NA24.no

Oscar-kandidat provoserer ennå

Sist oppdatert:
1. juledag 1914 steg tyskere, skotter og franskmenn opp av skyttergravene og feiret jul. Filmskaper Christian Carion opplever fremdeles at det militære har et ambivalent forhold til hendelsen.

(SIDE2:) Julaften 1914 skjedde noe som deler av de militære makter har hatt problemer med siden. Flere steder langs frontlinjen steg soldatene opp av skyttergravene, lagde en ad hoc-våpenhvile og feiret jul sammen - alliert og fiende - i Ingemannsland.

De sang sine sanger, spilte kort, delte på sine knappe rasjoner og hentet sine døde. Da kvelden var over kløv de igjen ned i hver sine skyttergraver med geværene klare.

Da de militære myndigheter på alle sider fikk vite om julefeiringen, ble bataljonene omplassert og sendt til verre skyttergraver.

Forurenset
- De kalte skyttergravene «forurenset», de brukte ord som smittet - som om det å ønske seg fred og vennskap var en sykdom, sier filmregissør Christian Carion.

Carion kom over beretningen om Julevåpenhvilen i en bok om første verdenskrig. Han er selv oppvokst på det franske bondelandet, blant graver for britiske soldater fra første verdenskrig, og ble svært overrasket da han fant en enslig side om denne svært spesielle hendelsen.

- Jeg oppsøkte historikeren som hadde skrevet boken, og sammen reiste vi til arkivene i London, Berlin og Paris. Der fant jeg dagbøker, rapporter og enkelte brev, sier han.

I Frankrike har 1,6 millioner allerede sett filmen siden premieren i november, og mandag kunne Carion innkassere en Golden Globe-nominasjon for filmen. Det pleier å være en svært god indikasjon på Oscar.

En glemt begivenhet
Selv har Carion reist gjennom 20 land og snakket om filmen.

- Jeg trodde først at dette ville være en britisk, tysk og fransk film, men jeg møtte en gang en israelsk journalist som var så rørt at han nesten ikke klarte å snakke. En japansk produsent ringte oss og ville være medfinansiør på filmen. - Vi forstår ikke deres grunner for krig, men vi forstår hva det er å ta en fiende i hånden, sa han - smiler Carion.

Våpenhvilen 25. desember 1914 har aldri vært noen hemmlighet, men Carion opplever at den ble glemt. Når filmen nå er klar for kino, opplever han at familier kommer til ham med gamle brev som de har gjemt på fra skyttergravene og at de snakker om den.

Det gjør også de militære.

Fikk nei i Frankrike
- Jeg ville gjerne filme denne historien i Frankrike, men det eneste stedet som passet og var passe goldt var et militært område. Der sa stabsjefen ja, men generalen nei. Han ville ikke at hans navn skulle knyttes til «opprørere». Jeg ble ekstremt provosert, sier Carion til Side2.

Men den britiske hæren sa ja, de vil gjerne vise filmen til sine soldater når den er ute - men først skal den på kino.

Carion er glad for at filmen hans er Golden Globe-nominert fordi det betyr at mange flere vil se den.

Golden Globe
- Men champagne kan jeg drikke når som helst, sier han. Mest glad er han for at filmen faktisk både har skotske, franske og tyske skuespillere. Her finner vi for eksempel «Goodbye Lenin»s Daniel Brühl som ung, tysk offiser, mens Gary Lewis fra «Billy Elliot» er skotsk prest.

Han er stolt over at filmen er på tre språk, og han er stolt over at landene har bidratt med penger uten at filmen har blitt en «europudding».

De fleste som kom til skyttergravene kom ikke tilbake. Men Carions film er ikke så full av synlig død.

- Det er ikke nødvendig å vise det. Det som med de soldatene, som med alle oss. Om det er noe vi ønsker å huske, så gjør vi det. Og jeg håper at folk vil huske det som skjedde etter å ha sett denne filmen, sier Carion.

Vil skape monument
Selv er han blitt så engasjert at han har begynt å samle inn penger til et monument over soldatene som feiret jul over fiendeskapet.

- Det vil bli det første monumentet som feirer at man valgte freden og vennskapet fremfor hatet midt i en krigstid, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere