sektor, men mye tyder på at den nye hybride pensjonsordningen også vil danne basis for en fremtidig pensjonsordning i offentlig sektor. Slik sett vil disse endringen gjelde for absolutt alle yrkesaktive i Norge, sier Birger Myhr.

Alle bedrifter blir berørt av endringene:
* Ytelsesbaserte tjenestepensjoner forsvinner
* Maksimumsgrensene i innskuddsbaserte pensjonsordninger økes
* En ny hybrid tjenestepensjon innføres
* Minimumsordningen (OTP) modifiseres
* Endringer i frivillig tjenestepensjon for næringsdrivende
* Uførepensjon endres

Og det får konsekvenser for landets bedrifter.

- Pensjon utgjør en stor kostnad for bedriftene, i mange tilfeller 10 prosent eller mer av de samlede lønnskostnadene. Når pensjonslovene nå endres, vil de gi til dels svært store konsekvenser for bedriftenes fremtidige kostnader og hvilke samlede pensjoner de ansatte kan imøtese. Det er derfor viktig at bedriftsledelsen forstår konsekvensene av endringene. Like viktig er det imidlertid at de ansatte og tillitsvalgte får en god forståelse for hva endringene innebærer for dem, sier Myhr.

Han peker på at disse nå kan komme til å endre sine ordninger.

- Mange bedrifter har utformet sine tjenestepensjoner basert på de «gratis» rådene de får fra leverandører og meglere. Tjenestepensjonene bør utformes slik at de gir de ansatte en best mulig alderspensjon og eventuelt økonomisk trygghet ved uførhet innenfor en akseptabel kostnadsramme for bedriften. I mange tilfelle ser vi imidlertid at bedriften har valgt pensjonsordninger som primært ivaretar leverandørenes og meglernes behov. Denne reformen vil for slike bedrifter være en god anledning til å utforme sine pensjonsordninger på nytt.

- En spesiell utfordring er at valgfriheten synes å bli større enn i nåværende ordninger. Dette medfører at det innenfor en akseptabel kostnadsramme kan bli avveiing mellom ulike hensyn og interesser, for eksempel unge mot eldre, høyinntektsgrupper mot lavinntektsgrupper, sparing til alderspensjon mot forsikring for uførhet et cetera.

- Stor spenning
Myhr sier at det er betydelig spenning forbundet med forslaget som presenteres, blant annet:

* Vil ytelsesbaserte tjenestepensjoner bli «tvangsavviklet» fra 2014, eller vil selskaper ha mulighet til å lukke eksisterende ordninger for sine eldste ansatte?
* For aktive medlemmer i ytelsesordninger: Hvordan overføres opptjeningen eventuelt til en hybrid ordning, og hvilke spesialregler vil eventuelt gjelde for ansatte som kommer fra en ytelsesbasert ordning?
* Hvilke spesielle regler vil eventuelt gjelde for bedrifter som allerede har omdannet til innskuddsbaserte ordninger og hvor deler av arbeidsstokken er blitt igjen i ytelsesordninger («parallelle ordninger»)?
* Det forventes at maksimale innskuddsgrenser i innskuddsordninger vil bli økt (fra 5%/8%) og at knekkpunktet mellom høy og lav sats vil bli forskjøvet (fra 6%). Detaljene her vil få betydning for hundretusener av arbeidstakere. Vil nye og høyere innskuddssatser bli innfaset gradvis i takt med nye opptjeningsregler i folketrygden (årskullene 1954 til 1962)?
* I hvilken grad vil minimumskravene til tjenestepensjon (OTP) bli endret?
* De opprinnelige hybridmodellene la til grunn «kjønnsnøytrale tariffer». Dette innebærer at leverandørene blir pålagt å sette lik pris på produkter som åpenbart har ulik kostnad. Forslaget var lite gjennomtenkt. I tillegg til å være kostnadsdrivende, vil det ha betydelige konkurransevridende effekter. Er prinsippet om kjønnsnøytrale tariffer opprettholdt?
* Hybridmodellene beskriver en minimumsgaranti på avkastning og et eierskap til meravkastning som åpenbart vil bidra til at pensjonsmidlene vil bli forvaltet med lav avkastning over tid. Derfor vil ordningen bli langt mindre attraktiv for bedriftene (og deres ansatte) enn den med enkle grep kunne vært. Er det gjort endringer her?
* Vil tilpasningene til nye uføreytelser i folketrygden også være hensyntatt i denne omgang?

Det forventes også at endringene skal innføres kjapt, noe som gjør at næringslivet må kaste seg rundt.

- Dersom endringene skal gjelde fra 2014 er det bare «tida og veien» for bedriftene til å tilpasse seg det nye regelverket, sier Myhr.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere