RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

BYGD OPP FRA GRUNNEN: Olav Thon har gått fra å være en bondesønn i Hallingdal til en av Norges rikeste menn.
BYGD OPP FRA GRUNNEN: Olav Thon har gått fra å være en bondesønn i Hallingdal til en av Norges rikeste menn. Foto: Tommy H.S. Brakstad

Olav Thon: Derfor har han hatt både kone og kjæreste i over tretti år

Sist oppdatert:
Olav Thon (93) har i over tretti år vært sammen med Sissel (76) uten å ta ut skilsmisse med kona Inger-Johanne (98). Nå forteller han hvorfor.

Telefonen ringer på kontoret til Olav Thon. En amerikaner i den andre enden sier han er Bill Gates. Han vil snakke med kjøpesenterkongen. 

Thon får beskjeden om at Gates er på tråden, men tror først det er tull. Thon svarer likevel, og det viser seg at det faktisk er Microsoft-gründeren, verdens rikeste mann. 

Bill Gates har i 2010 opprettet «The Giving Pledge», en rikmannsklubb der han forplikter seg til å gi bort halvparten av formuen sin. Klubben har 168 medlemmer og ble opprettet i 2010. Kjell Inge Røkke er blant de nyeste medlemmene i klubben. 

- Gates lurte på om vi skulle gjøre noe av det sammen, sier Thon til Nettavisen, rundt tre år etter telefonsamtalen med verdens rikeste mann.

- Hva svarte du?

- Jeg valgte å si nei, sier han.

Største av sitt slag

Da Gates ringte, hadde Thon akkurat opprettet sin egen stiftelse, Olav Thon Stiftelsen. Den er Norges største i sitt slag med en kapital på rundt 25 milliarder kroner.

Formålet med den er å støtte matematisk-naturvitenskapelig forskning, medisin, undervisning og andre allmennyttige tiltak. Samtidig skal stiftelsen drive Olav Thons livsverk videre etter hans død.

Les også: Olav Thon deler ut millioner

- Med all mulig respekt for det Gates har gjort, som arbeidet med vaksiner for innbyggerne i Afrika, gjør Thon-stiftelsen det jeg synes er hyggeligst. Jeg ønsker å støtte forskning og vil dessuten gi støtten min i de nære områder, ikke langt unna, sier Thon.

- Så du ga Gates blankt avslag?

- Ja, jeg gjorde visst det.

Les også: Olav Thon (90) gir bort formuen

Vil feire 100-årsdag

Bondesønnen fra Ål har bygd seg opp til å være en av norgeshistoriens rikeste personer. Men også rikdommen har begrensninger.

Thon vet at det er begrenset hvor mye man kan spise og drikke, man kan ikke sove på 12 madrasser samtidig, og når man til slutt forlater jorden, spiller det ingen rolle hvor mange penger som står på kontoen.

- Det er veldig spennende å bygge opp en bedrift, men man får ikke noe med seg, sier Thon, som fyller 94 år i slutten av juni.

- Når man er yngre, så tenker man at dette varer evig, og at man aldri skal dø. Efterhvert som man nærmer seg hundre, så må man være realist, sier hallingdølen på konservativt riksmål.

- Man blir ikke 150 år gammel.

Liten feiring

Thon fyller år 29. juni. Ettersom det ikke er et rundt tall, akter eiendomskongen å la feiringen av hans 94. bursdag skje i relativ stillhet. Det blir bare en liten bløtkake og en markering på kontoret, der Thon fortsatt møter opp hver dag klokken sju. 

VAREMERKE: Den mest markante kjennetegnet til Thon er den rød lua. Historien bak ganske enkel. - Før hadde jeg en grå strikkelue, men den ble borte. Jeg måtte finne noe å ha på hodet, og det var tilfeldigvis en rød lue. Siden er det blitt mitt varemerke, sier Thon.


- Men jeg har tenkt at det skal bli litt fest om seks år, sier Thon og ler.

På hundreårsdagen må kravene settes litt høyere. 

- Da blir det ikke bare bløtkake. Vi får vi ta hele menyen, sier eiendomskongen.

Oppegående

Selv om Thon allerede er 14 år eldre enn den gjennomsnittlige levealderen til norske menn, er milliardæren uforskammet oppegående.

Thons venn, professor Arne Næss, som selv levde til han ble 96 år gammel, fortalte Thon en gang at «Du må huske på det, Olav, at efter at man passerer nitti, så begynner det å røyne på».

Men selv mener Thon at alderen egentlig ikke tynger så fryktelig mye.

- Jeg har ventet på at det skal røyne på, men jeg har ikke merket så veldig mye til det. Men jeg går ikke så mye på ski som før. Det blir ikke så mange store bakker, men med unntak av noen kneoperasjoner, er helsa bra. Det må jeg si, sier han.

Føler seg ung og sprek

Thon holder seg fortsatt aktiv, selv om han ikke arbeider 15 timer i døgnet, slik han gjorde før. Noen pensjonstilværelse er det ikke snakk om for 93-åringen.

Les også: Slik er Thons gigantplaner i Oslo sentrum

- Jeg føler meg veldig ung og sprek. Mentalt så er jeg helt med. Jeg er som en femtiåring i toppen, ja, det vil jeg si.

Thon trekker frem to ting som har bidratt til at han er blitt så gammel. For det første ble de aller fleste i Thons familie veldig gamle. Faren Sevat levde til han var 93 år gammel, moren Margit til hun var 92.

- Alle i min familie har blitt i nærheten av hundre år gamle. Noen har til og med kommet litt over. Det ser ut som jeg har gode gener, sier Thon.

En annen grunn kan være kostholdet. Thon spiser nemlig nesten aldri kjøtt.

- Jeg er ikke fanatisk, men jeg spiser kjøtt knapt nok en gang i måneden, sier han.

PESSIMISTISK FOR REGJERINGEN: Olav Thon tror ikke det blå regjeringen blir gjenvalgt til høsten.


- Hvis jeg er i middag og de serverer en biff, så sier jeg ikke nei, men jeg spiser potetene og grønnsakene og lar kanskje halve biffen blir værende igjen. Jeg spiser fisk i stedet, sier han.

Har både kone og kjæreste 

Mens selv om Thons egen helse har vært utmerket, har han også opplevd sykdom på veldig nært hold. Hans kone Inger-Johanne Thon (98) ble rammet av Alzheimer i relativt ung alder.

Selv om Thon de siste tretti årene har hatt tidligere tingrettsdommer Sissel Berdal Haga (76) som livsledsager, har han unnlatt å ta ut skilsmisse med Inger-Johanne.

LIVSLEDERSAGERE: Sissel Berdal Haga og Olav Thon har vært sammen i 30 år.

- Det er veldig mange år siden at Inger-Johanne ble borte. Så kan man spørre seg, hvorfor ikke skille seg når man har en ny livsledsager? Men jeg tenkte at når man er så voksen og ikke skal lage en stor barneflokk, så er ikke det nødvendig. Hvorfor ikke la det gå stille og rolig for seg og samtidig ta vare på den som er så uheldig at de er rammet av en alvorlig sykdom? spør Thon.

Sykdom har også bidratt til at Thon har bevilget mye støtte til forskning på demens og Alzheimer, som er en av Thon-stiftelsens prioriteter. Så sent som i mars ble det kjent av Thon bevilger 30 millioner til formålet.

Les også: Olav Thon blar opp milliarder

- Jeg har i den forbindelse vært mye på pleiehjem og eldrehjem. Der ser man hvor mange som rent fysisk ikke er så dårlig stilt, men er helt hinsides fordi de er demente, sier Thon.

Ingen arvinger

Ekteskapet med Inger-Johanne ble barnløst. Thon sier han egentlig ikke synes det er så trist at han ikke fikk noen direkte etterkommere.

- Det er mange som har spurt meg om jeg ikke skulle ønske jeg hadde barn selv, men for meg går det fint. Jeg har en interessant hverdag og attpåtil har tid til ting som å gå i naturen. Slik sett er det ikke dumt å ikke ha barn, sier Thon.

Thon har dermed heller ingen direkte arvinger. Selv om mesteparten av midlene hans er overført til stiftelsen, er det fortsatt noe igjen. 

- Jeg er ikke helt blakk, men stiftelsen har alt det vesentlige. Jeg har noen eiendommer i Hallingdal blant annet, sier han. 

- Hvem skal arve det, da?

- Jeg vet ikke, men man kunne tenke seg å starte en ny stiftelse. Jeg har såpass midler at hvis et formål utpeker seg, så er det ikke umulig. Jeg mener at det å arve er en ulykke. Det er ødeleggende, sier Thon.

Les også: Olav Thon: - Den største ulykken i livet er å arve mye penger

Han husker selv da han kom til Oslo på 40-tallet, helt uten forbindelser og penger, og bygde seg opp.

- Det var krevende, men også kanskje den mest interessante tiden i livet mitt. Jeg måtte legge meg i selen for å få ting til. Det er bedre enn å arve, sier han.

Les også: Norges rikeste: Thon raser til 124. plass

Solgte to reveskinn

Det er langt fra åpenbart at en bondesønn fra Ål skal bli eiendomskonge i Oslo. Samtidig er det mange gode forretningsfolk i slekten til Thon, og hans forfedre på morssiden drev blant annet fehandel. Selv ville han imidlertid ikke bli forretningsmann.

- Jeg skulle studere medisin, det var helt klart. Jeg drev og bandasjerte på de merkeligste steder da jeg var ung, minnes Thon.

Men så kom krigen. Det fantes ikke gymnas i Ål, og da krigen brøt ut, ble Thon bedt om å la utdanningen vente.

- Storebroren min, som var ni år eldre og drev gården, hadde ikke bruk for meg. I stedet fikk jeg noen revepelser av min far, som jeg solgte i Oslo, og så at dette var en måte å tjene penger på, sier Thon.

I løpet av 40-tallet bygde Thon seg opp som pelseksportør, mens han gradvis bygde seg opp på eiendomsmarkedet i etterkrigstiden. Etter hvert ble han også en pioner innen felt som kjøpesenter og hoteller i Norge.

Hans beste deal

Hans beste deal gjorde han, ifølge seg selv, da Strømmen Staal gikk konkurs i 1977. Hallene i tettstedet utenfor Oslo sto tomme og hundrevis av arbeidsplasser forsvant. 

I YNGRE DAGER: Olav Thon har vært viktig for utviklingen av Norge, med sine bygårder, hoteller og kjøpesentre. Her som 47-åring i 1970. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix


Kreditkassen, som var panthaver, visste ikke sin arme råd. Banksjefen ringe Thon og spurte om han var interessert i bygget.

Thon dro opp, så de forferdelige hallene; de forlatte bygningene med knuste vinduer og opprustede bjelker. Likevel besluttet han å slå til.

Åtte år senere åpnet Strømmen storsenter i de gamle lokalene til Strømmen Staal. I dag er senteret Norges neste største i omsetning etter Sandvika Storsenter, som også eies av Thon.

- Med Strømmen måtte vi starte helt fra «scratch». Kjøpesenter var også noe nytt da, sier Thon.

Han viser til at rundt 2000 mennesker jobber på senteret i dag.

- Serviceyrker har blitt veldig viktig, ikke minst for å skape arbeidsplasser til folk. Jeg har stor respekt for industri, men sammenliknet med serviceyrker, som butikkansatte, skaper ikke industrien så mange jobber. I fremtiden blir det enda verre, da bli det mest roboter i industrien, sier Thon.

Les også: Olav Thon kjøper enda et shoppingsenter i Sverige

Betalte 3,6 milliarder i skatt

Ved siden av å ha skapt mange jobber, har Olav Thon også i lang tid vært blant Norges aller største skattytere. 

I 2012 fikk han revisjonsfirmaet BDO til å sette opp en oversikt over de samlede skatter som var blitt innbetalt fra Thon personlig og fra hans selskaper.

Gjennomgangen viste at mellom 1998 til 2012 betalte Thon og hans firma 3,6 milliarder kroner i skatt. Det tilsvarer 257 millioner kroner i året.

- Det er ganske mye, sier Thon.

- Hva tenkte du da du så det?

- Jeg tenkte at dette er ganske pussig, spesielt siden det er så mange som har viet sitt liv til å hindre at det er forskjeller mellom folk. De vil ikke at folk skal være rike, til tross for alt de rike bidrar med i form av arbeidsplasser og skatteinntekter, sier Thon.

Les også: Langer ut mot Thon, Hagen og Røkke

Han mener kampen mot ulikhet er blitt «en politisk kjepphest». 

FRILUFTSMANN: Olav Thon trives godt ute i det fri og har gått på ski helt siden han var liten. - Erling Kagge sier at jeg er den i Norge som har gått lengst på ski, sier Thon i dag. 


- Sågar de borgerlige partiene inkludert Høyre og Frp beholder formuesskatt, selv om det er særskatt på norske næringsfolk som utenlandske eiere slipper unna, sier han.

Spår nederlag for regjeringen

Thon, som tidligere har sagt at han stemmer Frp for å få Høyre til å føre Høyre-politikk, er lite optimistisk på vegne av den sittende regjeringen i høstens valg.

Les også: Eiendomskongen omfavner Frp

Når han får spørsmål om hva han tror om stortingsvalget, puster han oppgitt ut før han svarer.

- Jeg vil tro det ligger an til et regjeringsskifte. Det skyldes i vesentlig grad at sentrumspartiene KrF og Venstre har gjort det så vanskelig for regjeringen at de ikke har klart å føre ordentlig Høyre/Frp-politikk. Grunnstammen av velgerne til regjeringspartiene skjønner ikke helt hva som er forskjellen på denne regjeringen og en rødgrønn regjering. Derfor tror jeg mange spesielt Høyre-velgerne vil gå over til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier han.

Tror på liv etter døden

En strålende helse gitt alderen til tross, selv ikke Thon kan leve evig. En gang må også han dø.

- Det er rart, sier Thon, jeg har vært ute for mange rare hendelser. Jeg har vært ute for snøras og andre ting som absolutt ville vært fatalt, blant annet når jeg har gått mye på fjellet alene. Men alltid har det gått bra, sier han og tar en liten pause.

- Det høres nesten litt rart ut, men jeg vil tro at grunnen til at jeg ikke døde i noen av disse tilfellene var rett og slett at min tid ikke var kommet. Man skulle neste tro det er en mening med alt dette, sier Thon.

- Tror du på et liv etter døden?

- Ja, i en eller annen form så gjør jeg det. Jeg synes i hvert fall det er ganske arrogant og meningsløst å avvise tanken om et liv etter døden, slik noen gjør. Samtidig må man spørre seg om det ikke vil bli fryktelig mange mennesker i himmelen, når man ser hvordan befolkningen har vokst, sier Thon.

Men Thon har ikke planer om å gi seg ennå. Han jobber fortsatt 10-12 timer hver dag og skal bli i hvert fall hundre år gammel.

VIL BLI HUNDRE: Olav Thon satser på å bli minst hundre år gammel. 

- Det bør jeg klare, sier Thon, og forteller en historie.

En mann faller ut av en skyskraper på 93 etasjer. Etter å ha falt nitti etasje, roper en annen mann ut vinduet: « Hvordan går dette, da»? Den fallende mannen, som er kun meter fra sin sikre død, svarer: «Hittil har det gått bra».

- Det får jeg også si, sier den snart 94 år gamle Thon med et smil om munnen.

- Hittil har det gått bra.

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere